Helsesøster gjør slik at jeg føler meg mislykket som mor

[AnonymBruker]

Det har seg sånn at vår lille sliter mye med søvnen. Hun sover annerledes fra dag til dag. Noen ganger 8 timer til dagen, og kanskje neste dag sover hun hele 16 timer.

Hun er akkurat blitt kvitt kolikk, er litt over 4 måneder. Hun er mye sutrete og grinete, finner ikke roen til å sove! Det har vi slitt med hele veien.

Så siden mitt barn har veldig uforutsigbart sovemønster, ble vi enige om at helsesøster skulle komme på hjemmebesøk. Dagen før våknet vi 19.00 og hun hylskrek nesten hele natten. Endelig, kl 11.00 fikk jeg henne endelig til å sovne. Våknet av at noen ringte på døren, jeg hadde glemt avtalen.

"Herregud! Sover du nå?!" Klokken var 13.00 og jeg hadde fått sovet 2 timer. Begynte med å kjefte på meg at barnet ikke kunne få noe døgnrytme, hvis jeg skulle sove slik jeg gjorde. Satt igjen med følelsen at det var jeg som var super lat, og barnet fulgte min rytme for jeg ikke orket å stå opp.. Det stemmer jo ikke :-(

Barnet liker heller ikke å ligge på magen, men jeg tilrettelegger når hun er i humør og opplagt. Fikk tilbake "At hvis *** skal lære at å ligge på magen er gøy, må du jo leke med henne" som om det automatisk var slik. Jeg er alltid med henne på gulvet, for hun fulger med hvis jeg er ute av øyesikte. Helsesøster har egentlig bare fæle tanker om meg, og det er forferdelig når jeg gir 190% hele tiden.

Hun spurte meg mye spørsmål rundt det om jeg lot barnet gråte seg i søvn. Nei såklart? Vel, det kunne jo være at jeg ikke hørte forskjell på sutring og ekte gråt så hun foreslo at jeg skulle la henne gråte. At jeg skulle gå tur hver dag når sola sto opp, for da forsto barnet at det er dag og ikke natt. Da tenker jeg, er det ikke tortur å la barnet være våken i 20-30 timer bare fordi helsesøster mener jeg må dra i gang rutiner? Hun er slettes ikke klar for det, jeg har prøvd.

Hva skal jeg si til helsesøster? Jeg er overhodet ikke klar for å la barnet mitt ligge å gråte. Men føler det er tvang. Har forklart henne om og om igjen at rutiner har blitt prøvd, har prøvd legging i 20 tiden, prøvd å vekke henne tidligere... Ingenting fungerer :-( uff

Skal nevnes jeg er 25 år, og synes helsesøster behandler meg som et lite barn. Er sikker på meg selv, helt til hun kommer og knuser det lille jeg holder på.

Anonymous poster hash: ac6ee...842

[AnonymBruker]

*helsesøster får meg til å føle meg mislykket som mor.

Anonymous poster hash: 2dc80...2b1

[AnonymBruker]

Aha, synes det var noe som skurret hehe.

Anonymous poster hash: ac6ee...842

[MarianneE]

Du kan si det slik, mine møter med vår helsesøster gjorde meg glad for at jeg kan tenke selv...

[AnonymBruker]

Mener du at dere stod opp kl 19? Det høres jo helt skevt og merkelig ut. Du kan ikke da forvente at babyen skal sove gjennom natten igjen. Har dere for vane å legge dere i 11-tiden og stå opp på kvelden?

Anonymous poster hash: 71e19...479

[Miss moneypenny]

Jeg byttet helsesøster da jeg ikke kunne forlate kontoret hennes uten å gråte... Mannen måtte være med meg de siste gangene så han kunne sette henne på plass, jeg var for sliten til å svare henne. Så da bytta jeg heller.

[AnonymBruker]

Muligens jeg formulerte meg litt feil :-)

Jeg skrev at barnet sliter veldig med å finne roen. Det har vore mye byssing, bilkjøring, vognturer etc. Med en gang vi stopper, så blir hun lys våken. Hylskriker, hun er jo så trøtt stakkars. Har hatt mye problemer med magen.

Vi sto opp kl 19. Dagen før det var det opp 15.00 dagen før det var det 12.00. Så ingen vaner. Det varierer utrolig mye, alt etter hvor mye smålurer hun får til. Jeg forventer ingenting av barnet, jeg er bare glad hun får søvn. Men, akkurat den dagen helsesøster kom sovnet vi kl 11.00, selv om barnet var stuptrøtt kl 06.00. Så da når hun kom fikk jeg den skjennepreken på hvor lat jeg var som ikke hadde stått opp, at jeg måtte holde barnet våkent om dagen. Noe jeg prøver, og gjør. 60% av tiden er hun våken om dagen.

Så, hovedproblemet er da om jeg skal høre på helsesøster ved å lage rutiner når barnet ikke er klar for det? Føler meg presset opp i et hjørne. Bare for at barnet har utrolig merkelig døgnrytme, så er jeg ikke komfortabel med å la det gråte seg i søvn. Kommer ei dame her neste uke som skal hjelpe meg med rutiner, kjenner jeg ikke har lyst! Jeg føler jenta mi ikke er klar for det.

Anonymous poster hash: ac6ee...842

[AnonymBruker]

Jeg lurer på om du kanskje bør gå i deg selv her. Babyen har veldig merkelig sovemønster, det sier du selv. Derror har du ogsåbedt om hjelp fra hs. Når hunda er enig i rare sovetieder, føler du deg plutselig mislykket. Hvorfor?

Mitt råd er å ta i mot den hjelpen du kan få, men tenk selv rundt rådene du får.

Anonymous poster hash: 25a2a...4ef

[AnonymBruker]

Barnet er klar for rutiner! Barn ønsker, trenger og skal ha rutiner!

Det er nok mangelen på det som er en medvirkende årsak til at hun ikke finner roen og helsesøster har helt rett når hun sier at barnet må lære forskjell på natt og dag.

Det er flott at du skal få hjelp med dette og jeg håper du er positivt innstilt til det tiltaket.

Lykke til!

Anonymous poster hash: 30667...846

[Gjest Ludodama]

Jeg synes helsesøster angriper dette på feil måte, og gir deg lite konkrete råd.

Jeg skjønner og at det er skikkelig tøft med gråt hele natten, og at du er veldig sliten.

Spesielt siden hun også har hatt kolikk. Det kan forøvrig være mye av grunnen til at det har blitt surr på rytmen hennes.

Men.

Dette må du ta tak i. Å stå opp på disse tidspunktene nå går faktisk ikke, og det ødelegger for den rytmen barn på den alderen etterhvert begynner å innarbeide.

Det er kun i nyfødtperioden døgnet er snudd for babyen, nå er det ikke naturlig lengre.

Bruk et par uker på å snu dette.

Bytt gjerne helsesøster så du kan få mer konkrete råd, men det er altså viktig at du tar tak i det.

Jeg skjønner at det ikke er du som har lagt opp til dette før, men nå er det på tide å ta noen grep.

Hvordan søvnmønsteret hennes bør være skal ikke jeg si, men noe soving på dagtid fordelt på flere lurer(noen har kanskje to lange, andre korte), samt lengre strekk om natten skal være det du tilrettelegger for.

Det betyr ikke at babyen sover som en drøm- men du må legge opp til at det kan skje etterhvert.

Dette blir ganske tøft å snu, men helsesøster har rett i at du må gjøre det.

Skulle det bli helt umulig selv etter noen uker med faste rutiner ville jeg kontaktet søvnklinikk for barn og lege for å få råd.

Når det er sagt både kan og bør du sove samtidig med barnet når det blir lite søvn, men akkurat nå må du nok dessverre vekke henne når hun sover veldig lenge på dagtid og fortsette med forsøk på søvn på natten.

Hvor legger dere henne på dagtid og kveld?

Sover hun like rart uansett hvor hun sovner(i vogn/trilletur/seng på soverom, i stua etc)?

Dette med gåtur hver dag er viktig for dere begge, mye innetid forstyrrer søvn faktisk. Hiv innpå meg kaffe(om du ikke ammer kan du hive innpå ekstra mye) og hold ut en periode.

Endret 8. januar 2015 av Ludodama

[lillejeg]

Klem til deg! Søvnmangel og dårlig søvnmønster er super slitsomt og du er nok sliten både fysisk og psykisk.

Noen over her sier at babyen er klar for rutiner og det er godt mulig det, men ikke så lett å få til når man er veldig sliten, da trenger man sove når man kan og og jeg er enig med deg, at hun må få sove når hun endelig sovner, hun trenger det jo! Etterhvert som hun sover lenger og lenger og hun har det bedre når hun er våken(ikke sutrete og sliten) kan dere begynne å prøve å strekke våken periodene og nærme dere sovetider gradvis.. Det tenker jeg, jeg ville prøvd å gjøre det slik hvertfall.

Barn er veeeeldig forskjellige. Og det høres ut som ditt barn er ganske sensitivt. I dette nr av foreldre og barn( med en liten jente i rosa klær på forsiden) stod det en grei artikkel om barn og søvn, som fokuserte på det med ulikhetene fra barn til barn. Og det stod noen triks som dere kanskje kan prøve.

I forhold til helsesøster, syns jeg du skal skrive et brev slik du har gjort her. Slik at du får forklart ordentlig din side av saken, uten innvendinger og så høre hva hun tenker da. Jeg syns ofte- og spesielt når man er sliten, at det ikke er så lett å formidle ting på riktig måte. Kanskje det er kommunikasjonen mellom dere som ikke fungerer... Men syns ofte helsesøster gir veldig generelle råd, basert på gjennomsnittsbarnet og det funker rett og slett ikke alltid.. Kanskje du skal søke råd et annet sted? Hva med å kontakte sovekari.no, for å få hjelp?

Men ønsker du å bytte helsesøster skulle vel det være mulig, ikke alle har skjemi og det trenger man, når man er i en sårbar situasjon...

Angående å ligge på magen, ville min minste jente ikke gjøre det. Og på helsestasjonen sa de bare- ja men det må hun! (Veldig hjelpsomt!) En venninne foreslo at jeg hadde henne på magen over knærne mine og lekte med henne, sang eller pratet og slik ble hun etterhvert sterkere og syns etterhvert det var greit å ligge på magen på gulvet også. Prøv å avslutte mageleietreningen, før hun blir utålmodig og lei. Så blir ikke situasjonen forbundet med gråt og frustrasjon

Masse lykke til!

[AnonymBruker]

Takk for svar, det hjelper mye :-) Jeg liker bare ikke metodene min helsesøster kommer med. Såklart er dette noe å ta tak i, er ikke gøy å stå opp midt på natta/dagen. Jeg har mest lyst å utsette det til jeg føler hun er klar, og ikke bli pressa når vi har begynt såvidt å få til lurer iløpet av dagen, og full søvn men ikke på rette tidspunkter dessverre. Eller, det er ikke noe mønster.

Fikk også "kjeft" for at mitt barn ikke kunne det og det, feks så holder hun ikke kroppen oppe som i push-up stilling, hun kan heller ikke rulle fra mage til rygg. Påpekte at hun er veldig flink på andre områder, men det ble jo totalt oversett. Uff, 2 timer søvn og du får det i ansiktet at det du gjør holder ikke mål. Det gjør jo vondt. Men jeg er fornøyd med utviklingen.

Hun sover ved vinduene om dagen, om natten ligger hun inne hos oss. Prøvde å legge henne i sin egen seng men det kom ikke på tale.

Rutiner. Vi har prøvd leking, kos, bading, mat, god natt. Helt umulig. Har vridd rundt på dette på alle mulige måter. mat, kjørt bil (sovner på sekundet) inn og lirke henne i senga, så våkner hun og skriker for full hals for vi vekket henne. Hun sovner ofte i vippestol (Stokke steps), men jeg prøver å unngå dette for at hun ikke skal trenge den for å sove. Vi har kjøpt 2-3 andre vippestoler som går elektrisk, men de hatet hun som pesten. Har prøvd den opp-ned metoden. Gjorde at hun ble enda mer gal. Liker ikke å bli vugget fra side til side, skal sitte.

som du sier lillejeg, tror jeg hun kan være veldig sensitiv. Men hun har også hatt store låsninger i nakken,som vi har måttet jobbe med på hjemmebane. Var hos kiropraktor, som sier hun er utrolig stiv i ryggen. Så går vi til Manuellterapaut og der får vi beskjed om stor låsning i nakken (noe som stemte iom at hun nektet å bruke den ene siden) så prøvde vi healer. Av en merkelig grunn følte jeg det var det som hjalp mest.

Vurderer å bytte helsesøster, evt om til min fastlege.

Anonymous poster hash: ac6ee...842

[AnonymBruker]

Jeg vet godt hvordan det er med barn som sliter med søvnen.

Min første ville ikke sove på dagtid. Bare hylte og hylte fordi han var overtrøtt, og når vi endelig fikk ungen til å sove, så varte det bare en liten halvtime.

Han sov godt på natta da, men våknet oftest grytidlig.

Minsten derimot, var veldig god på dagsoving. Men våknet midt på natta, gjerne rundt midnatt, og hylte nesten sammenhengende fra da, til 04-05 på morgenen. (Endte med at vi voksne fikk sove ca annenhver natt. Men er begrenset hva du klarer å sove med hylskrikende unge i bakgrunnen.)

Jeg er enig med de som sier at du og baby må få dere rutiner.

Fast tid det er morgenstell.

Fast tid det er frokost.

Fast tid for måltider på dagtid.

Fast tid for når baby legges for dagsøvn.

Fast tid for middag.

Fast leggetid. (Med gjentagende leggerutine.)

Nei, det er ikke sikkert baby følger rutinen og sover når du vil.

Ja, det er fryktelig slitsomt med en baby som ikke sover nok.

Men det blir bedre med rutiner.

Babyer liker nemlig at ting gjentar seg og er kjente.

Ellers synes jeg det høres ut som babyen sliter med mer enn bare søvn. (Mageleie, kolikk o.s.v. ) Har dere vært hos Manuellterapaut og fått sjekket at det ikke er hemmet bevegelighet noe sted? Dette er gratis.

Det er gangske lett å søke opp manuellterapauter som er spesialister på barn. Ofte kan ting bedre seg allerede etter første behandling. (Hvis det er noe å behandle da!)

Ang. søvn, så vil jeg anbefale denne boka. Den gir mange gode tips til å kartlegge og løse søvnproblemer hos små barn.

Boka er ingen quickfix, og det krever litt å gjennomføre det som står i den. Men den gir mange gode råd og verktøy, og det er mange som har opplevd å få raske og varige endringer av å følge rådene.

Vår helsesøster var også utdatert og kranglete. Jeg var veldig glad for en barselgruppe med to annengangsfødende, som hadde mye bedre tips enn helsesøster. Vår helsesøster insisterte også på skrikekurer og sånt.

Hun er heldigvis bedre på større barn, så jeg gidder ikke bytte helsesøster nå. Men vurderte det i starten.

Anonymous poster hash: f5ad9...6ec

[AnonymBruker]

Jeg skjønner bare ikke hvorfor dere sover så mye på dagen. Du kan ikke forvente at hun skal sove på natten da.

Du må innføre leggetid med faste rutiner rundt. Og du kan ikke forvente at det skal gi resultater første dagen. Det kan godt ta ei uke før det funker. Siden hun kun er 4 mnd og nettopp over kolikk og du mener dere har prøvd alt, så kan dere ikke ha gitt hvert forsøk så mye tid.

Så må dere ikke sove bort hele dagen. La henne heller få ett par tre gode blunder iløpet av dagen og lengre våkenperioder. Ikke lag så mye styr ut av å få henne til å sove med bilturer og forskjellige vippestoler etc. Det virker på meg som dere gjør så mye forskjellig. Hun må jo bli forvirret. Er hun en sensitiv unge så er hun enda mer avhengig av rutiner enn andre barn. La gjerne en dagblund være ute i vogna mens dere går tur. De andre kan godt være i hennes egen seng på et kjølig soverom. Men skoll på dagsøvn og nattsøvn med at på kvelden får hun pysj på og det er helt andre rutiner rundt legging på kvelden enn på dagen.

Og tro meg, hun kommer ikke til å være våken i 20-30 timer bare for at du ikke lar henne sove hele dagen.

Og ja, det er slitsomt å ikke selv få nok søvn når det blir mye våking på natten og ikke kan ta alt igjen på dagen (for det virker som det er det dere gjør). Been there done that.

Men når rutinene er inne og hun sover mer på natten, så vil du og få mer søvn. Men det er tøft før du er der.

Å la ungen skrike seg i søvn er bare tull, det trengs overhodet ikke. Har selv hatt en som nekta å la seg roe i senga og finne søvnen av seg selv. Han skulle kun sove i vogn som var i bevegelse, i bil eller på armen.

Jeg begynte med at når det var tid for seng så koste vi litt på armen, så ble han lagt i ei varm seng på et kjlig rom. Så tok ejg av meg toppen jeg hadde på meg der og da (var oftest ei t-skjorte) og la den rundt han i seng a så han kunne kjenne lukta av meg. Så koste vi litt mens han lå der og så gikk ejg bare ut av rommet sakte og rolig. Sånn fant han roen. Etterhvert ble min topp byttet ut med en koseklut som han hadde med seg fra vi startet med kveldskosen og over i senga. Resultatet var en unge som sovnet fint og sov hele natten (selv om prosessen nok tok ei god uke før vi var der). Baksiden var at han ble avhengig av koseklut, men deet var en liten pris å betale, og den forsvant av seg selv i ca 3 årsalderen.

Husker helsesøster her var nærmest i harnisk når jeg fortalte hvordan jeg hadde fått snudd søvnrytmen her. For man skulle jo la ungen skrike seg i søvn (ferber metoden).

Anonymous poster hash: 46b04...cad

[AnonymBruker]

Hvorfor diskuterer du dette med helsesøster i det hele tatt?

De obligatoriske kontrollene tar dere på helsestasjonen (selvsagt), og ved spørsmål: Hvordan går det? Svarer du at "nå går det bra. Ingen problem."

Hvis du ikke får noe hjelp fra henne er det ingen vits å be om hjelp fra henne. Og hvis du syns hun er invaderende, må du ikke invitere henne hjem.

Anonymous poster hash: de6d6...2b3

[AnonymBruker]

På et tidspunkt tidlig ble det såklart naturlig å spørre om noe så enkelt da dette er mitt første barn. Nå føler jeg hun er påtrengende da hun hadde lyst å sjekke hvordan det går videre. Noe jeg nølende sa ja til. Jeg vet er et tilbud, som har kommet godt ved tider.

Helsesøstee har kommet med mye bra, men her er vi ganske så uenige. Føler jeg blir tvingt. Det er der problemet ligger. Men å lyve til henne at det går bra, har jeg faktisk ikke tenkt på :-)

Anonymous poster hash: ac6ee...842

[Kittykat]

Jeg har tatt helsesøsters råd med en klype salt. Klart noen av rådene er gode, men det er ikke alle rådene som funker for alle. Jeg har funnet rutiner som passer oss og barna våre, ikke helsesøster og barna våre. Ikke bry deg om hva helsesøster sier.

Hvis deres datter har nettopp kommet over kolikk, så sier det seg selv at det er ikke bare bare å komme inn den perfekte døgnrytmen. Mine barn har ikke hatt kolikk, men jeg tror at dette vil gå seg til etterhvert. Men da må altså helsesøsteren gi det tid og ikke mase på dere om å stå opp når sola kommer opp og holde ungen våken ved "tvang", for å sitte det litt på spissen.

Dere finner rytmen og rutinen som passer best for dere og datteren deres. Mer er det ikke å si om den saken. Ting vil gå seg til etter som tiden går. Og man har lov til å være uenig med helsesøster.

Endret 8. januar 2015 av Kittykat

[Gjest Ludodama]

Bare sånn at du har det i bakhodet; ja- du kan gjerne bruke litt ekstra tid med tanke på at hun nettopp er kvitt kolikk.

Men, melantoninproduksjonen starter ved 3-4 mnd alder- og da trenger faktisk mange babyer mye hjelp og tilrettelegging for å tilpasse seg den.

Noen klarer det helt på egenhånd, men hos dere har det jo blitt ganske forskjøvet.

Jeg skjønner du ønsker det beste for barnet ditt, men det beste er ikke å gå på tvers av hennes behov fremover. Derfor er jeg uenig i de som mener at dette skal skure og gå på helt tilfeldige premisser.

Selv hadde jeg barn med nogenlunde gjennomsnittlig døgnrytme, og måtte bruke ukesvis på å innføre nye ting. Ingenting kommer gratis, og du må være villig til å legge i enda mer hardt arbeid.

Men, selvsagt burde dere begge slappe litt av fremover- jeg sier bare at det ikke er til barnets beste om dette trekker ut i lengden.

Legg en plan for en skånsom omvending, og bruk gjerne lang tid.

Det er veldig vanskelig dette med søvnforstyrrelser hos babyer, og det er dessverre ingen enkel utvei. Men kroppen hennes trenger faktisk nå fremover at hun ikke sover hele dagen.

[AnonymBruker]

Jeg tenker på flere ting..
For det første ville jeg ikke drøftet alle problemer med helsesøster, da vi desverre er mange som ikke er fornøyd med oppfølging og råd vi har fått fra HS. Kvinneguiden og lokale Facebook-grupper for småbarnsmødre har gitt meg mye mer utbytte enn en gammel helsesøster som har låst seg på èn tankegang. Ikke avtale flere møter der, annet enn vanlige kontroller. Og du kan også be om å få bytte helsesøster.

Jeg kan selv huske frem til min datter var 7-8 mnd, og jeg fikk ikke mye søvn på den tiden jeg heller. Men jeg sørget også for å innstille meg selv på at det ble lite søvn, fordi hvis man skal bruke hele døgnet til å prøve å få babyen til å sove hele tiden, blir man jo gal, så babyen var sjefen i huset hos oss en god stund. I tillegg ammet jeg jo, så det var jo mye hjelp i det, for hun sovnet jo stort sett når hun ble ammet. Flaske ville hun ikke ha, så far kunne ikke hjelpe til stort. Men vi var jo oppe alt mellom 3-6 ganger hver natt, så samsov vi litt i min seng før vi sto opp for dagen, lekte, ute å gikk tur med vogna osv, og jeg innstilte meg på å holde henne våken til hun ble sliten av seg selv.. Ammer du?

Er forsåvidt enig i at rutiner er viktig. En baby vet ikke forskjell på natt og dag, og trenger gjerne litt hjelp til å forstå det. Innkjøringen trenger ikke å ta mange dagene, hvis du virkelig går inn for det

Anonymous poster hash: 8bd90...751

[AnonymBruker]

Jeg syns det er skremmende at flere advarer TS mot helsesøster og til og med oppfordrer til å lyve for henne ved å si at alt går greit når det helt opplagt ikke gjør det.

Både av hensyn til babyen og til TS selv så er det helt tydelig at hun trenger veiledning.

Og det at noen har negative opplevelser med hs trenger ikke å bety at det gjelder for de fleste.

Men når TS helt tydelig har store problemer så trenger hun veiledning og da er helsesøster en viktig medarbeider.

Anonymous poster hash: 30667...846