Skal begynne på antidepressiva, erfaringer?

[AnonymBruker]

Jeg skal nå begynner på antidepressiva (cipralex) etter 2 år med mye opp og nedturer. Akkurat nå er jeg diagnosert med angst og depresjon, og posttraumatisk reaksjon (jeg har ikke fått intrykk av at jeg er diagnosert med posttraumatisk stresslidelse, men mer en reaksjon som er lignende dette).

Jeg går jevnlig til samtaleterapi, og har troen på at dette virker. Jeg er motivert til å først og frems jobbe med meg selv og tankemønstrene mine. Jeg vet at jeg er nøkkelen til å løse dette problemet.

Men i det siste har det stått veldig stille. Jeg har hatt noen kraftige nedturer, og sliter med å "ta meg sammen" og få gjort de tingene som kan hjelpe meg med å få det bedre. Så når jeg nå fikk anbefalt antidepressiva av lege og psykolog, så er jeg åpen for dette som et hjelpemiddel vedsiden av terapi.

Jeg har i utgangspunktet vært skeptisk til å begynne på dette selv, da en del av meg vil at jeg skal klare dette uten medisiner. En annen side av meg vet at jeg ikke får det helt til for tiden. Jeg er redd for å bli avhengig av en medisin, bli følelsesløs/ikke være meg selv. Når jeg googler antidepressiva kommer det opp mye negative artikler.

Jeg er også veldig redd for bivirkninger (har forstått det som at mest sannsynlig vil jeg oppleve dette de første ukene). Endel av angsten min er sykdomsangst, angst for å besvime osv. Er veldig var for alle ting som skjer i kroppen min (om jeg blir svimmel eller får hodepine kan jeg bli ganske redd).

Er det noen som har gode erfaringer med antidepressiva som vil fortelle litt om dette?

Jeg kommer jo til å begynne på de nå uansett, har kommet frem til at det er verdt forsøket, og om det ikke funker, så har jeg prøvd. Bedre enn at jeg har det dårlig, slik jeg har det nå.

Så mens jeg venter på effekt, så vil jeg gjerne høre litt om andres erfaringer, gjerne de som har positive historier å komme med:)

Anonymous poster hash: fe751...bc3

[AnonymBruker]

Jeg begynte på Zoloft for 3 måneder siden, og er helt utrolig fornøyd. Fra jeg var rundt 17 ble depresjonene sterkere, og mitt standardhumør var enten å være helt tom, eller å være veldig nede. Jeg kjente på mørke, dyype og vonde følelser hele tiden, et sug i magen.

Så etter 6 år med det, som ødela skolegang og mitt sosiale liv, prøvde jeg skeptisk Zoloft 50mg. Første dagen var preget av angst, det husker jeg. Litt oppspilt i kroppen. Dagen etter var eufonisk, men følte meg dopet! Husker jeg beskrev meg selv som en glad zombie, da jeg ikke var i stand til å skape nye tanker, klarte ikke dvele eller gruble. Levde totalt i nuet, og alle mine tanker bestod av informasjon fra det jeg sanset rundt meg. Stod å så ut vinduet i flere minutter, og følte jeg virkelig opplevde det jeg så. Så ja, litt påvirket kanskje! De neste dagene følte jeg meg ikke lenger neddopet, men nøt å kunne sitte for meg selv uten å kjempe mot min egen hjerne.
Jeg trappet etterhvert opp til 100mg, da effekten forsvant litt - og nå har jeg funnet dosen min. Jeg føler meg som da jeg var 17, husker nå hvordan jeg tenkte! Jeg har begynt å nynne igjen (noe jeg alltid gjorde da jeg var yngre, men som stoppet da jeg ble deprimert), elske mitt eget selskap, like å være rundt folk, mer sosial, se lysere på livet - og ikke MINST: jeg har evnen til å føle glede igjen. Det er så fint! Jeg har begynt å le, og jeg kan fysisk kjenne glede i kroppen igjen. Gud, det er lenge siden.
Og ikke har jeg noen bivirkninger heller, hadde kun litt hodepine første dagen. Jeg vet jeg har vært heldig, for jeg var forberedt på å prøve å feile litt før jeg fant sorten som ville fungere for meg. Det er det som er vanlig. Men nå er jeg meg selv igjen, og det føles nydelig. Ikke har jeg opplevd noe som kan forklare depresjonen heller, det kom snikende i tenårene. Ble helt utav kontroll til slutt, og jeg har mistet noen år.

Jeg ble også mer kåt av de. Jeg vet at DET ikke er helt normalt, da de fleste opplever det motsatte. Men jeg har lest at noen får økt libido, og jeg tror for min del at det henger sammen med mitt nye syn på livet. Nå har jeg overskudd til å bli kåt, nå som den mørke, dvelende grublingen er borte. Men, det er veldig vanskelig å få en orgasme! Det sier de fleste også, hehe. Jeg må jobbe lenge med vibrator for å komme, selv om jeg synes sex fysisk er deiligere nå. Orgasmen sitter laaangt inne for en eller annen grunn, og jeg som kom på under et minutt med tunge, må nå bruke rabbit på full styrke. Men det er en liten pris å betale for å få sexlysten tilbake

Anonymous poster hash: 9abc5...ea7

[AnonymBruker]

Jeg kan også si at jeg slet mye med "hjerne-støt" før, om noen vet hva jeg mener? Følte jeg fikk lynnedslag fra hjernen og gjennom kroppen, og i et halvt sekund så var synet helt hvitt (selv om dette foregikk på natten, med øynene igjen). Dette forsvant HELT da jeg begynte på zoloft, og jeg lurer nesten på om det er en kjemisk ubalanse som er rettet opp? Er så deilig å være meg igjen. Jeg vil aldri tilbake til hvordan jeg tenkte i løpet av de 6 årene. Jeg følte jeg og hjernen min var to separate ting, jeg følte meg nesten distansert fra den. Den skapte jo bare vonde følelser hver dag. Nå er jeg mer "in sync" med meg selv. Føles riktig

Anonymous poster hash: 9abc5...ea7

[Gjest anonym2233]

Har ingen gode erfaringer, men forteller allikevel.

Nå i høst så traff jeg veggen, og det gikk brått nedover.

PTSD. Depresjon, angst, panikk, mangel på søvn(!), div. Forbudte tanker... Ja... Alt det.

Ble satt på Cipralex. Den første uken var forferdelig, alt ble forsterket av følelser og tanker. Om jeg slet med selvmordstanker før behandlingen, ble det mye verre når jeg gikk på Cipralex.

Følte meg tom og blank..Helt borte:)

Legen sa jo at de første to ukene er verst, men dessverre så holdt det på å tippe over mer til uke 2, når dosen ble øket.

Konklusjonen: Jeg måtte avbryte, og ble istedenfor lagt inn

Dette er MIN erfaring!

Jeg har lest at de aller fleste på Cipralex, har hatt det bra ved siden av. Vært en god hjelpemiddel.

Dessverre funket det ikke for meg, men kan funke for deg?

[AnonymBruker]

Jeg slet med angst og depresjon og fikk teste cipralex, endte med at jeg hadde to-tre dager hvor jeg fikk angstANFALL (noe jeg aaldri har slitt med før) plutselig på bussen og spydde. Så for meg ble alt bare mye verre, og jeg sluttet. Dette er et par år siden og jeg sliter enda, men jeg har ikke veldig lyst til å prøve medisiner igjen.

Problemet er at balansen i hjernen er så fin, og den minste ubalanse (nye medikamenter) kan fucke opp alt. Noen er heldige, andre sliter mer. Det er selvfølgelig best å holde seg unna antidepressiva i det heletatt, om man kan

Anonymous poster hash: d2ec8...7f4

[Gjest]

Håper du vil få god effekt av Cipralex og at du holder ut oppstartsbivirkningene. Jeg hadde ingen effekt på Cipralex, men derimot god effekt på Efexor, som også hjelper mot angst og depresjon. Om Cipralex ikke er medisinen for deg, finnes det andre medisiner du kan prøve ut.

[AnonymBruker]

Jeg hadde god effekt av Zoloft, fungerte fint mot depresjonen, men endte opp med

å legge mye på meg pga bivirkning kan være det. Jeg økte ikke mitt matinntak

eller bevegelsesmønster. Så jeg sluttet, og gikk heldigvis ned de kiloene igjen.

Var forresten ikke snakk om å legge på seg lite. Jeg la på meg MYE. Så det var

nesten så jeg deprimert igjen pga vekta.

Anonymous poster hash: 854d3...629

[LilleCa]

Jeg var også skeptisk da jeg startet med medisiner for 9 år siden, men er så glad for at jeg tok sjansen!

De første ukene er ille, men håper du klarer å holde ut

Hadde endel bivirkninger som vektnedgang, munntørrhet og kvalme, men det var så verdt det!

[AnonymBruker]

Mamma bruker Cipralex og mener det er guds gave til menneskeheten nærmest. Altså hun er ikke religiøs, men er veldig fornøyd altså.

Har selv fått utskrevet det, men har ikke turt å begynne og jeg fikk bare beskjed om å søke i forumet når jeg spurte om erfaringer her, så det hjalp ikke

Anonymous poster hash: 2069e...961