AnonymBruker Skrevet 8. januar 2015 #1 Del Skrevet 8. januar 2015 Hei! Som tittelen sier, så mistet jeg akkurat en venninne. Vi har vært veldig gode venner, men det har vært turbulent og livet hennes endte på den mest tragiske måten jeg kunne tenke meg, på et tidspunkt hvor vi ikke hadde så god kontakt. Det som skremmer meg mest nå, er at jeg ikke gråter. Jeg tror ikke jeg skjønner at jeg aldri får se henne igjen. Er dette normalt? Jeg får bare en veldig, veldig ubehagelig, kvalmende følelse når jeg tenker på det at hun ikke lever lenger, det er akkurat som om alt sitter fast innvendig. Noen som har opplevd de samme følelsene? Anonymous poster hash: 2cea2...99d Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
retardarling Skrevet 8. januar 2015 #2 Del Skrevet 8. januar 2015 Følelsen av å miste noen man er glad i er alltid helt ufattelig skremmende og ekkel.. det at du ikke har sett henne på en god stund har kanskje noe med at du ikke gråter å gjøre. Eller så er det kanskje som du sier; at det ikke har gått opp for deg. Men hvis du virkelig trenger å gråte så kommer det nok en dag, kanskje når du minst venter det, eller kanskje i begravelsen når du får sjansen til å si farvel. Men det er helt greit å ikke gråte også, det gjør deg ikke unormal. Så lenge du føler sympati for dem som er i en tung sorgprosess. Kondolerer så mye. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 8. januar 2015 #3 Del Skrevet 8. januar 2015 Jeg har aldri grått med en gang noen nærme meg har dødd, det bare stikker litt i magen. Jeg har også en veldig lei, frekk tendens til å le i begravelser. På den andre siden får jeg totalt sammenbrudd noen måneder senere og gråter flere kvelder på rad osv.. Tror ikke hjernen min er helt med! Anonymous poster hash: 8c03a...ac9 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 8. januar 2015 #4 Del Skrevet 8. januar 2015 Oi! Det var som å lese om meg, AB! Jeg har faktisk også ledd i begravelser, det er helt forferdelig... har derfor fått litt angst for å dra i begravelser i frykt for at det skal skje. Jeg tror det er en forsvarsmekanisme av noe slag, det må det jo være? Man ler jo ikke for å være slem eller uhøflig. Jeg er en veldig nedstemt person fra før og kunne ikke tenke meg å latterliggjøre noen som har dødd :-( Anonymous poster hash: 2cea2...99d Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Christiania_Oslo Skrevet 8. januar 2015 #5 Del Skrevet 8. januar 2015 ALT er jo normalt når man mister noen. Man kan le,gråte,få panikkangst,bli agressiv,bli dypt deprimert,"ikke bryr seg"osv. Jeg kjenner folk som har gårt til fysisk angrep på andre i en begravelse, folk som har ledd, folk som har selv gått med selvmordstanker etterpå pga savn,folk som ikke viser en mine,folk som klarer seg greit men som får anfall måneder senere. Alle reaksjoner er vanlige. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 9. januar 2015 #6 Del Skrevet 9. januar 2015 Oi! Det var som å lese om meg, AB! Jeg har faktisk også ledd i begravelser, det er helt forferdelig... har derfor fått litt angst for å dra i begravelser i frykt for at det skal skje. Jeg tror det er en forsvarsmekanisme av noe slag, det må det jo være? Man ler jo ikke for å være slem eller uhøflig. Jeg er en veldig nedstemt person fra før og kunne ikke tenke meg å latterliggjøre noen som har dødd :-( Anonymous poster hash: 2cea2...99d Off det er så forferdelig.. Føler meg så dum, liker ikke å gå i begravelse jeg heller pga dette! Føler meg så frekk! :-( AB over. Anonymous poster hash: 8c03a...ac9 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Midnanne Skrevet 4. mars 2015 #7 Del Skrevet 4. mars 2015 Er en veldig normal sorgreaksjon å bli 'nummen' den første tiden. Er er forsvarsmekanisme kroppen setter inn for at man skal klare seg gjennom sjokket, og betyr absolutt ikke at man feks ikke brydde seg <3 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 4. mars 2015 #8 Del Skrevet 4. mars 2015 Det som skremmer meg mest nå, er at jeg ikke gråter. Føler med deg. Ikke tenk på hvordan du burde reagere, hva som er mest vanlig osv. For alt er faktisk normalt. Da jeg mistet en av mine aller nærmeste gråt jeg ikke. Jeg prøvde nesten å presse frem tårer, for å ikke fremstå kald.. Tenkte altfor mye på hva andre mente og syntes om min reaksjon. Og jeg ser nå at jeg fokuserte helt feil i den situasjonen. Bare la ting komme naturlig... Anonymous poster hash: 9d14c...56c Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå