"Utbrente små voksne"

[AnonymBruker]

http://www.dn.no/talent/2015/01/08/2159/Helse/-utbrente-sm-voksne

Dette er skummel lesing. Barn som rett og slett møter veggen.

Dette er virkelig noe å tenke over og gjøre noe med. Jeg ser mange familier som fyker rundt i en fryktelig tempo. Unger i full tid i barnehage er vanlig nå, og det er greit for foreldrene må jobbe. Men foreldre må ikke:

- fylle opp aktiviteter i ukedagene for barnehage barn og tidlige barneskoleår

- fullstappet helger med enten fritidsaktiviteter eller sosiale happening

- ettermiddager, både i uka og helga med familie/venne middager

- ferieturer med et forrykende tempo for å få med seg mest mulig på kortest mulig tid

- helgeturer for barna til mormor med ny mann, morfar med ny kone, farmor med ny mann og farfar med ny kone

- overnatting hos familie og venner av barne fra tidlig alder "fordi det er så viktig"

Nå er jeg fullstendig klar over at linken omhandler større barn. Men det starter allerede fra barndomsår.

Anonymous poster hash: d2056...033

[AnonymBruker]

Virkelig noe å tenke over. Jeg kjenner igjen dette med at mye aktivitet er status, har hatt inntrykk av dette i skolemiljøet vårt og jeg synes ofte synd på 6-7 åringer som skysses til kanskje 3 ulike fritidsaktiviteter i uka. Sønnen min på 7 er sliten etter skole og lekser, og vi har lagt oss på et minimum av må-aktiviteter. Vi setter at tid til å gjøre det vi har lyst til, bare leke ute eller ikke gjøre noen ting. Jeg tror "slappe av" har blitt noe negativt! Jeg har som voksen vært utbrent og møtt veggen, derfor er jeg veldig klar over hvordan vi ikke skal ha det. For mange går det opp et lys først når det er for sent, tror jeg.

Anonymous poster hash: 206b2...37c

[AnonymBruker]

Slik jeg ser det handler dette om mer enn tempo. Det handler om krysspress, foreldres ambisjoner, og kanskje ungdommens misforståtte oppfattelse om hva som er viktig (som bikinikropp og "likes" på sosiale medier. Det er noe som går igjen i utallige lignende artikler, uten at min datter på 16 kan forklare hva nøyaktig som er så livsviktig ved det- hun og vennene hennes klarer seg fint uten norgesrekord i noen av delene).

Klart det ikke er nødvendig å skysse en sjuåring til tre ulike aktiviteter hver uke, men norsk ungdom har det ikke fryktelig vanskelig i sammenligning med ungdom i mange andre deler av verden. Et større problem er nok at de lar luksusproblemer ta altfor mye tid og tankevirksomhet, slik at det er opp til oss foreldre å roe ned og hjelpe dem til å fokusere på hva som betyr noe for dem- og lære dem å blåse litt i resten. For alle kan ikke få til alt.

Så for min del oppfatter jeg at problemet ligger vel så mye i det mentale. Men er enig i at vi også må tenke over tidsbruken, selv om jeg personlig har tilbragt deler av oppveksten i et land som setter mye høyere krav til barn og ungdom (klubber etter skoletid, puggeskole etter skoletid, null fritid i det hele tatt fordi alt dreier seg om å komme inn på eliteuniversiteter- norske barn har det ganske greit i forhold!).

Anonymous poster hash: 1676a...8fb

[AnonymBruker]

Jeg ble utbrent da jeg var 10 år. Har vært det siden, dessverre.

Min mor sendte meg på trening hver dag, gjerne to på en dag også i perioder. Når jeg var hjemme skulle jeg ALLTID gjøre noe (ikke tv eller ligge på sofaen, nei). Jeg MÅTTE treffe venner hver dag.. ++

Anonymous poster hash: 6b7b0...cc5

[Gjest Gjest]

Det er middelklassehelvete.

[Ciara]

Slik jeg ser det handler dette om mer enn tempo. Det handler om krysspress, foreldres ambisjoner, og kanskje ungdommens misforståtte oppfattelse om hva som er viktig (som bikinikropp og "likes" på sosiale medier. Det er noe som går igjen i utallige lignende artikler, uten at min datter på 16 kan forklare hva nøyaktig som er så livsviktig ved det- hun og vennene hennes klarer seg fint uten norgesrekord i noen av delene).

Klart det ikke er nødvendig å skysse en sjuåring til tre ulike aktiviteter hver uke, men norsk ungdom har det ikke fryktelig vanskelig i sammenligning med ungdom i mange andre deler av verden. Et større problem er nok at de lar luksusproblemer ta altfor mye tid og tankevirksomhet, slik at det er opp til oss foreldre å roe ned og hjelpe dem til å fokusere på hva som betyr noe for dem- og lære dem å blåse litt i resten. For alle kan ikke få til alt.

Så for min del oppfatter jeg at problemet ligger vel så mye i det mentale. Men er enig i at vi også må tenke over tidsbruken, selv om jeg personlig har tilbragt deler av oppveksten i et land som setter mye høyere krav til barn og ungdom (klubber etter skoletid, puggeskole etter skoletid, null fritid i det hele tatt fordi alt dreier seg om å komme inn på eliteuniversiteter- norske barn har det ganske greit i forhold!).

Anonymous poster hash: 1676a...8fb

Helt enig.

[Martine-1337]

Mye aktivitet er status,

og avstanden mellom mor og fars ambisjoner og barnas evnenivå og motivasjon er veldig stor.

Anonymous poster hash: 206b2...37c

Er mye av problemet.

[AnonymBruker]

Slik jeg ser det handler dette om mer enn tempo. Det handler om krysspress, foreldres ambisjoner, og kanskje ungdommens misforståtte oppfattelse om hva som er viktig (som bikinikropp og "likes" på sosiale medier. Det er noe som går igjen i utallige lignende artikler, uten at min datter på 16 kan forklare hva nøyaktig som er så livsviktig ved det- hun og vennene hennes klarer seg fint uten norgesrekord i noen av delene).

Klart det ikke er nødvendig å skysse en sjuåring til tre ulike aktiviteter hver uke, men norsk ungdom har det ikke fryktelig vanskelig i sammenligning med ungdom i mange andre deler av verden. Et større problem er nok at de lar luksusproblemer ta altfor mye tid og tankevirksomhet, slik at det er opp til oss foreldre å roe ned og hjelpe dem til å fokusere på hva som betyr noe for dem- og lære dem å blåse litt i resten. For alle kan ikke få til alt.

Så for min del oppfatter jeg at problemet ligger vel så mye i det mentale. Men er enig i at vi også må tenke over tidsbruken, selv om jeg personlig har tilbragt deler av oppveksten i et land som setter mye høyere krav til barn og ungdom (klubber etter skoletid, puggeskole etter skoletid, null fritid i det hele tatt fordi alt dreier seg om å komme inn på eliteuniversiteter- norske barn har det ganske greit i forhold!).

Anonymous poster hash: 1676a...8fb

Hvordan har disse barna det i det landet du hadde deler av oppveksten i da? Det høres virkelig ikke bra ut å ha det sånn, dette presset om eliteuniversiteter.

Det er klart det er mer enn bare tempo som er problemet, også forventninger fra foreldre. Men i tillegg til forventninger fra foreldre så skal barna reise rundt på ting og tang til en hver tid ukedager som helger, sammen med foreldre, besteforeldre, tanter/onkler/søskenbarn, og venner. Uten mulighet til å bare ta det med ro uten planer hjemme.

Anonymous poster hash: 8f758...fdb