Var du "dritten i midten"?

[Eurybia]

Tenker på å få tre barn tilsammen. Er nå gravid med nr.2. Men, en venninne av meg sa at hun som midt i flokken alltid har følt seg som "dritten i midten", dvs. at man faller mellom to stoler, man er verken eldst eller yngst. Derfor skal hun selv kun ha to barn sier hun. Noen "i midten"-barn her inne som har følt på dette i oppveksten? Er det noe i det?

[dillyduzit]

Tror det har mer med foreldrene, som "dritten-i-midten" barn har jeg aldri opplevd noe .. vondt? i den forstand. Vil man ha 3 barn og får 3 barn så er nok det bare hyggelig.

[AnonymBruker]

Jeg er eldst og følte meg som dritten så enig at det har med foreldrene å gjøre.

Anonymous poster hash: 7205f...355

[Gjest Salvesen]

Undertegnede husker svært lite av hva man følte og ikke følte på i oppveksten, men i voksen alder har man i alle fall mange av de typiske symptomene på såkalt "mellomstebarnsyndrom"; man er familiens sorte får, den merkelige, den rotløse o.s.v - uten at det betyr at man har hatt noen vond oppvekst av den grunn.

http://en.wikipedia.org/wiki/Birth_order

Endret 8. januar 2015 av Salvesen

[AnonymBruker]

"dritten i midten" her. Er nr 3 av 5, har i perioder følt at jeg ikke helt passet inn, var for stor til å leke med de små og for liten til å leke med de store, og i perioder var det jeg og nest eldste eller vi tre i midten som lekte mest sammen.

Så tror ikke det har så mye med hvor i søskenflokken man er, eller så mye med hva foreldrene våre gjorde. Uansett om det var perioder da vi var barn der jeg falt litt mellom to stoler, ville jeg ikke vært foruten noen av dem nå!

Kunne aldri tenke meg å bare få to barn pga en sånn filleting, det er jo bare snakk om en liten periode i et langt liv som søsken.

Anonymous poster hash: 33f01...e30

[AnonymBruker]

Ja! Som mellomste av tre barn har jeg følt på det både i oppveksten og nå som voksen.

Anonymous poster hash: 0420d...89a

[AnonymBruker]

"dritten i midten" her. Er nr 3 av 5, har i perioder følt at jeg ikke helt passet inn, var for stor til å leke med de små og for liten til å leke med de store, og i perioder var det jeg og nest eldste eller vi tre i midten som lekte mest sammen.Så tror ikke det har så mye med hvor i søskenflokken man er, eller så mye med hva foreldrene våre gjorde. Uansett om det var perioder da vi var barn der jeg falt litt mellom to stoler, ville jeg ikke vært foruten noen av dem nå!Kunne aldri tenke meg å bare få to barn pga en sånn filleting, det er jo bare snakk om en liten periode i et langt liv som søsken. Anonymous poster hash: 33f01...e30

Men en ganske viktig periode av livet da... Den viktigste kanskje.

Anonymous poster hash: 2b26f...922

[Fiolinisten]

Spørs mer på foreldrene. Noen ganger blir førstemann dritten, noen ganger den i midten eller så er det yngste som blir versting. Det er bare sånn det blir og det er ikke noe å forutse. I min familie så har det blitt den yngste som har endt med å bli dritten som oftest.

[Kassiopeia]

Ja, jeg er den midterste i en søskenflokk på tre. Største har alltid blitt veldig åpenlyst favorisert av besteforeldrene våre, også økonomisk har hun blitt skjemt bort til de grader hvor hun i en alder av 30 år aldri har stått på egne bein å jobbe for å oppnå noe. Hun har takket være dem et stort hus, egen bil, og har fått finansiert alt hun har ønsket når hun har hatt en "krise". Som fyllaferier til syden når hun sliter og har det tøft, bensinpenger, penger til klær og andre luksusgoder til henne og barna.

Yngste på 20 år som enda blir behandlet som en liten baby av moren vår, er så skjemt bort at han aldri kommer til å klare seg på egen hånd. Trenger ikke jobbe, det har han jo ikke lyst til stakkar. Blir kjørt absolutt overalt, og beordrer moren vår til alt mulig som hun selvsagt adlyder. Hun lager maten hans, skreller til og med potetene hans når vi har familiemiddag, rydder opp etter han når han forlater matbordet, plukker opp klærne hans fra rommet, kjøper alt han vil, og lar han snakke og behandle henne hvordan han vil. Sist jeg overnattet hjemme hørte jeg noen rop fra rommet hans kl 22.30 ish på kveldstid. Han var fri for snus så da måtte hun selvsagt kjøre på butikken og kjøpe en ny pakke til han. Dagen etter like før polet stengte hørte jeg nye rop fra rommet. Han var enda ikke stått opp, men våknet bare for å sende henne på polet for å kjøpe sprit, når hun var på tur ut døren la han seg for å sove videre til middagen sto klar. Senere på kvelden måtte han kjøres på fest, og hun måtte holde seg våken til nattetiden slik at hun kunne hente han. Slik har han hatt det siden han var liten.

Jeg har aldri manglet noe i barndommen min, og jeg sitter ikke her i voksen alder med en følelse av at jeg ble mindre elsket. Men det var helt klart forskjellsbehandling, uten at de gjorde det bevisst. Er mer takknemlig den dag i dag, ettersom jeg er den eneste som har klart meg på egenhånd. Flyttet hjemmefra når jeg var 16 år på hybel, og når jeg var 17 år flyttet jeg alene til England for å jobbe. Jeg fikk tidlig mye ansvar både for meg selv om min lillebror, og klarte meg selv i svært ung alder, noe som lærte meg hvor godt det føles å jobbe for sin egen lykke og hvor sterk man blir av det. Jeg kunne aldri tenkt meg å få alt jeg ønsker på et sølvfat. I sommer fikk jeg og samboer lån til å kjøpe vår første bolig, helt uten hjelp fra noe familie. Jeg har aldri fått penger spart opp fra familie, til egenkapital eller billån, så følelsen av å komme meg inn på boligmarkedet i en alder av 23 år, helt på egenhånd (og banken vel og merke) var en helt ubeskrivelig følelse.

[AnonymBruker]

AnonymBruker, on 08 Jan 2015 - 13:58, said:

Men en ganske viktig periode av livet da... Den viktigste kanskje.

Anonymous poster hash: 2b26f...922

Jeg syns i alle fall det er mye viktigere at vi har et godt forhold nå, og at jeg har fire søsken å ha et godt forhold til, heller det enn å ikke ha søsken bare for å slippe å være den midterste i søskenflokken. Som sagt så tror jeg det kan være sånn i alle søskenflokker, enten man er eldst, yngst eller i midten, noen har bare ikke noe til felles og leker ikke sammen i perioder.

Anonymous poster hash: 33f01...e30

[Gjest Belle âme]

Vel, eg er yngst og hater det, rett og slett fordi når eg skal begynne på vgs og etterkvart fleire år med knallhard jobbing og lekser for å komme inn dit eg vil, så er søskena mine ferdige og kan nyte livet.

Har tre venninner som er mellomst og dei føler seg verdsatt eller kva eg skal kalle det. Når eldste flytter ut, er jo nest eldste den eldste.

Har venninner som er eldst, og det er i alle fall gale, for dei får all skuld i ting.

[AnonymBruker]

Det såkalte sandwich barnet. Men personlig tror jeg det har mer å gjøre med foreldrene enn antall barn.

Anonymous poster hash: ef189...0ad

[AnonymBruker]

Kommer nå veldig an på hvordan foreldre behandler ungene sine. Og man finner vel fordeler/ ulemper enten med å være minst, eldst eller i midten av søskenflokken.

Jeg er selv i midten, men har nå likevel ønsket meg og fått 3 unger.

Anonymous poster hash: af9b0...48b

[Gjest Solstråla88]

Tenker på å få tre barn tilsammen. Er nå gravid med nr.2. Men, en venninne av meg sa at hun som midt i flokken alltid har følt seg som "dritten i midten", dvs. at man faller mellom to stoler, man er verken eldst eller yngst. Derfor skal hun selv kun ha to barn sier hun. Noen "i midten"-barn her inne som har følt på dette i oppveksten? Er det noe i det?

Jeg er nr 2 av tre barn og har aldri følt på dette i det heletatt.. Nå er det riktignok 9 år mellom meg og eldste og 5.5 år mellom meg og yngste. Jeg og lillebror er i dag veldig gode venner..

[AnonymBruker]

Jeg er nr 2 av tre barn og har aldri følt på dette i det heletatt.. Nå er det riktignok 9 år mellom meg og eldste og 5.5 år mellom meg og yngste. Jeg og lillebror er i dag veldig gode venner..

Vet du hvorfor det er såpass aldersforskjell på deg og dine søsken? Og hvordan det har fungert for dere som familie? Ikke meningen å grave, men syntes det var litt interessant.

:-)

Anonymous poster hash: 075f9...e24

[AnonymBruker]

Å være nr.2 i en søskenflokk på 3 betyr ikke nødvendigvis at man er dritten i midten. Noen opplever det sånn, andre ikke. Det har veldig mye med foreldrene å gjøre ...

Å ikke ønske å få 3 barn fordi man selv har hatt dårlig erfaring med å være dritten i midten, betyr jo ikke at barna hennes vil oppleve det? Alle opplever ting forskjellig, og når venninnen din vet hvordan det er å være dritten i midten, så vil hun vel unngå å få barna sine til å føle det sånn?

Selv er vi 3 søsken, og ingen av oss har følt oss som dritten i midten, men så har vi hatt veldig greie foreldre da!

Og en ting til, det har også mye å si alderen på barna. Vet om to brødre som er 8 og 6 år, og nå skal de få et søsken til. Tviler på at 6 åringen vil føle seg som dritten i midten, for aldersforskjellen er så stor.

Kanskje man føler mer på det om søskene er 8, 6 og 4,

eller 10, 13 og 16?

Anonymous poster hash: 72d6b...af0

[Thorn]

Jeg er også i midten, og har aldri følt på noe forskjellsbehandling mellom meg og søsknene mine. Om jeg får sjansen vil jeg gjerne ha tre barn selv. Tror det kommer mye an på foreldrene her. Vet om folk som har hatt forskjellsbehandling med bare to søsken også, så det er ingen garanti for at barna skal føle seg likt behandlet bare fordi man gir seg etter to. Kanskje ser eldste at yngste får lov til flere ting fordi foreldrene slapper litt mer av med barn nummer to, kanskje føler yngstemann seg urettferdig behandlet fordi eldstemann får alt nytt mens yngstemann arver etc. Jeg tenker at man bare må gjøre så godt man kan som forelder.

[AnonymBruker]

Jeg er også født i midten av søskenflokken, og har ikke hatt noen problemer med det. Har egentlig likt det veldig godt! Hvis jeg kan vil jeg også ha tre barn

Anonymous poster hash: 4a290...8a5

[QueenOfTheSidewalk]

Jeg er dritten i midten. Føler meg utenfor, siden jeg er helt anderledes enn de andre. Både han før og etter ligner personlighetsmessig på moren min, men jeg på faren min og han lever jo ikke.

[Gjest HeiHade]

For min mor, ja. Vi har aldri hatt et godt forhold og hun har alltid favorisert eldste og yngste. Min far var det nesten motsatt med, da jeg også var den eneste jenta og han fikk et spesielt forhold til meg pga det.

Det kan slå begge veier. Det er dere foreldre som må være obs på deres opptreden.