Mine Svigerforeldre

[Amber]

Jeg har alle tiders svigerforeldre, bare så det er sagt. De stiller alltid opp for oss.

Men; jeg og min mann har en liten konflikt når det gjelder vårt forhold til dem, og vårt forhold til mine foreldre.

Hvis han spør om vi skal besøke svigers, og jeg ikke vil det akkurat den dagen, så anklager han meg for å forskjellsbehandle. Jeg vil jo alltid besøke mine foreldre.

Og det og dra på hytta sammens med foreldrene mine, er jo noe jeg alltid synes er stas, men hvis det er snakk om å finne på noe med svigers viser jeg da aldri entusiasme mener han.

Det er kanskje litt sant det han sier, men er ikke det naturlig, at man trives best med sine foreldre?

I tillegg har hans foreldre sitt snevre interesser, og jeg synes de blir veldig intense ( i forhold til barnebarnet sitt). Det er jo bare godt ment, men jeg synes det blir litt vel mye noen ganger.

Mannen min er hyper sosial, og synes det er helt greit og overlate alt til dem når vi er på ferie sammen, men jeg er ikke sånn. Jeg blir litt sliten noen ganger, og i denne ferien hadde jeg behov for å gå en tur alene med veslepia mi (vil jo leke med henne i ferien jeg og). De er veldig på hugget og "vil være med", hva sier man da? "Nei det passer ikke?" Da blir de lei seg så det gjør jeg jo selvfølgelig ikke. Det gikk bra denne gangen, men jeg synes det er plagsomt i etterkant når mannen min er etter meg for at jeg er "sær" hele tiden..

Konflikten slutter aldri, og de besøker oss ofte, en gang i uka i gjennomsnitt, og vi blir bedt dit ofte (og det blir jo galt hvis jeg sier nei til det selvfølgelig...)

Skjønner ikke hvorfor man må være på besøk i fire fem timer heller jeg da....

Noen råd og erfaringer?

[Gjest Tex]

Jeg elsker mine foreldre og vil være sammen med dem ofte. Svigers orker jeg bare i små doser, en gang i mnd eller så....

Heldigvis for meg så er det slik at min mann har det på samme vis som meg, han orker henne ikke så masse han heller...

men han kan jo ta med seg jentungen og dra på tur uten deg også...?

klart at man har mest lyst til å være sammen med sine egne. La han dra alene så kan du dra til dine....

[Gjest Anonymous]

hmm...da skulle dere ha vært i mine sko... :o

Mine foreldre bor i Nord-Norge og kommer på besøk til oss..tja...4-5 ganger i året, og da er de gjerne hos oss i 14 dager av gangen. Det kan være slitsomt det...

Vi bor på Østlandet.

Jeg må jo ha verdens mest tåmodige samboer.

heldigvis har søsteren min flyttet 1 mil unna der jeg bos så da kan vi iallefall dele litt å det... :-?

[Gjest Tex]

Skulle gjerne hatt foreldrene mine på besøk i fjorten dager jeg.....

[Gjest Anonymous]

Jeg er også veldig glad i foreldrene mine. Og får også besøk av mine svigerforeldre som er hos oss 1-2 uker 1 gang i året. Det er kjempekos...

Men når det blir slik at foreldrene mine kommer annenhver måned og er halve måpneden er det ikke like greit alltid.

De er kjempesnille og jeg er veldig glad i dem. Og får ofte dårlig samvittighet når jeg synes det blir mye.

Men det er rart med det, man må ta hensyn når de er på besøk, kan ikke gjøre helt som man vil.

[Gjest gjest1]

Hva med å vise han innlegge ditt...? Bare en liten tanke

[Gjest Lille_my]

Treffer sjelden mine foreldre. De er skilte og mamma har giftet seg på nytt og pappa skal gifte seg igjen neste år. Min mor går jeg ikke overens med, treffer henne toppen 7-10 ganger i løpet av ett år,(og vi bor knapt 1 times kjøring unna.) om ikke mindre. Min far prøver jeg og treffe så ofte som mulig.

Min svigermor døde i fjor vinter, desverre. Rakk alldri og bli skikkelig kjent med henne. Noe jeg så gjerne skulle ønsket...

Min sambos stefar er vi på besøk hos av og til- bor ett stykke unna da, men vi prøver besøke han og svigersøster så ofte muligheten er der.

Min svigerfar treffer vi av og til, sammen med hans madam,(stemoren til min sambo). Da vi bor i samme by.

[Gjest Anonymous]

Synes slike saker er triste. Når man starter bo med mann og barn så er det slik at man har to sett besteforeldre til barna.

greit, noen lar mannen ta med barna til sine foreldre pga det blir for heftig/slitsomt eller hva unnskyldningen er.

Er det virkelig svigers det er noe problemer med? er det ikke den uvillige paHar en svigerinne. Ikke bor de så langt fra oss, men ikke f på 10 år om hun kan ta med unger til svigers/tanter en dag.

Hennes egne foreldre bor like langt unna, men der kjører hun både på ettermiddagstid og i helger.

De dukker opp til jul og gebursdager.

Greit at mor og datter går best sammen, men de er da litt "programforpliktet" overfor annen fam?

de må da overføre det samme til sine egne barn?

[Lullu]

Jeg elsker å være sammen mine svigerforeldre. Kan vel si at jeg har en annen kontakt med svigermor enn med mamma. Svigermor er litt mer venninne på en måte.

Både sambo og jeg, liker bedre å være sammen med hans foreldre enn mine. Så da er vi hvertfall enige om det.

Allikevel litt sårende når han ikke viser like stor interesse for mine som jeg for hans, men har akseptert at det bare er slik. Man trives ikke alltid i alles selskap. Om vi skulle valgt ferie sammen med noen, hadde det blitt hans foreldre helt klart.

Og det er ikke alltid mor og datter går best sammen nei. Mine svigerforeldre ser vår datter like mye som mine foreldre. Til tider også mer (ferier o.l.).

Syntes det var et godt forslag - det å vise innlegget ditt til han. Kanskje han da ser det litt fra din side også. Dette er noe dere bør snakke om, ellers så vil begeret ofte flyte over..... Ta det opp før det blir et stort problem.

Husk også at dere begge må gi litt av hverandre.

Man må ikke alltid takke ja til invitasjoner. Men da gjelder jo også det dine foreldre?

Du skriver at det er normalt og helst ville dra til sine egne foreldre, og da er det jo ikke så rart at han også føler det slik.

Må dere alltid dra sammen?

Vis glede og entusiasme ovenfor han og hans familie til tider også, det kan lette trykket litt sikkert.

I vår familie er det helt vanlig å bli 4/5 timer når man først er på besøk. I hans familie er dette ikke vanlig.

Lykke til!

[glaciera]

Vi bor nabo med mione foreldre. Hans bor ca 18 km unna. Naturlig nok ser vi mye av begge parene når de bor så nærme og det første barnebarnet på begge sider kun er 20 mnd...

Men det går egentlig bra. Det er en hel del ting mned svigers som jeg godt kunne tenkt meg var annerledes, men alt i alt liker jeg dem godt. Og de tingene jeg synes er slitsomme og unødvendige har jeg igrunnen bare bestemt meg for å ikke la gå meg på nervene. Jeg skjønner hvorfor de er som de er, og da er det lettere å å overse/leve med de mindre sjarmerende egenskapene. Mine egne foreldre synes jeg ikke det er noen problemer med overhodet

Jeg synes familie er viktig, en ressurs og støtte som bør ivaretas. Det er ikke noe stort offer å svelge unna endel tåpeligheter.

Jeg kjenner jo selvsagt ikke deg og kan ikke sette meg fullstendig inn i din situasjon, men mitt beste tips er at både du og mannen din blir enige om å innta en mer laid-back holdning til temaet og bestemmer dere for å være mer tolerante og smidige overfor hverandre og familiene. Ikke tell besøk og timer men prøv å fokuser på det positive som kommer ut av kontakten. Hvis dere i utgangspunktet liker hverandres familier og er enige om at det er viktig og riktig å ha en tett kontakt begge veier, så tror jeg dere kan klare å redusere konfliktnivået ved å sette ren viljestyrke til

[dreamy]

Samboeren sine foreldre er døde og jeg har ikke kontakt med min familie, så jeg har ikke det "problemet"..

Men jeg var gift en gang i tiden og hadde svigerforeldre. Eksmannen min skjønte heller ikke at jeg syntes det ble slitsomt å være på ferie med dem lenge av gangen. Det ble mere å hensyn og jeg kunne ikke bare sette meg ned å la svigermor ordne alt. Eksen ville gjerne vært sammen med dem hele sommeren ..

Svigerforeldrene (begge 2) var kjempegreie, men det holdt i små doser av gangen.. Jeg ville også være mer sammen med datteren min, være litt egoistisk og gjøre det vi hadde lyst til.. Så jeg forstår hva du mener og skjønner deg godt..

[Ambi]

Hos oss har vi løst "problemet" ved at vi ofte besøker våre respektive foreldre og besteforeldre uten partneren. Gjerne med barna. selskapelighet, høytider og mange besøk er vi selvfølgelig sammen om , men det er vel en kjennsgjerning at man ofte har større toleranse, interesse av og forpliktelser overfor sine egne.

jeg orker ikke sitte å jabbe med svigers alt for ofte - og det kunne ikke ramle meg inn å forlange at gubben altid må være med til min famile (spes sykehjemsbesøk hos de "gamle").

Når det gjelder ferier og foreldre syns jeg det er helt ok å si at våre knapt tilmålte ferieuker ønsker vi å tilbringe med barna. Vi kan gjerne omgås våre foreldre (litt) i ferien, men de får ikke "låne" ungene da. Det kan de gjøre hele resten av året!

mvh

Ambi