Glorifisering av alene-tilværelsen........

[Gjest Ainaliten]

Er det bare fordeler ved å være singel???

Jeg synes ikke det........... selv om jeg føler at mange her inne (og IRL) stadig hevder det.

Jeg hater det........... alltid å måtte gjøre ting på egen hånd - aldri at noen venter på meg. Ingen klemmer - ingen hjelp å få i huset.

Ikke føle seg viktig :-(

[Gjest Anonymous]

Fra en singel til den andre: her er en klem :

Uansett hvilken status man har, singel, kjæreste, forlovet, gift, med barn, uten barn, etc, så innebærer dette fordeler. Og ulemper. Sånn er det bare.

Jeg for min del synes det er mye lettere å la oppvasken stå i 5 dager når jeg er singel, ingen som maser på meg at nå er det på tide jeg tar den.

[aline]

Det er helt klart ikke bare fordeler ved å være singel, det er ikke bare fordeler eller bare ulemper ved å være noen sivilstatus, alle sitausjoner har både ulemper og fordeler.

Endel synes fordelene ved å være singel er såpass viktige at de kvier seg litt for å gå inn i forhold, andre single fremhever bare fordelene med singeltilværelsen fordi det ikke gjøre bakdelene mindre ved å sitte å tygge på dem og føle seg værre pga det.

Flere i forhold vet da å fremheve bakdelene ved det også, fordi de trenger å få det ut kanskje?

Jeg er singel, jeg trives med det og koser meg både hjemme med meg selv og ute med venner og familie. Jeg savner en mann å dele livet og opplevelser med, en som har samme lysten som meg til å reise og oppleve livet, en å klemme om morgenen og kvelden og en å ha god og nær sex med. Men det har jeg for øyeblikket ikke, jeg kommer heller ikke nærmere det ved å ha hovedfokus på det og dermed bli trist, så jeg konsentrerer meg om de positive sidene og koser meg med fordelene inntil livet mitt bytter retning.

Og føler du deg ikke viktig uten en mann, så har du en jobb å gjøre med deg selv!! :fy:

Det er trist om man ikke klarer å se sin egen verdi som eget individ!! Bruk tiden til å lære deg det, lær deg å kose deg og være verdifull, også i dine øyne, som KUN deg selv, uten andre.

[Gjest gjest1]

Jeg ser ingen bakdeler med å være singel jeg... er jeg rar og sær tro??

Nå er jeg jo ikke alene selv om jeg er singel da, jeg har tre svære unger som tyter ut og inn her, selv eldstemann som har flyttet ut tyter jo inn her fra tid til annen... Så det er kanskje derfor.

Men jeg har venner og venninner som jeg bruker noe fritid på å være sammen med, og jeg har hobbyer som tar litt tid. Kanskje har jeg kommet til et punkt nå hvor jeg savner at det sitter en mann i sofaen min, men jeg er ikke sikker.... det utforskes...

[aline]

var du singel mens barna var små også? og så du ingen bakdeler ved å være singel da heller?

Det å ha noen å dele spesiell opplevelser med, en som tar del i f.eks. opplevelsene mens barna vokser opp.

men det er jo flott om man ikke ser bakdeler ved den sitausjonen man er i altså!!

[Gjest gjest1]

Min situasjon var nok litt spesiell. Jeg hadde en mann til eldstemann var tolv. Men han tok aldri del i noe som helst, annet enn at han betalte regningene, og det syntes han var nok. Barneoppdragelsen har jeg stått for alene, da som nå. Jeg savnet nok en mann som fungerte som en vanlig pappa den gangen, men da han døde kunne jeg ikke tenke meg å dra en ny mann inn i livet mitt. Jeg var "kurert". Dessuten er jeg hønemor og liker ikke innblanding... hehe.

Etter som ungene har vokst opp har jeg hatt så lite fritid og tid til meg selv, at jeg har følt at det ikke har vært plass til noen. Jeg hadde ikke noe å dele bort. Først nå, når eldstemann er ute av redet, og de to andre også er bortimot voksne, kan jeg se for meg muligheten til kanskje å dele litt av livet mitt med en mann. Men jeg er ikke sikker.... Jeg er redd det vil gå ut over venninnene mine og det livet jeg har og er fornøyd med. Økonomisk derimot....

[Gjest Ainaliten.....]

Når jeg sier at jeg ikke føler meg viktig............... så har det med å føle seg så viktig at noen prioriterer meg - at noen er glad i meg - at noen venter på meg!

Og når jeg sier "noen" - så mener ikke familie og venner. Men min kjæreste!

Den kjæresten jeg ikke har ........

Jeg er positiv, blid, utadvendt - sitter ikke inne å mugger. Har jobb, familie og mange venner.

Men jeg savner sårt den "ene".................. :-(

[Gjest gjest1]

Jeg skjønner hva du sier, Ainaliten (navnesøstra mi du'a?). En liten følelse av tomhet. Jeg er nok ikke helt kvalifisert til å uttale meg, fordi jeg har aldri kommet hjem til et tomt hus som er tomt fordi ingen andre bor der, og kan godt forstå at den følelsen er trist.

Men gjør i hvert fall deg selv en tjeneste og ikke bare hiv deg uti det første og det beste bare fordi du ikke klarer å være alene. Ok?

[Kreator]

On 8/3/2004 at 1:38 PM, Guest gjest1 said:

Etter som ungene har vokst opp har jeg hatt så lite fritid og tid til meg selv, at jeg har følt at det ikke har vært plass til noen. Jeg hadde ikke noe å dele bort. Først nå, når eldstemann er ute av redet, og de to andre også er bortimot voksne, kan jeg se for meg muligheten til kanskje å dele litt av livet mitt med en mann. Men jeg er ikke sikker.... Jeg er redd det vil gå ut over venninnene mine og det livet jeg har og er fornøyd med. Økonomisk derimot....

Basert på min egen dateerfaring (M48), så er det veldig mange kvinner i samme situasjon. Savnet etter en mann er innimellom stort nok til å invitere en mann inn, men ofte ikke stort nok til å utvikle det til noe mer enn en lekekompis for en liten stund. Hvis man mener at flesteparten av menn egentlig bare vil ha lekekompiser så er det greit nok, men mindre greit for de som søker noe mer. Jeg kan også bekrefte at pågangen fra kvinner ETTER barnene har flyttet ut er desto større, men da er ofte kvinnene blitt litt eldre, samtidig som de selv da ser ut til å søke etter yngre menn (i forhold til de selv). Sier ikke dette for å skremme; det er bare en observasjon jeg har.

[AnonymBruker]

På 2. august 2004 den 15.21, Gjest Ainaliten skrev:

Er det bare fordeler ved å være singel???

Jeg synes ikke det........... selv om jeg føler at mange her inne (og IRL) stadig hevder det.

 

Jeg hater det........... alltid å måtte gjøre ting på egen hånd - aldri at noen venter på meg. Ingen klemmer - ingen hjelp å få i huset.

 

Ikke føle seg viktig :-(

ser ingen bakdeler med å være singel, for min egen del. Jeg har venner å gjøre ting med, trenger ingen hushjelp og føler meg viktig for både jobb, venner og familie.

Anonymkode: 25d74...217

[AnonymBruker]

Det er litt kjipt økonomisk, det er klart det er enklere å drifte en husstand på to inntekter. Utgiftene dobles ikke når man er to.

Ellere savner jeg noen å reise med. Har jo venner og familie, men de blir ikke med på andre siden av jordkloden for gøy fordi jeg vil reise dit liksom. Men en kjæreste kan det.

Savner også å ha en å være så intim og nær med som en kjæreste.

Klarer meg forøvrig økonomisk, har sosialt interessant liv og en god jobb samt ikke noe problem på date-fronten. Elsker å ikke måtte ta hensyn til andres behov og følelser hele tiden. Så synes singellivet er ganske bra ja! 

Anonymkode: 6b669...78f

[AnonymBruker]

Det verste med å være singel er nesten andres fordommer. Folk i forhold vil så inderlig tro at jeg er ensom. Det er spesielt.

Anonymkode: 6b669...78f

[FactsOverFeelings]

Det er jo stadig svinnende insentiv for menn å inngå forhold, sex får man jo rimelig enkelt i disse dager.
Ekteskap innebærer ingenting annet enn risiko for menn, med få til ingen fordeler.
Blir spennende å se utviklingen de kommende årene.

Selv ser jeg ikke noe poeng med forhold, vil ikke ha barn, vil ikke gifte meg og vil ikke ha samboer.

[AnonymBruker]

16 timer siden, Kreator skrev:

Basert på min egen dateerfaring (M48), så er det veldig mange kvinner i samme situasjon. Savnet etter en mann er innimellom stort nok til å invitere en mann inn, men ofte ikke stort nok til å utvikle det til noe mer enn en lekekompis for en liten stund. Hvis man mener at flesteparten av menn egentlig bare vil ha lekekompiser så er det greit nok, men mindre greit for de som søker noe mer. Jeg kan også bekrefte at pågangen fra kvinner ETTER barnene har flyttet ut er desto større, men da er ofte kvinnene blitt litt eldre, samtidig som de selv da ser ut til å søke etter yngre menn (i forhold til de selv). Sier ikke dette for å skremme; det er bare en observasjon jeg har.

Hva er skremmende med det? Det er da kunne fordeler for en kvinne å ha en yngre sprek mann når man er blitt godt voksen.

Anonymkode: 52b10...0e7

[Kreator]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Hva er skremmende med det? Det er da kunne fordeler for en kvinne å ha en yngre sprek mann når man er blitt godt voksen.

Anonymkode: 52b10...0e7

Jeg mente å skremme damene i 40 åra med barn til å være litt mer interessert før de når 50 åra som barnløse og konkurransen med de yngre damene er ennå tøffere enn før. De fleste sexuelt aktive kvinner vil som regel aldri ha noen utfordringer med å skaffe seg en sexpartner hvis det er alt som savnes. Min teori (og vitenskapen..) sier imidlertid at de fleste vil ha noe mer, og da kan det være fordelaktig å velge mens utvalget er større og ens egne odds bedre.

Endret 1. april 2018 av Kreator

[AnonymBruker]

Jeg har alltid vært typen som trives i mitt eget selskap, men store deler av livet har likevel vært tilbrakt sammen med andre. Ble skilt for ti år siden og orket ikke tanken på et forhold  med mine og dine barn og de greiene der, så mennene jeg traff ble aldri noe mer enn kortvarige flørter før interessen min dabbet av. Etterhvert har jeg bare blitt mer og mer glad i å være alene, så nå ser jeg bare frem til yngstemann forlater redet og jeg kun har meg selv å tenke på i hverdagen   En skal aldri si aldri, men jeg ser ikke for meg at jeg noen gang kommer til å få lyst på en ny samboer igjen. 

Anonymkode: 9359e...56e

[AnonymBruker]

Jeg savner en kjæreste, men har det og fint alene. Så skal jeg slippe en mann inn i livet mitt, så må det være en som gjør livet mitt bedre.

Men jeg trives best i forhold, men det må være bra forhold. Godt å ha noen som er der for deg, stiller opp, bryr seg, en man kan ha mye sex med, en man kan dele gleder og sorger med, reise med og finne på ting med.

Anonymkode: c246c...5ee

[#Hannkatt#]

52 minutter siden, FactsOverFeelings skrev:

Det er jo stadig svinnende insentiv for menn å inngå forhold, sex får man jo rimelig enkelt i disse dager.
Ekteskap innebærer ingenting annet enn risiko for menn, med få til ingen fordeler.
Blir spennende å se utviklingen de kommende årene.

Selv ser jeg ikke noe poeng med forhold, vil ikke ha barn, vil ikke gifte meg og vil ikke ha samboer.

Enig med deg. 

MGTOW 

[#Hannkatt#]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er litt kjipt økonomisk, det er klart det er enklere å drifte en husstand på to inntekter. Utgiftene dobles ikke når man er to.

Ellere savner jeg noen å reise med. Har jo venner og familie, men de blir ikke med på andre siden av jordkloden for gøy fordi jeg vil reise dit liksom. Men en kjæreste kan det.

Savner også å ha en å være så intim og nær med som en kjæreste.

Klarer meg forøvrig økonomisk, har sosialt interessant liv og en god jobb samt ikke noe problem på date-fronten. Elsker å ikke måtte ta hensyn til andres behov og følelser hele tiden. Så synes singellivet er ganske bra ja! 

Anonymkode: 6b669...78f

Du sparer ikke en eneste krone når du bor sammen med kjæresten. 

[AnonymBruker]

HVA I HELVETE ER POENGET MED Å DRA OPP EN 14 ÅR GAMMEL TRÅD?

Anonymkode: 1fd6a...797