Jeg missliker bonusbarna mine

[AnonymBruker]

Jeg greier altså ikke å like dem. Jeg prøver, men jeg syns bare at de er ekle. De er frekke, roter og de krangler hele tide.

Det værste er at jeg alltid har likt barn! alle andre barn er søte og snille, inkludert mitt eget. Men disse to, greier jeg ikke å bli glad i. Det har gått så langt at jeg ikke greier å fake en klem eller ett "glad i deg" lenger..

Anonymous poster hash: 7eab6...c61

[AnonymBruker]

Velkommen i gjengen "de forhatte stemødrene" Jeg hater mine bonusbarn og se ikke på dem som bonus i det hele tatt. Drittunger, og nå flytter jeg fra faren pga ungene.

Anonymous poster hash: 4154c...8bc

[AnonymBruker]

Hvor gamle er de og hvor lenge har du kjent dem? Bor dere sammen?

Anonymous poster hash: 2dd1e...7a5

[AnonymBruker]

Velkommen i gjengen "de forhatte stemødrene" Jeg hater mine bonusbarn og se ikke på dem som bonus i det hele tatt. Drittunger, og nå flytter jeg fra faren pga ungene.

Anonymous poster hash: 4154c...8bc

Wow! Den hadde jeg ikke forventet! Trodde jeg var den eneste som turte å skrive dette "høyt"..

Anonymous poster hash: 7eab6...c61

[AnonymBruker]

Hvor gamle er de og hvor lenge har du kjent dem? Bor dere sammen?

Anonymous poster hash: 2dd1e...7a5

De er 11 og 13.. Har kjent dem i 5 år og bor sammen.

Anonymous poster hash: 7eab6...c61

[AnonymBruker]

Trist å høre.. Som voksen har man dog et ansvar for å ta seg sammen og ta oppdragerrollen, om det er slik at det er folkeskikk og vanlig høflighet det skorter på du kan veilede dem og være en trygg voksen for dem som sier fra og setter grenser. det vil kanskje hjelpe på forholdet at du får påpekt ting som du ikke tolererer i ditt hus, f.eks, og få selvsagt m faren på ditt lag så dere jobber sammen..

hvor gamle er de? har litt å si om der er tenåringer eller 3 år liksom...

Anonymous poster hash: c929a...05c

[AnonymBruker]

Trist å høre.. Som voksen har man dog et ansvar for å ta seg sammen og ta oppdragerrollen, om det er slik at det er folkeskikk og vanlig høflighet det skorter på du kan veilede dem og være en trygg voksen for dem som sier fra og setter grenser. det vil kanskje hjelpe på forholdet at du får påpekt ting som du ikke tolererer i ditt hus, f.eks, og få selvsagt m faren på ditt lag så dere jobber sammen..

hvor gamle er de? har litt å si om der er tenåringer eller 3 år liksom...

Anonymous poster hash: c929a...05c

11 og 13

Anonymous poster hash: 7eab6...c61

[AnonymBruker]

Trist å høre.. Som voksen har man dog et ansvar for å ta seg sammen og ta oppdragerrollen, om det er slik at det er folkeskikk og vanlig høflighet det skorter på du kan veilede dem og være en trygg voksen for dem som sier fra og setter grenser. det vil kanskje hjelpe på forholdet at du får påpekt ting som du ikke tolererer i ditt hus, f.eks, og få selvsagt m faren på ditt lag så dere jobber sammen..

hvor gamle er de? har litt å si om der er tenåringer eller 3 år liksom...

Anonymous poster hash: c929a...05c

Ok der skrev du hvor gamle de er.. kan se at det faktisk kan være vanseligere å få manet frem de gode følelsene overfor såpass store unger kontra små.. men likevel, det er din rolle som en nær voksenperson i livet deres å sette grenser og snakke om atferd som er uakseptabel. skjerper de seg deretter vil det være lettere å se de gode sidene også..

Anonymous poster hash: c929a...05c

[AnonymBruker]

Ok der skrev du hvor gamle de er.. kan se at det faktisk kan være vanseligere å få manet frem de gode følelsene overfor såpass store unger kontra små.. men likevel, det er din rolle som en nær voksenperson i livet deres å sette grenser og snakke om atferd som er uakseptabel. skjerper de seg deretter vil det være lettere å se de gode sidene også..

Anonymous poster hash: c929a...05c

Tror du ikke jeg har prøvd det etter 5 år sammen?? Det er umulig og snakke med de.. Ingenting går inn.. Snakker jeg med far, så forsvarer han barnas oppførsel..

Men når mennesker rundt oss kaller barna for ufordragelige, frekke og sure så skjønner jeg at det ikke bare er meg..

Anonymous poster hash: 7eab6...c61

[AnonymBruker]

Jeg greier altså ikke å like dem. Jeg prøver, men jeg syns bare at de er ekle. De er frekke, roter og de krangler hele tide.

Det værste er at jeg alltid har likt barn! alle andre barn er søte og snille, inkludert mitt eget. Men disse to, greier jeg ikke å bli glad i. Det har gått så langt at jeg ikke greier å fake en klem eller ett "glad i deg" lenger..

Anonymous poster hash: 7eab6...c61

Når du bor med barn så får du dem på det verste og det beste. Barn roter, barn er frekke, barn krangler. Det er en av greiene med å ha barn.

Anonymous poster hash: d1a21...42f

[AnonymBruker]

Når du bor med barn så får du dem på det verste og det beste. Barn roter, barn er frekke, barn krangler. Det er en av greiene med å ha barn.

Anonymous poster hash: d1a21...42f

Du mangler tydeligvis oppdragelse selv..

Anonymous poster hash: 7eab6...c61

[AnonymBruker]

Jeg greier altså ikke å like dem. Jeg prøver, men jeg syns bare at de er ekle. De er frekke, roter og de krangler hele tide.

Det værste er at jeg alltid har likt barn! alle andre barn er søte og snille, inkludert mitt eget. Men disse to, greier jeg ikke å bli glad i. Det har gått så langt at jeg ikke greier å fake en klem eller ett "glad i deg" lenger..

Anonymous poster hash: 7eab6...c61

Barna merker slikt...stakkars barn som må dele hjemmet sitt og sin far med deg!

Håper faren oppdager det og kaster deg ut slik at barna kan få nyte hjemmet sitt uten deg og dine.

Anonymous poster hash: 707df...1f1

[AnonymBruker]

Det er vel med barn som voksne; ikke alle er like trivelige..

Anonymous poster hash: eb36d...852

[AnonymBruker]

Barna merker slikt...stakkars barn som må dele hjemmet sitt og sin far med deg!

Håper faren oppdager det og kaster deg ut slik at barna kan få nyte hjemmet sitt uten deg og dine.

Anonymous poster hash: 707df...1f1

Stakkar stemor som må leve med de drittungene fordi hun elsker faren!!!

Anonymous poster hash: 4154c...8bc

[AnonymBruker]

Skjønner hva du snakker om. Jeg var sammen med en fyr med en sønn på 12 år, ble et kortvarig forhold for å si det slik. Det var den mest ufordragelige, ufine og frekke ungen jeg hadde møtt, helt på bærtur. Vi kom heldigvis ikke så langt at vi flytta sammen, aldri om jeg hadde greid å bo sammen med en sånn unge. Hadde det sånn som du beskriver, greide ikke late som jeg likte han til slutt.

Anonymous poster hash: 62889...1af

[Biloba]

Stakkar stemor som må leve med de drittungene fordi hun elsker faren!!!

Anonymous poster hash: 4154c...8bc

Mannen min har barn. Det er helt frivillig for meg å være i et forhold med ham eller ikke. Barn kan ikke velge, og er sårbare fordi de er avhengige av sine omsorgspersoner.

Jeg er uenig med dem som sier at dette blir bedre hvis ungene oppdras bedre. Det er ikke sikkert. De kan bli lettere å være i hus med, men du får ikke nødvendigvis varmere følelser av det, og barn og far vil neppe akseptere streng "dressur" fra en som ikke er genuint glad i ungene.

Hvis dette skal bedres, tror jeg du trenger en form for samtaleterapi eller profesjonell støtte for å jobbe med forholdet ditt til dem, og prøve å legge til rette for at du kan knytte deg mer til dem. Far må også delta, da dere virker å ha problemer med familiedynamikken og kommunikasjon. Din motvilje mot disse barna blir garantert merket og er sannsynlig ansvarlig for en god del av deres mistrivsel og dårlige oppførsel. Det er dere som voksne som må ta tak i situasjonen og jobbe for et bedre forhold. Hvis du ikke er der at du vil kaste inn håndkleet?

[AnonymBruker]

Jeg liker faktisk ikke mitt bonusbarn, heller. Har hatt bonusbarn tidligere og sett på det som en berikelse, men datteren til samboeren min takler jeg bare ikke. Har kjent henne i fem år og hun er i begynnelsen av tenårene.

Til mitt forsvar (for det føler jeg at jeg trenger når jeg sier noe så slemt) så har de fleste andre (inkl barnefar og skole) også store problemer med å "svelge" oppførselen hennes. Og ingenting nytter. INGENTING! Hun er frekk, lyver om alt, dikter historier, nekter når hun blir avslørt og vil styre og kommandere 24/7. Er flere instanser inni bildet, men det kommer ikke noe ut av det. Det er faktisk så ille at vi unngår å f.eks reise på ferie med henne fordi hun lager så mye styr, er så frekk og negativ at vi vet ikke hvor vi skal gjøre av oss. Hun gjør akkurat som hun vil uansett hvilke konsekvenser det får. Verken straff eller oppmuntring virker i det hele tatt. Sprøtt!

Hun har heller ingen venner, for alle tar avstand fra henne pga oppførselen. Hun mener selv at det ikke er noe problem for ingen kan forlange at hun skal tilpasse seg andre.

Syns veldig synd i henne og syns det er synd at hun ikke ønsker å gjøre noe som helst selv for å hjelpe på situasjonen. Hun har blitt utredet for alt mulig mellom himmel og jord, men har ingen diagnoser, så det er nok rett og slett personligheten hennes. Har aldri møtt noen barn som har i nærheten av lignende oppførsel og jeg distanserer meg bare mer og mer.

Føler meg som DEN drittsekken som innerst inne syns bonusbarnet er ufordragelig.

Anonymous poster hash: 9e217...30b

[AnonymBruker]

Jøss, skulle tro det var min egen stemor som hadde postet her. Hun greide jammen å splitte hele familien. Ser ut til at dere faktisk fortjener betegnelsen "forhatte stemødre".

Anonymous poster hash: 3a62f...59d

[sweety pie]

Wow! Den hadde jeg ikke forventet! Trodde jeg var den eneste som turte å skrive dette "høyt"..

Anonymous poster hash: 7eab6...c61

Du skriver ikke "høyt" når du er ganske så anonym...

[AnonymBruker]

Velkommen i gjengen "de forhatte stemødrene" Jeg hater mine bonusbarn og se ikke på dem som bonus i det hele tatt. Drittunger, og nå flytter jeg fra faren pga ungene.

Anonymous poster hash: 4154c...8bc

ganske brutalt å skrive at man hater noen! En ting er å mislike, men å gå rundt å hate barn er sykt!

Anonymous poster hash: 7a599...f37