Dette er for ille!!

[Gjest betatt av en annen]

Jeg sitter i nesten samme situasjon som en annen gjest her inne som skriver om det at blikket begynner å vandre..jeg har og bare vært med min mann i hele mitt liv, ble sammen tidlig og vært sammen ca 9 år og har et barn. Jeg føler ikke at vi er kjærester lengre heller bare venner. Sex har vi så og si aldri. Jeg fikk muligheten til å være igjen alene med en utrolig deilig og god mann etter et nachspiel for en kort stund siden. Jeg lot være, har aldri gjort noe galt, og klarte å dra. Men i minuttet etterpå angret jeg som fy...han spurte etter tlf nr. mitt noe jeg heller ikke ville gi, men har hatt en anledning til å formidle det til han, og nå er jeg helt syk etter at han gir lyd fra seg :cry: tenker på han dag og natt, tror nesten jeg er skikkelig forelsket! Det distraherer meg noe fryktelig i hverdagen. Dette sliter så at jeg kan ikke få sagt det. Føler at jeg aldri har fått gjort det JEG vil, fulgt mine lyster eller noe. Alt jeg tenker nå er at jeg vil, vil, vil treffe denne mannen igjen Hva skal jeg gjøre??

Syns forresten det har vært flere innlegg som ligner min situasjon her inne i det siste, er det noe i luften? :-?

[Gjest Lilleulv]

off dette er min største angst. Å være i et forhold uten sterke følelser og lidenskap. Jeg er litt redd for å gifte meg fordi jeg vil ikke risikere å komme i en sånn situasjon...

[*AM*]

Jeg mener at et forhold trenger jobbing og samarbied. Visst dere er i en "kjedelig" periode er det veldig lett og tror at alt blir bedre visst en finner en annen. Men hverdagen kommer der også.

[Gjest Anonymous]

Skjønner hva dere mener.Men dette føles som mer enn en kjedelig periode! jeg skulle ikke følt det jeg føler nå! det verste er hvordan dette påvirker meg, er totalt stresset hele dagen, kan gråte for ingenting, føler meg deprimert ++ og alt jeg tenker oppi alt dette er om jeg noen gang kommer til å se han igjen..Og det er ikke det at jeg fantaserer om at det skal bli oss to. Det er bare noen øyeblikk sammens med han jeg ønsker.. Hvordan skal jeg komme meg gjennom dagene når det føles som om jeg går gjennom en krise og INGEN å snakke om dette med!

[Gjest betatt av en annen]

innlegget over var mitt..

[Gjest Anonymous]

å angre på noe man ikke har gjort...selv om det er galt- i dette tilfellet utroskap...

du rettferdiggjør ønsket ditt med å si at du aldri har fulgt dine lyster. er du en martyr? har du ofret deg helt for andre? har du ikke gjort krav på noe tilbake? hvis ikke, er det ikke rart man føler seg tom og "vil ha noe" fra noen- i dette tilfellet sex med en ukjent mann- noe farlig/noe spennede.

hva om du begynner å stille krav til familien din og partneren - "Her er jeg, jeg trenger også omsorg og bli sett. jeg trenger også BEKREFTELSE"

hva med å gjøre noe kun for din egen del: begynne den hobbyen som du alltid har utsatt. om du ikke takler en mann- hvordan blir det da å takle to menn. da blir du dratt i alle kanter og på midten står du og revner, for ingenting gikk som forventet og du fikk ikke det du ønsket der heller, over tid- for han nye, spennede vil også kreve sitt.

tror det står i bibelen tom at den største motsetningen Gud skapte var mann og kvinne...

ønsker deg alt godt! lykke til.

[Gjest betatt av en annen.]

takk for svar.

Nei, jeg er vel ingen martyr. Men er lei meg for at jeg ikke tidligere har følt på hva jeg vil og ikke minst lat være å forveksle trygghet med forelskelse..Jeg hadde ønskt jeg ikke bare har vært sammen med en mann i hele mitt liv, at jeg ikke kunne "levd livet" før jeg var så etablert. Og dette sier jeg i midten av tjueåra :veldigsur: Jeg vet bare en ting: jeg lengter så etter denne mannen og ser situasjonen om igjen og om igjen i hodet mitt dagen lang. Alt jeg tenker på er å se han igjen..og uansett hva kjæresten min skulle gjort nå så tror jeg ikke at de følelsene ville forsvinne. Dette har jeg innsett: jeg vet at jeg ikke kommer til å la sjangsen gå fra meg igjen viss den kommer..bare det er helt absurd for meg som aW"aldri har gjort noe galt".

[Gjest Anonymous]

innleggeren skrev:

"Men er lei meg for at jeg ikke tidligere har følt på hva jeg vil og ikke minst lat være å forveksle trygghet med forelskelse..Jeg hadde ønskt jeg ikke bare har vært sammen med en mann i hele mitt liv, at jeg ikke kunne "levd livet" før jeg var så etablert. Og dette sier jeg i midten av tjueåra "

du angrer på valg du har tatt. ikke angre og se tilbake på valg du gjorde for lenge siden. nå har du forandret deg, blitt mer moden- ikke angre på slik du var før- det nytter ikke. "leve livet" ?... hva er det egentlig? lever du ikke livet nå? er leve livet å ha flere forhold? det er noe positivt og negativt ved alt. ikke bli bitter. ta tak i livet ditt slik det er nå, spør deg selv hvor du er og hvor du vil? tror dette handler om livet ditt generellt og ikke denne ene mannen som du vil ha et eventyr med. det er tøft å være menneske innimellom. kanskje du må innrømme at du har et problem eller at dere har et problem.

lykke til.

[Gjest Anonymous]

off dette er min største angst. Å være i et forhold uten sterke følelser og lidenskap. Jeg er litt redd for å gifte meg fordi jeg vil ikke risikere å komme i en sånn situasjon...

En sånn situasjon kan man da fint komme i selv om man ikke er gift?!?!?!?

[Gjest betatt av en annen]

Ja, en slik situasjon kan man komme i fordi om man ikke er gift..kanskje inleggeren mente at da er det i så fall vanskligere å gjøre noe med det? "Hva er å leve livet?" selvfølgelig lever jeg nå og. Men når man går fra å være under vingene til foreldrene sine og rett i et seriøst forhold, har jeg aldri stått på egne ben og prøvd meg frem til hva jeg liker og foretrekker! og det ser jeg så klart nå desverre..elsker tryggheten til mannen min og det vi deler, men hele meg kribler etter noe mer, det er ingenting som repareres bare med en romantisk middag el.lign desverre

[Sandman]

off dette er min største angst. Å være i et forhold uten sterke følelser og lidenskap. Jeg er litt redd for å gifte meg fordi jeg vil ikke risikere å komme i en sånn situasjon...

2-3 lange forhold gjennom et langt liv, dvs seriemonogami, passer nok best for de fleste.....det er forventningene til, og forherligelsen av, et livslangt forhold, som ødelegger mye lykke for oss mennesker...

*banner i kjerka*

[Dina]

2-3 lange forhold gjennom et langt liv, dvs seriemonogami, passer nok best for de fleste.....det er forventningene til, og forherligelsen av, et livslangt forhold, som ødelegger mye lykke for oss mennesker...

*banner i kjerka*

Det tror jeg også på!