Han sa nei

[AnonymBruker]

Jeg fridde til samboer på skuddårsdagen i 2012. Vi har vært sammen en stund, og jeg var lei av å vente, særlig siden jeg vil være gift før barn. Så dagen ble egentlig tilfeldig valgt. På forhånd uttrykte han at han ville gifte seg, men var ikke helt klar. Så jeg tok en sjanse, da jeg var lei av å vente.

Han sa nei, og sa han ikke var klar + at han sa han måtte fri selv. Jeg aksepterte dette da, men jeg har vært knust siden... Jeg FORSTÅR jo at han sa nei, men samtidig ble jeg så inderlig lei meg, føler meg avvist... Og klarer ikke legge dette fra meg. Vi har nevnt det såvidt, og nesten 3 år senere er han enda ikke klar.

Noen som har opplevd å bli avvist? Hvordan fungerte forholdet deres etterpå? Hvordan greie å faktisk akseptere at dere fikk et nei? Jeg er lei av å være bitter, men jeg griner innvendig hver gang folk nevner bryllup og barn, selv om dette er så lenge siden..

Jente snart 30

Anonymous poster hash: 3458e...0fd

[AmandaVI]

Ikke sløs mer av det dyrebare livet ditt på å vente på et frieri fra denne mannen. Når en mann sier "Jeg er ikke klar" betyr det "Nei". Alt det andre er utflukter og forsøk på å hale ut tiden. Jeg sier ikke at du bør dumpe ham, bare ikke sett livet ditt på vent et øyeblikk lenger, hvis det er det du gjør, da. Ja, avvisning gjør forferdelig vondt. Jeg ble selv dumpet for litt over et år siden, av en jeg var sammen med i en del år og var helt ødelagt i ukevis. Det var lyn fra klar himmel. Men før eller siden må man slippe taket i smerten og fortsette å leve. Ta tak i andre ting som gir livet ditt mening. Det var det jeg gjorde. Alt jeg gjorde på fritiden var å tegne, siden det er noe jeg alltid har hatt glede av. Det var visstnok ikke noe frieri inne i bildet i mitt tilfelle. Men smerten avvisning medfører glemmer man aldri.

Endret 8. januar 2015 av AmandaVI

[AnonymBruker]

Hvorfor er det så viktig for deg å være gift? Man kan vel ha det bra sammen uten å være det.

Jeg sa allerede da vi innledet forholdet vårt for over 15 år siden at det var hekt uaktuelt for meg å gifte meg og hvis det var viktig for ham så måtte han vurdere å gå videre uten meg.

Til tross for det har han fridd tre ganger og nå er det snart så forholdet vårt tar slutt pga gjentatt mas om ekteskap.

Anonymous poster hash: eb4d9...964

[AnonymBruker]

Hvorfor er det så viktig for deg? Ting går mer automatisk når man er gift, men da kan du heller kreve at din mann tar merarbeidet det blir som ugift. Vi er heller ikke gift og det går veldig fint å proklamere sin kjærlighet på andre måter. Det handler om gjensidig respekt.

Anonymous poster hash: 7d385...260

[AnonymBruker]

Viktig for meg fordi det handler om tradisjon og ønsket om å gifte seg. Jeg må selvsagt respektere om han ikke vil, men føler han "lurer" meg ved å si at han ikke er klar. Da burde han heller sagt tydelig "nei". -ts

Anonymous poster hash: 3458e...0fd

[AnonymBruker]

Spør ham rett ut om han tror han noen gang kommer til å ønske å gifte seg. Du burde også tenke litt over hva som er viktigst for deg av å leve med denne mannen og å bli gift, for det kan jo se ut som han her kanskje aldri vil ønske ekteskap.

Anonymous poster hash: 9af05...924

[Gjest mainbitch]

Trenger dere å være gift da? Hvis dere er lykkelige og lever bra sammen er det vel ikke så viktig? Jeg foreslår likevel at du snakker med han om det og forteller han at du ble lei deg.

[AnonymBruker]

Hvorfor er det så viktig for deg å være gift? Man kan vel ha det bra sammen uten å være det.

Jeg sa allerede da vi innledet forholdet vårt for over 15 år siden at det var hekt uaktuelt for meg å gifte meg og hvis det var viktig for ham så måtte han vurdere å gå videre uten meg.

Til tross for det har han fridd tre ganger og nå er det snart så forholdet vårt tar slutt pga gjentatt mas om ekteskap.

Anonymous poster hash: eb4d9...964

Det er en vesentlig forskjell her. Dersom den ene fra begynnelsen av gir beskjed om at ekteskap er uaktuelt. Da vet den andre hva han/hun går inn i. Og bør respektere det.

Dersom man gir uttrykk for at man vil gifte seg, men ikke helt enda. Da er begge egentlig enige om å gifte seg. Og man regner med et frieri.

Jeg forstår deg veldig godt TS! Du bør ta en prat med han.

Anonymous poster hash: 2c543...9a1

[AnonymBruker]

Trenger dere å være gift da? Hvis dere er lykkelige og lever bra sammen er det vel ikke så viktig? Jeg foreslår likevel at du snakker med han om det og forteller han at du ble lei deg.

For meg var det viktig å bli gift. Og vi føler oss mer som en komplett familie. Vi var jo like etablert før vi gftet oss. Men noe endret seg. Jeg føler meg nærmere min mann. Jeg føler meg tryggere. Og jeg trodde ikke på forhånd at noe kom til å endre seg. For vi har alltid hatt et veldig godt og stabilt forhold.

Anonymous poster hash: 2c543...9a1

[AnonymBruker]

Å si nei til et frieri, er vel egentlig det samme som å avslutte forholdet...?

Det tenkte jeg i alle fall da min mann fridde og jeg egentlig ikke var helt klar. Jeg svarte "ja" og bad om en forlovelsestid på tre år. Det gjorde vi, og sånn ble det. Nå hat vi vært gift i over 10 år

Anonymous poster hash: ce1ec...869

[AnonymBruker]

Det er en vesentlig forskjell her. Dersom den ene fra begynnelsen av gir beskjed om at ekteskap er uaktuelt. Da vet den andre hva han/hun går inn i. Og bør respektere det.

Dersom man gir uttrykk for at man vil gifte seg, men ikke helt enda. Da er begge egentlig enige om å gifte seg. Og man regner med et frieri.

Jeg forstår deg veldig godt TS! Du bør ta en prat med han.

Anonymous poster hash: 2c543...9a1

Enig i dette. Det er ikke alle som bryr seg om å bli gift men noen vil gifte seg og da er det tullete å skulle overbevise dem om å gi opp dette.

TS, du tok jo en råsjanse her - han hadde sagt på forhånd at han ikke var klar, og du fridde. Det at dere har pratet om det betyr også at han vet ta du vil, og ville fridd om det var noe han var klar for eller ville.

At du ble avvist var vel egentlig ikke en kjempeoverraskelse, selv om det er skuffende.

Hvor lenge har forholdet vart - totalt?

Anonymous poster hash: 41bbb...b2c

[lemon-aid]

Hei!

Skjønner godt at det er vondt for deg, og at du føler deg avvist. Jeg synes det å gifte seg er en flott og romantisk ting, og har ingenting med at du ikke respekterer han. Han gav deg inntrykk for at han ville gifte seg, men ikke var klar, og da ville jeg nok (som du gjorde), tenkt at det kom til å skje.

Det høres ikke ut som han respekterer deg og dine verdier, og skjønner godt at du føler deg "lurt".

Dette burde han gitt klar beskjed om i starten av, at han IKKE ønsker å gifte seg, så han har dummet seg, mener jeg. Men det er mulig du var litt for kjapp til å stille det store spørsmålet, men modig av deg å ta sjansen. :-) Nå vet du hvor han står i forholdet. Håper dere får snakket om dette. Klem til deg.

[Emmerdale]

Synes ikke det er dumpegrunn hvis den ene ikke vil gifte seg. Han sa at han ikke var klar. Da virker det som han er en av de som ikke bryr seg om man er gift eller samboere. Ta en prat med han, men tenk først over om ekteskap er så viktig at du vurderer å dumpe han. Hvis det er så viktig for deg, elsker du han ikke høyt nok hvis uenighet rundt akkurat denne tingen fører til brudd. Prat med han og spør om han egentlig er i mot ekteskap, eller om det er selve bryllupet som er grunnen. Et prinsessebryllup eller hundre gjester fra nær og fjern hadde i alle fall skremt meg.

[Jolene]

Hadde stilt han til veggs på det. Etter mange år sammen, et frieri fra deg og fortsatt verken forlovet eller gift? Hadde bare ikke godtatt det. Etter så lang tid må han ha kommet frem til et svar, det hadde jeg krevd å få.

[AnonymBruker]

Jeg skjønner virkelig ikke hvorfor det er så viktig å gifte seg? Det virker på meg som at mange kvinner mener det er viktigere at mannen "går med på" å gifte seg enn at man faktisk har det godt sammen i forholdet uten å være gift. Helt uforståelig.

Anonymous poster hash: d8339...8e3

[AnonymBruker]

Jeg skjønner virkelig ikke hvorfor det er så viktig å gifte seg? Det virker på meg som at mange kvinner mener det er viktigere at mannen "går med på" å gifte seg enn at man faktisk har det godt sammen i forholdet uten å være gift. Helt uforståelig.

Anonymous poster hash: d8339...8e3

"Gå med på å gifte seg"? Nei, takk!

Jeg er sammen med min mann fordi han ville gifte seg med meg <3

En mann som omtalte giftemål som noe han evt skulle "gå med på", ville jeg styrt langt unna.

Anonymous poster hash: ce1ec...869

[Nattis33]

Jeg har aldri vært noen stor bryllupsfantast og egentlig tenkt (og sagt) at jeg synes det er for dyrt og at vi kan bruke penger på andre ting. To barn krever jo sitt kan du si og vi har nå nettopp kjøpt rekkehus (i Oslo).

Samboeren min derimot har kjempelyst på bryllup, og ikke bare et lite for å bli gift, for man kan jo gifte seg gratis, men et stort "ordentlig" bryllup. Jeg har alltid vært veldig nei til det, så sjansen for at han skulle fri var lik null fordi han trodde kanskje jeg ville si ja uten å egentlig ville det

Jeg har tenkt litt på det og fridde derfor selv på nyttårsaften, etter at gjesten hadde gått, og han ble SUPERGLAD!!!

Det blir nok kjempegøy og jeg merker nå at det er gøy å planlegge selv om det er mye penger det er snakk om. Når det betyr såpass mye for ham, så er det viktig for oss tenker jeg

Moren og faren han har satt av penger til alle "barna" sine til bryllup for mange år siden, så vi har nok over halvparten dekket der og så tar vi billig ferie i 2015 (dvs besøke folk på hytta etc) og bruker feriepenger til resten.

Så det er ikke lenge til nå føler jeg. Ikke booket noe enda, men har holdt av noe og satser på august-september i år

[AnonymBruker]

Jeg har aldri vært noen stor bryllupsfantast og egentlig tenkt (og sagt) at jeg synes det er for dyrt og at vi kan bruke penger på andre ting. To barn krever jo sitt kan du si og vi har nå nettopp kjøpt rekkehus (i Oslo).

Samboeren min derimot har kjempelyst på bryllup, og ikke bare et lite for å bli gift, for man kan jo gifte seg gratis, men et stort "ordentlig" bryllup. Jeg har alltid vært veldig nei til det, så sjansen for at han skulle fri var lik null fordi han trodde kanskje jeg ville si ja uten å egentlig ville det

Jeg har tenkt litt på det og fridde derfor selv på nyttårsaften, etter at gjesten hadde gått, og han ble SUPERGLAD!!!

Det blir nok kjempegøy og jeg merker nå at det er gøy å planlegge selv om det er mye penger det er snakk om. Når det betyr såpass mye for ham, så er det viktig for oss tenker jeg

Moren og faren han har satt av penger til alle "barna" sine til bryllup for mange år siden, så vi har nok over halvparten dekket der og så tar vi billig ferie i 2015 (dvs besøke folk på hytta etc) og bruker feriepenger til resten.

Så det er ikke lenge til nå føler jeg. Ikke booket noe enda, men har holdt av noe og satser på august-september i år

Så fint for deg - syns ikke du burde svare i denne tråden da TS helt konkret spør:

Noen som har opplevd å bli avvist? Hvordan fungerte forholdet deres etterpå? Hvordan greie å faktisk akseptere at dere fikk et nei?

Da trenger hun ikke å få gnidd inn ytterligere hvilke vakre og flotte frierier andre har hatt.

Til TS:

Med mindre kjæresten din sa ifra fra starten at han var imot ekteskap på generelt grunnlag, syns jeg du bør seriøst overveie fremtiden din med han.

Når han vet at det betyr mye for deg, ville han ha villet giftet seg med deg, selv om det ikke var så viktig for han. Dersom han har de rette følelsene for deg.

Anonymous poster hash: eb099...5a5

[Maline]

Huff, det å bli avvist er vondt. Skjønner at du gjerne vil gifte deg jeg.

Endret 14. januar 2015 av Maline

[Ava Mae]

Om det nå er slik at han ikke vil gifte seg så er det en ærlig sak,men da fordrer det igjen at han faktisk er ærlig på det mot TS fremfor å gjemme seg bak "ikke klar". Jeg synes du har all rett på en skikkelig avklaring fra mannen din TS, spesielt om du nærmer deg 30 og utsetter barn til etter bryllupet. Hvis han ikke vil gifte seg bør han være redelig nok til å si det til deg slik at du kan ta et standpunkt ut fra det...