Svigerforeldre som lever i egen boble?

[AnonymBruker]

Jeg har et helt greit forhold til mine svigerforeldre som er i femtiårene, men jeg føler de kun bryr seg om seg og sitt. Jeg har vært sammen med kjæresten min i over 10 år, vi er begge i slutten av 20-årene uten barn pga min høyere utdanning. Vi har det kjempebra og har bygd oss hus i nærheten av både hans og mine foreldre.

Svigermor og svigerfar virker å leve i sin egen boble. De er lite inkluderende med andre folk, lite sosiale, lite verdensvante med tanke på utdanning og det å klare seg selv (svigermor sov alene i huset deres for første gang ever i fjor, og lå på sofaen hele natten fordi hun var så redd), de ber oss aldri på mat eller kosekveld, og når vi først besøker dem er det lite oppvarting og lite innsats for å gjøre det til en hyggelig stund. Det virker som de ikke ser på oss som besøk de trenger å stelle i stand for. Det er aldri spørsmål om vi vil "ha noe å drikke", eller sette frem en skål med potetgull eller noe godt når vi kommer en fredagskveld. Dette synes jeg er rart, for de vet jo hvordan det "skal være" når de er hos andre og jeg får ofte skryt fra svigermor for min borddekking, interiør, at jeg "setter frem så mye godt" og bærer på dem mat og godteri når de er hos oss. De ser ut til å kose seg. Det er ofte mørkt,kaldt og lite innbydende når vi kommer hjem til dem, og det virker som det aldri passer(de har et stort og fint hus). Ok, det er deres hjem (jeg vet det). Svigerfar elsker å tulle og tøyse med meg og er ofte på grensa til ufin, men mister besinnelsen hvis jeg så mye som småspøker med han tilbake. VI blir aldri bedt på middag, selv om vi er flinke til å be dem hjem til oss. Vi blir ikke bedt på juleselskap heller, fordi de orker ikke stelle i stand noe som helst i jula (da har de fri). Min familie og jeg synes tradisjoner er viktige selv om man også skal kunne slappe av. Jeg prøver å alltid be dem til tross for at jeg selv ikke får noe ut av det, fordi jeg ønsker å gjøre min mann glad (han tar jo aldri initaivet selv til å be dem). Jeg ønsker å være et varmt og hyggelig hjem (noe svigers ofte sier at det er også). Dessuten synes jeg man SKAL møtes når man er i familie, og da får jeg heller være den som tar initiativet.

De sover hver kveld og låser døra, så på hverdager blir det for sent for oss å besøke dem. De drar ofte på besøk til andre i 21 - tiden på kvelden på en vanlig dag, og kan komme til oss kl 22 når vi er på vei til soverommet. Da sier de ofte "legge dere så tidlig da?". De sitter oppe til 01 og 02 og ser film (kanskje de ikke forstår hva de vil si å være yrkesaktiv og sliten hver kveld?). De tar aldri kontakt med oss, og spør meg aldri om hvordan jeg har det. Med andre ord; jeg føler ikke at de kan å dette med kommunikasjon og voksen oppførsel. Det er kun fokus på overfladiske tema, og svigermor gir aldri tilbakemelding til andre men snakker bare selv. Kjæresten min har ofte ikke snakket med dem på flere dager og han drar heller til min mor for å ta en kopp kaffe i helgene. De snakker aldri om viktige ting i livet med oss, og svigermor blir unnvikende og reiser seg og fysisk forlater rommet om man toucher et vanskelig tema. Hun snakker utelukkende om seg selv og egne helseplager, og følger ikke med på det som skjer i verden (nyheter, blader, sosiale medier) og er lite yrkesaktiv og uten skolegang. Dette er viktig fordi det sier noe om hvor interessert man er i omverdenen (poenget var ikke utdanning) - mange uten utdanning er flinke folk ellers!!

Så, hvordan forholder man seg til svigers som er i sin egen boble og ikke gjør unntak fra sin egen rytme selv om man kommer på besøk? Ikke en gang lar være å sove til middag når vi er der (jada, vi blir sittende alene etter middag, med skittentallerkene enda stående på benken) ? Det er ikke noe direkte dårlig forhold her, men jeg synes de virker så lite intellektuelle og lite interesserte i oss. Jeg er ikke en ekkel svigerdatter altså, men føler de kun ser på meg som en barnebarnsautomat og ikke en person de vil ha et godt forhold til, og innen jeg gir dem de 10 barnebarna de håper på så er ikke jeg og min kjære noe de bruker tid og krefter på. Trist, for jeg ønsker at vi alle er en stor familie.

Beklager langt innlegg. Noen med lignende erfaring? Er jeg for krevende?

Anonymous poster hash: d9eae...d68

[AnonymBruker]

Du må jo bare forholde deg til hvem og hvordan de er, jeg skjønner ikke hva du ellers tror du kan gjøre? Be dem om å forandre seg for å tilfredsstille dine forventninger til familiekos?

Anonymous poster hash: 92cdd...c7b

[AnonymBruker]

Oj! det var det helt motsatte av mine svigerforeldre. Jeg blir dratt med på så mye sosiale ting og det er alltid stelt i stand flere retter og kaker! Kan faktisk bli for mye av det gode i blant. Syns dine svigerforeldre høres litt merkelig ut. Har du snakket med samboer om det?

Anonymous poster hash: 832c3...5dd

[AnonymBruker]

Godt poeng, det er derfor jeg spør Jeg er nok et hakk for krevende. Ikke alle mennesker kan være like flinke i familierelasjoner. Må sikkert bare godta at de aldri blir annerledes og bare glede meg over min egen familie som elsker å ha oss på besøk

Anonymous poster hash: d9eae...d68

[AnonymBruker]

Oj! det var det helt motsatte av mine svigerforeldre. Jeg blir dratt med på så mye sosiale ting og det er alltid stelt i stand flere retter og kaker! Kan faktisk bli for mye av det gode i blant. Syns dine svigerforeldre høres litt merkelig ut. Har du snakket med samboer om det?

Anonymous poster hash: 832c3...5dd

Hehe, det kan aldri bli for mye, for du kan alltid si nei vettu Ja vi snakker ofte om det, men jeg ser han blir lei seg av å se hvor lite "tiltak" det er i hans foreldre, og han synes det er flaut når vi er der og vil gjerne at vi drar tidlig. Trist, men må sikkert bare godta det

Anonymous poster hash: d9eae...d68

[Odin-Den-Enøyde]

Mine svigerforeldre er heller ikke de mest sosiale, men vi blir da vartet opp med kaffe og småkaker om vi drar på besøk...og kanskje bare sitter på kjøkkenet og prater.
Svigerfar er også en spøkefugl, men heldigvis syns han det er artig om jeg spøker tilbake

Folk er bare veldig forskjellige, men en liten innsats syns jeg nok de kunne gjort. Om så bare tilby dere noe å drikke

[Jade]

Jeg tror du kan søke hos folkeregisteret om å få forandret personligheten på folk som du ikke er fornøyd med.

Neidda. Jeg skjønner at de er sære for din smak, og det er nok mange som vil være enig med deg. Men du kan vel egentlig ikke forlange annet enn at de behandler deg med respekt.

[AnonymBruker]

Jeg tror du kan søke hos folkeregisteret om å få forandret personligheten på folk som du ikke er fornøyd med.

Neidda. Jeg skjønner at de er sære for din smak, og det er nok mange som vil være enig med deg. Men du kan vel egentlig ikke forlange annet enn at de behandler deg med respekt.

Desverre har du nok rett. Men, jeg blir ikke behandlet med mye respekt, og min svigerfar spøker mye med vanskelige tema (hjemplassen min, meningene mine) og er ofte litt frekk og ubehøvlet ang. ting som er viktige for meg. Han er ofte sint på meg hvis jeg ytrer min mening foran andre (og er uenig med han såklart), og han har til og med hatt raseriutbrudd fordi jeg sa min mening om en bagatell i et familieselskap.Da gråt han dagen etter og ba om forlatelse. Dette skjer igjen og igjen. Tror han er truet av min høye utdanning og at min familie er utdannete folk med jobber. Takk for innspill

Anonymous poster hash: d9eae...d68

[Stjert22]

De høres noe spesielle ut ja. Skjønner at det er vanskelig. Ofte har man jo en slags forventing om at relasjonsformen i familien man selv kommer fra utgjør "normen" for hva som er vanlig, og da blir kontrasten ekstra stor når man får en så rar svigerfamilie som dette.

Dessverre er det sikkert lite å gjøre for å endre de. De har nok sitt samspill og sin måte å forholde seg til andre på. Du statuerer jo et godt eksempel ved å inkludere de i middagselskap og denslags, og man kan jo håpe på at de etterhvert begynner å "ta litt etter". Men høres ut som de er personlighetstyper som avviker en del fra det du er vant med, og da spørs det vel om noen særlig endring er realistisk. Hva sier mannen din om dette? Ser han det på samme måte som deg, han som er "vant" de?

[AnonymBruker]

De høres noe spesielle ut ja. Skjønner at det er vanskelig. Ofte har man jo en slags forventing om at relasjonsformen i familien man selv kommer fra utgjør "normen" for hva som er vanlig, og da blir kontrasten ekstra stor når man får en så rar svigerfamilie som dette.

Dessverre er det sikkert lite å gjøre for å endre de. De har nok sitt samspill og sin måte å forholde seg til andre på. Du statuerer jo et godt eksempel ved å inkludere de i middagselskap og denslags, og man kan jo håpe på at de etterhvert begynner å "ta litt etter". Men høres ut som de er personlighetstyper som avviker en del fra det du er vant med, og da spørs det vel om noen særlig endring er realistisk. Hva sier mannen din om dette? Ser han det på samme måte som deg, han som er "vant" de?

Ja vi snakker mye om dette, men samtidig så er dette hans familie og han er glad i dem og vil ikke se deres feil og mangler. Det er forståelig.Han ser jo at det er stor forskjell på min og hans familie,da vi er veldig ofte hos mine foreldre på middag og de har daglig kontakt med oss og snakker mye med oss om livene våre. Kjæresten min spør meg ofte om vi ikke skal dra til foreldrene mine å slå av en prat, så det er tydelig at han synes det er hyggelig. Men det er aldri spørsmål om hans egen familie. Det er derfor jeg må invitere dem. Blir jo så stor diskrepans. Han er vant til lite oppdekking, men synes det er ekkelt når vi er der og foreldrene ikke gjør noenting for å ta imot oss. Da er det kjæresten min som lager kaffe og ber dem om å skjerpe seg.

Anonymous poster hash: d9eae...d68

[Stjert22]

Snodige greier.. Sikkert ikke så enkelt for han heller. Men da høres det jo ut som at han setter pris på hvordan det er der du kommer fra. Og det er jo positivt med tanke på når dere skal stifte deres egen familie. Hadde vært verre hvis han var som sine foreldrene.

Høres jo ut som du har funnet en slags løsning ved at de blir inkludert og forsøkt "tatt inn i varmen". Så må det nesten være deres problem at de velger å ikke gjengjelde det. Du må nok bare innfinne det med at du kanskje aldri får et veldig nært forhold til dine svigerforeldre, men at det i hvert fall ikke er deg det kommer an på

[AnonymBruker]

Snodige greier.. Sikkert ikke så enkelt for han heller. Men da høres det jo ut som at han setter pris på hvordan det er der du kommer fra. Og det er jo positivt med tanke på når dere skal stifte deres egen familie. Hadde vært verre hvis han var som sine foreldrene.

Høres jo ut som du har funnet en slags løsning ved at de blir inkludert og forsøkt "tatt inn i varmen". Så må det nesten være deres problem at de velger å ikke gjengjelde det. Du må nok bare innfinne det med at du kanskje aldri får et veldig nært forhold til dine svigerforeldre, men at det i hvert fall ikke er deg det kommer an på

Du har helt rett Takk så mye for innspill Det er jeg og min kjære som skal føre slekten videre og vi skal iallefall være inkluderende og starte en familie der alle er velkomne

Anonymous poster hash: d9eae...d68

[Jade]

Desverre har du nok rett. Men, jeg blir ikke behandlet med mye respekt, og min svigerfar spøker mye med vanskelige tema (hjemplassen min, meningene mine) og er ofte litt frekk og ubehøvlet ang. ting som er viktige for meg. Han er ofte sint på meg hvis jeg ytrer min mening foran andre (og er uenig med han såklart), og han har til og med hatt raseriutbrudd fordi jeg sa min mening om en bagatell i et familieselskap.Da gråt han dagen etter og ba om forlatelse. Dette skjer igjen og igjen. Tror han er truet av min høye utdanning og at min familie er utdannete folk med jobber. Takk for innspill

Anonymous poster hash: d9eae...d68

Huff, nei dette er ikke greit. Jeg synes at mannen din bør ta dette opp med dem. Selv om det er vanskelig for han. Det er vel ikke akkurat så lett for deg å ta i mot slik behandling heller...

[AnonymBruker]

De høres veldig spesielle ut, og de mangler folkeskikk. Du får nok ikke gjort noe med dette, men jeg synes du takler dem utrolig bra! :-)

Anonymous poster hash: 04ec8...319

[AnonymBruker]

De høres veldig spesielle ut, og de mangler folkeskikk. Du får nok ikke gjort noe med dette, men jeg synes du takler dem utrolig bra! :-)

Anonymous poster hash: 04ec8...319

Tusen takk, det er hyggelig å høre! Ja, det er i bunn og grunn deres problem, men jeg blir stadig overrasket over hvor lite de gjengjelder hva andre gjør for dem.

Anonymous poster hash: d9eae...d68

[Lou Salome]

Jeg tror du må slutte å holde dine foreldre og ditt forhold til dem som en gullstandard. Da vil dine svigerforeldre komme til kort uansett, og sammenligningen blir urettferdig.

For all del, de høres kjipe ut, men kun hvis man skal tilbringe en masse tid med dem. Men det må da være opp til mannen din om han (og de) ønsker å tilbringe mye tid sammen? Du skriver her: " det kan gå DAGER" mellom hver gang han har kontakt med dem. Jeg tror det er mer vanlig vanlig (og ønskelig) enn at man har kontakt daglig med sine foreldre som voksen.

Ikke gjør det at forholdet til dine foreldre er godt, eller at de er ålreite mennesker, til et problem for mannen din/svigers og deres forhold. At det er hyggelig å drikke kaffe hos dine, er hyggelig. Ingen grunn til å ønske at resten av verden var lik, bare vær glad for den familien dere har. Du kan ikke endre svigers, og det kan neppe mannen din heller. Hvorfor prøve?

Så lenge de er direkte uhyggelige (du skriver svigerfar er sårende), hadde jeg hold avstand. Selvfølgelig inviterte dem når jeg "måtte", men ikke dratt på besøk til dem uten invitasjon/anledning. Mannen din kan stikke innom for en prat når han ønsker. Men om han foretrekker dine foreldre, so what? Det er ingen konkuranse.

Om noen år har dette blitt en "mormor er foretrukket, farmor er såret-tråd". Helt normale familieforhold, altså.

[AnonymBruker]

Jeg tror du må slutte å holde dine foreldre og ditt forhold til dem som en gullstandard. Da vil dine svigerforeldre komme til kort uansett, og sammenligningen blir urettferdig.

For all del, de høres kjipe ut, men kun hvis man skal tilbringe en masse tid med dem. Men det må da være opp til mannen din om han (og de) ønsker å tilbringe mye tid sammen? Du skriver her: " det kan gå DAGER" mellom hver gang han har kontakt med dem. Jeg tror det er mer vanlig vanlig (og ønskelig) enn at man har kontakt daglig med sine foreldre som voksen.

Ikke gjør det at forholdet til dine foreldre er godt, eller at de er ålreite mennesker, til et problem for mannen din/svigers og deres forhold. At det er hyggelig å drikke kaffe hos dine, er hyggelig. Ingen grunn til å ønske at resten av verden var lik, bare vær glad for den familien dere har. Du kan ikke endre svigers, og det kan neppe mannen din heller. Hvorfor prøve?

Så lenge de er direkte uhyggelige (du skriver svigerfar er sårende), hadde jeg hold avstand. Selvfølgelig inviterte dem når jeg "måtte", men ikke dratt på besøk til dem uten invitasjon/anledning. Mannen din kan stikke innom for en prat når han ønsker. Men om han foretrekker dine foreldre, so what? Det er ingen konkuranse.

Om noen år har dette blitt en "mormor er foretrukket, farmor er såret-tråd". Helt normale familieforhold, altså.

Du har nok et poeng Min familie og svigers kan ikke sammenlignes,så jeg skal slutte med det.Og ja, du har helt rett, hvorfor skal barnebarna foretrekke farmor når farmor ikke en gang orker å holde kontakt med mammaen? Jeg prøver å endre dette, men det er da opp til henne i fremtiden. Så ja, helt normalt. Mormor blir nok å foretrekke, både for meg, min mann og våre fremtidige barn.

Anonymous poster hash: d9eae...d68