Tegn på ADHD hos små barn

[AnonymBruker]

Gutten min på 2,5 har alltid vært veldig aktiv og impulsiv, men jeg har i grunnen tenkt at dette var ganske normalt for gutter på den alderen. Nå hinter imidlertid ped.leder i barnehagen til at hun mener han kan ha ADHD basert på to ting.

Hun påpeker at han går mye på tærne (noe som forsåvidt stemmer. Han går ofte på tærne, men ikke hele tiden) og at han innimellom ikke gjør som hun sier. (Hun ga meg et eksempel for å illustrere dette: Hun og sønnen min hadde sittet på hver sin side av et bord i barnehagen, da sønnen min ville at hun skulle lese bok for han. Hun ba han da om å komme og sette seg ved siden av henne, så kunne de lese sammen. Han kom ikke, men bare så på henne. Hun ba han derfor på nytt om å komme, og viste da hvor han skulle gå ved å peke med hånda. Han kom fortsatt ikke, og hun oppfordret han enda en gang til å komme, ved å si "kom!" Og på nytt peke med hånda hvordan han skulle gå rundt bordet. Da kom han tilslutt, men han gikk på andre siden enn der hun viste, og på den siden sto det flere stoler, lekekasser o.l, så der var det vanskelig å komme frem. Tilslutt måtte hun løfte han rundt og sette han på stolen ved siden av henne.

Ut fra disse to tingene mener hun altså at det kan se ut til at han har ADHD. Hun sier at han får et "glassaktig" blikk de gangene han ikke vil høre når han blir snakket til/bedt om å gjøre ting, men dette er noe verken vi foreldre eller noen av besteforeldrene (som er mye sammen med han) kan si vi har sett selv. Jeg er helt enig i at han innimellom ikke vil høre på oss eller gjøre som vi sier, men dette oppfatter jeg mer som normal toårstrass/ sterk vilje. (Da jeg påpekte dette for ped.leder svarte hun imidlertid at det absolutt ikke var den typen respons hun mente, men at det hun så hos sønnen min var noe annet enn trass-oppførsel...)

Ble litt trist etter samtalen med ped.leder i dag, for jeg ønsker selvsagt ikke at noe skal være galt med han. Samtidig, hvis han skulle ha ADHD er det selvsagt viktig at vi etter hvert (når han blir litt eldre) får utredet dette skikkelig så han kan få den hjelpen han trenger.

Hva tror dere, kan dette være tegn på ADHD? Sønnen min er altså,som nevnt, veldig aktiv, men kan også fint sitte lenge konsentrert om f.eks puslespill, tegning eller Duplo. Kan fint sitte rolig å tegne i 20-30 minutter, for eksempel.

Anonymous poster hash: 77921...3d6

[AnonymBruker]

Ut i fra eksemplene høres det ikke ut som ADHD, og med 20 år med ADHD-problemer bak meg høres eksemplene ikke ut som noe som forekommer på grunn av ADHD heller.

Anonymous poster hash: 002fe...63d

[AnonymBruker]

Denne dama kan enten være veldig flink når det gjelder å observere folk, eller hun feiltolker oppførsel fordi hun har sett andre med ADHD. Dersom det er en sterk mistanke, så er det bedre å gå gjennom en utredning for å være sikker på at han har eller ikke har det.

Jeg regner med det er andre ting enn disse eksemplene hun har observert.

Noen personer med ADHD kan for øvrig noen ganger konsentrere seg kjempebra dersom de er veldig interessert i noe

Anonymous poster hash: 9d282...71f

[MariaHP]

Syns det der hørtes litt merkelig ut. Jeg har selv jobbet 8 år i barnehage og opplever barn med ADHD som veldig utagerende og rastløse (klarer ikke sitte stille mer en 2 min). Hvis de sitter så vifter de som regel med armer og bein, men barn er jo forskjellige på den fronten også. Har hun spesialisert seg på ADHD/atferdsproblemer,? Man burde være ganske sikker før man kommer med slike bekymringsmeldinger til foreldre.

[Celtic Heart]

Har 2 barn med adhd og kjenner ikke igjen det du beskriver som en del av adhd-problematikken. Jeg kjenner mange barn uten og med adhd som gjør stikk motsatt av hva du sier.

Eldste sønnen her har alltid vært av den lettvinte typen å ha med å gjøre, sjelden han ikke hører etter til tross for at han har adhd og asperger syndrom. Selv nå som tenåring er han ikke den verste ungdommen.jeg har vært borti.

Yngstebarnet her er tåganger, men det kommer ikke av adhd, men av heel fat pad syndrome. Høre etter har han aldri klart, men mistanken om adhd kom ikke før han begynte i 2 klasse.

[AnonymBruker]

Går ikke barn med asperger på tærne, forresten? Der er noen like trekk mellom asperger og ADHD

Anonymous poster hash: 9d282...71f

[Celtic Heart]

Mitt barn med asperger går ikke på tærne.

[Gjest Tjufsa]

At du i det hele godtar at mennesker med bakgrunn i pedagogikk setter diagnoser på din egen sønn finner jeg spesielt.

[AnonymBruker]

Den prosessen som leder fram til en ADHD-diagnose er lang og omstendelig. Det er med god grunn, for det er mye som kan tolkes som ADHD-aktig uten at det nødvendigvis er det. Så prosessen dreier seg i stor grad om å utelukke andre faktorer, og det gjøres ved hjelp av mange tester, samtaler med foreldre, omsorgspersoner og barnet selv, og medisinske undersøkelser.

At noen mener at et barn kan ha ADHD basert på at han/hun er litt vill, går på tærne og har vanskelig for å ta beskjeder, ville jeg ikke klart å ta seriøst i det hele tatt. Dessuten er barnet veldig lite ennå!

At barnet kan sitte i lang tid med en aktivitet som er interessant er for så vidt ikke uforenlig med ADHD. Men jeg synes det er svært betenkelig at noen som ikke har skikkelig fagkunnskap om feltet slenger rundt seg med diagnoser på den måten. Hvis pedleder er alvorlig bekymret får hun ta kontakt med PPT, ikke bare nevne det til dere foreldre. Men det er mulig hun ikke tar kontakt med dem, nettopp fordi det sannsynligvis er i tidligste laget å finne sikre tegn på ADHD...

Anonymous poster hash: 1ec19...b94

[AnonymBruker]

Mitt barn med asperger går ikke på tærne.

Nå er ikke alle barn med asperger like. Å gå på tærne langt fordbi 3årsalder kan være tegn på at der er noe nevrologisk unormalt. Det trenger ikke alltid være så alvorlig som ADHD, autisme eller den slags, selvfølgelig. Men dette barnet er bare 2.5 år.

At noen mener at et barn kan ha ADHD basert på at han/hun er litt vill, går på tærne og har vanskelig for å ta beskjeder, ville jeg ikke klart å ta seriøst i det hele tatt. Dessuten er barnet veldig lite ennå!

At barnet kan sitte i lang tid med en aktivitet som er interessant er for så vidt ikke uforenlig med ADHD. Men jeg synes det er svært betenkelig at noen som ikke har skikkelig fagkunnskap om feltet slenger rundt seg med diagnoser på den måten. Hvis pedleder er alvorlig bekymret får hun ta kontakt med PPT, ikke bare nevne det til dere foreldre. Men det er mulig hun ikke tar kontakt med dem, nettopp fordi det sannsynligvis er i tidligste laget å finne sikre tegn på ADHD...

Anonymous poster hash: 1ec19...b94

Jeg regner egentlig at det er flere ting som virker unormale. Men er mulig denne personen burde listet opp en del ting som er unormale og i stedet for å si ADHD, så kunne den bare si at samlet så kanskje de gir en grunn til å undersøke nærmere.

Jeg vet ikke hvordan prosessen fungerer, men kan det være at hun ikke har kontakten PPT fordi at ADHD-en hun ser i dette barnet ikke lager farlige situasjoner for han selv eller andre, så å gå "bak ryggen" på foreldrene, eller trosse viljen deres blir for drastisk? Noen foreldre blir jo hysteriske bare ved tanken på PPT, selv om barnet deres trenger oppfølging. De ser på det som et nederlag.

Men man kan selvsagt ikke konkludere noe særlig fra et lite tekstinnlegg.

TS, kanskje du kan be henne skrive ned alle "symptom" hun ser i sønnen din. Du kan eventuelt spørre noen som har peiling om de hun har skrivet rettferdiggjør utredning. Jeg vil tro at de fleste vil si at dere kan "vente og se", med mindre noen holdninger har endret seg innen dette området de siste årene.

Anonymous poster hash: 9d282...71f

[Gjest FuturePrimitive]

Ikke hør på de skrullene. Nå skal alle diagnostiseres bare fordi de ikke er lydige nikkedukker. La ungen din fortsette å være kreativ og egenrådig. Ikke ødelegg ham med medisiner fordi ei eller anna inkompetent imbesil i barnehagen mener han skal bruke medisiner slik at han gjør nøyaktig som den gale tispa vil hele tiden.

[AnonymBruker]

Er det noe jeg har lært etter at barnet mitt har begynt i barnehage så er det at der jobber det mange rare folk og pedagogene er som regel de verste. Sitter med skjema og leter etter ting som ikke er der... Slapp av og stress ned, barnet ditt er helt normalt. Har sterk vilje noe som kommer godt med i voksen alder

Anonymous poster hash: 42f71...dd8

[AnonymBruker]

Ikke hør på de skrullene. Nå skal alle diagnostiseres bare fordi de ikke er lydige nikkedukker. La ungen din fortsette å være kreativ og egenrådig. Ikke ødelegg ham med medisiner fordi ei eller anna inkompetent imbesil i barnehagen mener han skal bruke medisiner slik at han gjør nøyaktig som den gale tispa vil hele tiden.

Det er ikke sant. Legen gir ikke medisin fordi en dame i barnehagen sa at han ikke hørte på det hun sa. Det er ikke slik folk blir utredet.. De går gjennom en lang prosess med folk som vet hva de skal se etter.

Det skjer selvsagt en sjelden gang at folk får en diagnose de ikke burde hatt. Men dess mer kunnskap vi får om de ulike nevrologiske lidelsene, dess bedre blir utredningene. Det blir ikke satt diagnoser i hytt og pine, dette er en myte. Handler nok om at de som skal utredes eller har diagnose snakker om det, og blir da selvsagt mer tydelige enn majoriteten som ikke snakker om at de ikke har diagnoser.

Anonymous poster hash: 9d282...71f

[AnonymBruker]

Jeg er spesialpedagog og har jobbet en del med barn med diagnoser, bl.a. ADHD.

Det jeg reagerer mest med begrunnelsen hun gir for hvorfor hun tror din sønn har ADHD er det hun ikke sier noe om, konsentrasjonsvansker, manglende impulskontroll/impulsivitet og hyperaktivitet. Dette er tross alt symptomene et barn må ha for å få diagnosen ADHD.

Et barn i den alderen som det senere viser seg har ADHD vil virke ukonsentrert og litt sommerfugl-aktig. Med sommerfugl-aktig mener jeg det som noe nevnte litt lengre opp, vansker med å slå seg til ro. I tillegg vil de ha vansker å få med seg beskjeder i større grupper og vil trenge en-til-en beskjeder.

Tågangen kan ha mange årsaker.

Hadde blitt skremt om mine barn hadde hatt den ped.lederen.

Anonymous poster hash: 990ec...f42

[Missy1]

Går ikke barn med asperger på tærne, forresten? Der er noen like trekk mellom asperger og ADHD Anonymous poster hash: 9d282...71f

Det å gå på tærne har ingenting med noen slike diagnoser å gjøre. Min sønn har barneautisme og tripper rundt på tærne når han blir veldig ivrig, men det har ikke noe med autismen å gjøre.

For det første TS. Barnehageansatte har ikke lov å "sette diagnose" slik pedleder hos dere gjør. De kan selvfølgelig fortelle at de er bekymret og anbefale å koble inn PPT for å observere barnet, eller anbefale at bekymringene tas opp med lege, men de har ikke lov å si "jeg tror det er adhd".

Videre høres det ikke ut som det er noe grunn til å bli bekymret eller mistenke adhd pga det du beskriver her. Det er heller ikke en diagnose som stilles i så ung alder fordi atferden til så små barn kan i perioder være likt enkelte trekk ved adhd, men det er normalt når barnet er under utvikling. Det er heller ikke noe å gjøre med det hvis det skulle blitt konstantert at det faktisk er adhd, det er skjeldent man medisinerer så små barn (da skal det være ekstremt og at barnet er en stor fare for seg selv uten medisiner). utenom medisiner er det gode rutiner og stabilitet som gjelder, noe alle barn har godt av og ikke bare de med adhd.

Vi har sterk mistanke om at vår sønn har adhd i tillegg, men det utredes ikke før i skolealder nettoppnpga det jeg beskriver over her. Vår sønn har en veldig vanskelig atferd og er en stor fare for seg selv, men jeg ville ikke medisinert for adhd i så ung alder uansett.

Hvis du har noen bekymringer og tenker at barnet vil ha behov for noe ekstra oppfølgning i bhg så kan du selvfølgelig be om å få ppt til å observere barnet. Ikke for å få barnet utredet for noe, men for å få inn ekstra ressurser for barnet ditt.

[AnonymBruker]

Det jeg reagerer på er at barnet er såpass lite. To år, det er for tidlig å stadfeste noe som helst ang ADHD. Jeg ville heller sett på det som at barnet utvikler egen vilje og utforsker muligheter. Samtidig som man kan ta notater av observasjoner.

Notatene kan ma bla i om et år(2) for å se om det et noen endring. Det er uansett veldig tidlig å sette noen konklusjon, spesielt med så lite materiale. Jeg ser ingen tegn til ADHD i disse påstandene.

Anonymous poster hash: 6f59c...939

[absinthia]

Det er egentlig for tidlig å begynne å stille diagnoser i denne alderen, det er uansett ikke en barnehagelærers ansvar, selv om hun skal være på vakt og følge med om det kan være noe.

Å være tågjenger har ingenting med ADHD å gjøre.

At barn ikke hører når du sier navnet deres og tilstnelatende er langt borte i sin egen verden, kan være et bittelite tegn, men det er fortsatt noe som barn som aldri vil få noen form for diagnose kan gjøre - spesielt om de er så små.

Nå skal det sies at jeg så tegn på at mitt ADHD barn hadde ADHD og undret meg over dette, da han var så liten, men jeg visste ikke at det var det jeg så og gutten var hverken hyperaktiv eller noe slikt, selv om han var i konstant aktivitet, så var dette mer preget av at han alltid fant på noe å gjøre og konsentrerte seg veldig om sine interessefelt og å lære omtrent alt om dette. Når det gjelder det med å være langt borte i sin egen verden, så fant jeg tidlig ut at jeg kunne få hans oppmerksomhet, ved å si ord som hadde med ting han var interessert i. Jeg kunne ofte stå og si eller rope navnet hans, uten at han reagerte, men om jeg plutselig sa ord som: skrujern, motorsykkel, datamaskin, robot, forsterker eller lignende, kom han straks til bevisstheten igjen. Han var høyst teknisk anlagt og har alltid skrudd, koblet på alt han kom over, med nærmest fotografisk minne over slike ting han hadde sett bli gjort en eneste gang, slik at han kunne gjenta dem.

En ting som er ganske typisk, når det gjelder majoriteten av barn ( og forsåvidt mange voksne) med ADHD, er at de har svært vanskelig for å sovne på kveldene, jeg snakker her om at det kan ta flere timer, før de kommer seg nok ned på jorda, før de sovner.

Uansett ADHD eller ikke. ADHD er stort sett ingen stor krise, bare en får tilrettelagt omgivelsene tilstrekkelig, spesielt når barnet skal i skole. Min sønn har i dag en jobb der han kobler og monterer ting, får være mye utendørs og stortrives. Han tjener bedre enn meg, selv om jeg har høgskoleutdannelse og han har en flott samboer. Han bruker ikke medisiner, men har fått innarbeidet gode rutiner og strategier for å mestre hverdagen. Han er så "A4" i forhold til resten av familien på mange felt, at samboeren min tror at han har gjort opprør med å være " vanlig".

Når det gjelder mine andre barn, så har han med ADHD på de fleste måter vært den som har vært mest lettvint å ha med å gjøre og å ha med seg på steder i den alderen. Han var såre fornøyd om man f.eks ga han en biltemakatalog, eller noen småbiler, så da han var mellom 2,5-3,5 var han med meg på både skoletimer og forskjellige kurs. - Kanske noe av denne lettvintheten kom av at han var lett å distrahere og avlede

Holdt på å skrive meg helt bort i dette litt rotete innlegget, - det jeg ville mest frem til er at det ikke er verdens undergang, selv om kampen for sitt barns rettigheter og i møte med skole, kan være tung, da en kan oppleve en del stigmatisering - de andre fagpersonene var helt supre!

Endret 10. januar 2015 av absinthia

[absinthia]

Jeg er spesialpedagog og har jobbet en del med barn med diagnoser, bl.a. ADHD. Det jeg reagerer mest med begrunnelsen hun gir for hvorfor hun tror din sønn har ADHD er det hun ikke sier noe om, konsentrasjonsvansker, manglende impulskontroll/impulsivitet og hyperaktivitet. Dette er tross alt symptomene et barn må ha for å få diagnosen ADHD.Et barn i den alderen som det senere viser seg har ADHD vil virke ukonsentrert og litt sommerfugl-aktig. Med sommerfugl-aktig mener jeg det som noe nevnte litt lengre opp, vansker med å slå seg til ro. I tillegg vil de ha vansker å få med seg beskjeder i større grupper og vil trenge en-til-en beskjeder.Tågangen kan ha mange årsaker. Hadde blitt skremt om mine barn hadde hatt den ped.lederen. Anonymous poster hash: 990ec...f42

Et barn i denne alderen som senere viser seg å ha ADHD, trenger slett ikke å virke som om de har problemer med å slå seg til ro, selv om de fleste er slik, de kan tvert i mot være svært rolige og ganske passive, men man merker kanskje at de noen ganger, samtidig er litt ukonsentrerte og kan virke litt forvirret på områder som andre barn ikke har problemer med i det hele tatt. De kan være kjempegode på å konsentrere seg om en ting i gange, om det er noe som interesserer og gjerne såpass konsentrert at ikke et godstog som gikk gjennom rommet, kunne vekke deres oppmerksomhet. Endret 10. januar 2015 av absinthia

[minister-mio]

Ped. leder må skjerpe seg.

[AnonymBruker]

Det å gå på tærne har ingenting med noen slike diagnoser å gjøre. Min sønn har barneautisme og tripper rundt på tærne når han blir veldig ivrig, men det har ikke noe med autismen å gjøre.

Children with a diagnosed cognitive or neuropsychiatric disorder such as autism were more likely to toe walk; in the study, 41% of such children were current or past toe walkers.

http://www.webmd.com/children/news/20120723/childrens-toe-walking-not-sign-bigger-problems

Her er noen hypoteser på hvorfor http://www.autism.com/symptoms_toe_walking

Som jeg sa:

Nå er ikke alle barn med asperger like. Å gå på tærne langt forbi 3årsalder kan være tegn på at der er noe nevrologisk unormalt. Det trenger ikke alltid være så alvorlig som ADHD, autisme eller den slags, selvfølgelig. Men dette barnet er bare 2.5 år.

Anonymous poster hash: 9d282...71f