Lære barn å forstå to språk?

[AnonymBruker]

Jeg har 1 tantebarn som bor i Sverige. Han er nå 6 år og skolegutt smart og oppvakt. Alle andre i familien snakker bare svensk med han, til tross for at han forstår norsk veldig godt! Det er kun jeg som snakker norsk hele tiden til han. Da han var mindre modifiserte jeg ordene så han lettere kunne forstå og det var aldri noe problem. Det høres bare rart og dumt ut når de er på besøk her i Norge, for alle snakker gebrokken tilgjort svensk til en smart 6.åring, og jeg føler alt blir så rart. Barnets mor er norsk men snakker kun svensk til han hun også.

Jeg synes tantebarnet mitt bør lære seg at hun også har en norsk familie, og lære seg å forstå oss og bli vant til å høre oss snakke vårt eget språk. Blir det ikke helt feil å late som man snakker svensk når barnet er hele 6 år og sikkert synes det høres rart ut? Små barn lærer jo språk mye bedre enn voksne også, da de ikke er ferdig utviklet i språksenteret i hjernen enda.

Er det rart av meg å være litt frustrert? Bør ikke et barn med norsk og svensk familie lære å forstå begge språk?

Anonymous poster hash: 0d5cb...fad

[AnonymBruker]

Var jeg deg ville jeg fortsatt med det du gjør, men uten å ytre noen meninger til de andre i familien som har valgt en annen strategi. Det blir det trolig bare dårlig stemning av. Det kan fort virke som personlig kritikk av de andre. Hvis barnet åpenbart forstår, er det jo ingen ting i veien for å snakke helt norsk til ham, og skulle han viste tegn til at det er enkelte ord han ikke får med seg kan du jo moderere akkurat disse.

Jeg synes også det er dumt at de andre norske i familien din ikke har valgt å snakke norsk til barnet, for barn kan lett skille mellom språk så lenge brukerne er konsekvente. Jeg har selv flere i min familie som er gift med personer fra et andre land, og de har alltid snakket med barna på sine egne morsmål. Barna har blitt tospråklige så lett som bare det, og så lenge mor snakker sitt språk med barnet, og far snakker sitt, er det lett for barna å skille språkene. Det er hvis de begynner å blande at barna kan bli forvirret.

Anonymous poster hash: bc651...b5d

[Nefarian]

Jo, det synes jeg så absolutt. Jeg kjenner veldig mange familier med foreldre fra forskjellige land, og det er trist å se når begge foreldrene "velger" språket barnet vokser opp i.

Nå vil det sannsynligvis ikke bli et stort problem for ditt tantabarn siden norsk og svensk er så likt, men jeg tenker det er merkelig at barnats mor ikke ønsker å snakke norsk til sønnen sin.

Har hun bodd i Sverige veldig lenge? Kanskje hun har stått veldig på får å bli så svenskspråkelig som mulig både i arbeidslivet og på privaten. Da er det nok dette hun ønsker. Men synes virkelig at det er litt trist... Gutten har jo besteforeldre, familie og røtter i Norge, så det burde i hvertfall være naturlig å la han høre norsk hver dag, selv om han ikke kommer til å snakke det selv....

[AnonymBruker]

Det er helt unødvendig å snakke svensk med ham. Norsk og svensk er som to dialekter av samme språk.

Hva man bør er veldig individuelt. Jeg kjenner flere blandingspar hvor barna ikke snakker morsmålet til den ene av foreldrene rett og slett fordi de ellers må forholde seg til to andre språk, for eksempel engelsk på skolen og spansk fordi det er språket som snakkes i landet. Hvis foreldrene snakker fransk seg i mellom fordi det er morsmålet til den ene, blir det for mye med enda et språk i tillegg. Jeg vet riktignok om barn som er femspråklige, men det skjer mye oftere at det foreldrespråket som er lengst vekk fra hverdagen ofte læres dårligere.

Men med nevøen din er det ikke noe problem.

Anonymous poster hash: a8c83...373

[AnonymBruker]

Jeg bor i Sverige, både meg og min mann er norske. Vi har en datter på 4 år. Hun snakker svensk, men vi snakker norsk til henne begge to. Ser virkelig ikke problemet.... Hun vil nok begynne å snakke mer norsk også etterhvert som hun blir eldre.

Anonymous poster hash: e4baf...535

[AnonymBruker]

Kjenner ei jente på 7 som har svenske foreldre, de snakker svensk men hun norsk, siden de bor her i Norge. Men fortsett du å snakk norsk, han tar ikke skade av det

Anonymous poster hash: 89c4a...1f3

[AnonymBruker]

Norsk og svensk er så likt at det kommer av seg selv. Min bror er norsk, hans kone er italiensk og de bor i england. Min niese på tre år prater like godt engelsk som norsk og italiensk. Så tviler på at norsk og svensk blir et problem..

Anonymous poster hash: 63eaf...1ce

[AnonymBruker]

Bare tullete å snakke svensk til barnet

Selv har jeg norsk far og svensk mor, og var flere måneder i sverige med familie under sommern. Ingen av de som måtte legge om til norsk for meg.

Anonymous poster hash: 93ba0...cbd

[sajk]

Vi bor i sverige og er begge norske. Vi snaker norsk til barnet vårt. Hun er snart 3 og er akurat nå litt svorsk i barnehagen snakker hun svensk og hjemme norsk med litt svenske ord innimellom. Det går seg til. Det er også et dansk barn på dagis, og det er göy å se hvor bra Hun er på begge språk. Snakker svensk til personal også snur Hun seg til mamman og snakker dansk.

Så jeg er enig i det du gjör! Fordett å prat norsk du om barnet ikke Forstår alt så spör han vel bare hva du mente

[minister-mio]

Jeg er enig med deg, man trenger ikke snakke svensk til en norsksvensk seksåring som kan begge språk.

Det er ikke noe poeng i å "svenske" til norsken sin heller, de to språkene er jo ganske like.

[annebanane]

Snakk norsk. Det gjør iallefall jeg til mine søsken, selv om de vokser opp i Danmark. De snakker dansk, men har ingen problem med å forstå de mange ulike dialektversjonene av både norsk og dansk som oppstår i familien.

[AnonymBruker]

Fortsett å snakke norsk med ham! Og den norske foreldren burde også snakke norsk med ham, selv om den andre foreldren og alle andre rundt ham snakker svensk. Dette er bare et pluss for barnet, og de har kapasitet til dette.

Anonymous poster hash: 516e7...b3b

[AnonymBruker]

Takk for svar! Skal fortsette å snakke norsk med han, og til og med lære han noen norske sanger

Anonymous poster hash: 0d5cb...fad