Stille folk

[Gjest Belle âme]

Eg er stille for kver gang eg seier det eg meiner, skal alltid den jenta som alltid skal være i fokus, rakke ned på mine meininger og sei noko som sefølgelig alle er enige i. Der og da.

Derfor bare liker eg å snakke mykje med mine venner som man faktisk kan lytte til og bli lytt til.

Til andre enn dei eg liker veldig godt, er eg stille som ei mus.

[AnonymBruker]

Jeg har en introvert svigerinne. Hun er veldig stiller og det tok meg over ett år før hun følte seg komfortabel nok til å snakke noe særlig med meg. I dag er ting annerledes. Hun kan gjerne snakke, men ikke alltid. Hun liker å bare være i rommet og lytte og det er helt greit. Jeg prater mye og hun lite. Av og til sitter vi og snakker ingenting. For henne er det kjempedeilig. For min del følte jeg i starten pinlig stillhet, men hun er god bare hun er i rommet. Alle er forskjellig og jeg regner med at flere ville bedt meg holde kjeft av og til fordi jeg er så pratesjuk

Anonymous poster hash: 697d3...11d

[Gjest Trollkarlen]

Hva er det som gjør at de er så stille hele tiden? De sier så vidt noe. Blir så irritert over sånne folk. Har de tanker i det hele tatt? Hvis du har meninger, hvorfor ikke si det rett ut?

Anonymous poster hash: 9f315...022

Jeg har ikke noe å si ut høyt, det er ofte sånn i sosiale situasjoner der man ikke gjør noe annet enn å sitte og snakke. Jeg har rett og slett ingenting å si eller å fortelle. I tillegg er det alltid en eller flere som ikke klarer å holde kjeft og må prate i en konstant strøm. De lar jeg holde på til de ikke orker mer(de går aldri lei). Jeg liker det sånn.

Det er situasjoner der jeg snakker mer og det er som oftest når man holder på med en aktivitet. Da kan jeg fortelle ting som er relevant til det man holder på med. Interesserer meg ikke å fortelle inn og ut om alt mulig piss. Jeg kan fint lytte til andre som prater om sånt og det er jo det jeg gjør.

[Miklo Velka]

Hva er det som gjør at de er så stille hele tiden? De sier så vidt noe. Blir så irritert over sånne folk. Har de tanker i det hele tatt? Hvis du har meninger, hvorfor ikke si det rett ut?

Anonymous poster hash: 9f315...022

Håper og tror at jeg ikke har noen venner med samme tankegang som deg, for slike mennesker har jeg ikke noe ønske om å ha i livet mitt.

[AnonymBruker]

Stillest vann har gjerne dypest grunn.

Jeg føler meg tryggere med folk jeg får litt god blikkontakt med. Vil også vente litt etter at noen snakker, med å si noe. Før jeg rekker det har andre gjerne sagt noe. Altså de avbryter eller viser ingen interesse for det som sies, for de er så gira på å få ut sine tanker.

Irritert over stille folk..? Hvorfor ikke roe ned, prøve å inkludere dem i samtalen, eller bare akseptere dem og ikke la deg påvirke av dem (og andre)..?

Anonymous poster hash: 163c7...dbf

[Scoop]

Kanskje de er stille fordi du snakker høl i huet på dem? Kanskje de er opptatt med å be en stille bønn om at en minibank på magisk vis skal falle ned fra himmelen, treffe akkurat deg og få deg til å holde kjeft i to sekunder? Du er kanskje den typen som er så opptatt av å snakke om all mulig uinteressant dritt at du ikke legger merke til at den andre ikke får sagt så mye som et pip, uansett hvor mye h*n vil?

[Purple Diamond]

Altså... Aksepter at ikke alle er like. Du høres ut som en sneversynt 15-årig gutt. Glad mine ekstroverte venner ikke tenker som deg, og at de aksepterer at jeg er introvert og til tider stille. Skjerpings.

[Scoop]

I tillegg er det ganske stor sannsynlighet for at du er en dårlig lytter hvis du har så mange stille folk rundt deg. Enkelte trenger rett og slett noen som virkelig lytter for å åpne seg og snakke fritt, ikke bare en som venter på sin tur til å snakke igjen. Tviler på at du forstår forskjellen, men verdt et forsøk

[AnonymBruker]

De som er stille har veldig mye tanker. Men de har ikke så stort behov for å lufte tankene for alle hele tiden. Ønsker ikke så mye oppmerksomhet rettet mot seg. Ofte er stille personer sjenerte, og deler ting kun med folk de stoler på. Mange tenker seg om før de snakker, og da slipper de ikke så lett til slik som de som snakker hele tiden. Så er det plutselig nytt tema i samtalen, og da er det er ikke vits å si det man hadde tenkt.

De som er stille er ganske pratsomme bare de er i trygge omgivelser, det vil si med venner og familie, og folk som vil dem godt. Har møtt flere som TS, og det viser bare at mange ikke har forståelse for eller godtar at folk er forskjellige. Det er ikke noe galt med en person selv om h*n er stille. Jeg blir stille når jeg er sliten. Jeg blir sliten av folk som tar mye plass, men jeg godtar at de er sånn.

Anonymous poster hash: 061bf...266

[Kystpia]

takk for den der. Jeg vet ikke hva som feiler personligheten min så. Det er bare stille folk som har problemer.

Anonymous poster hash: 9f315...022

Det er jo DU som har et problem som ikke takler folk som er stille.

[Nowayback]

Jeg blir så irritert på folk som alltid skal prate, kan dere ikke bare være stille litt i blant?

Anonymous poster hash: 58d3d...5aa

Tidenes touchè.

[Nowayback]

Hvorfor tror dere såkalte introverte mennesker har flere tanker enn andre?

Er det ikke naturlig å tro at de er mer filosoferende av natur. De som plaprer hele tida, kan vel neppe tenke så mye.

[AnonymBruker]

Hvis du er med en som er veldig stille så får du være inkluderende, la være å avbryte, vise at du lytter, og være hyggelig. Da er det større sjanse for at de åpner seg. For all del ikke vis at du blir irritert eller si ting som "Hvorfor sier du så lite? Si noe da. Er du stum eller? Har du ingen meninger?" osv. Da er det lite fristende å snakke med deg Prøv heller å oppmuntre personen til å snakke og vis interesse. Mange trenger å bli litt varm i trøya først.

Anonymous poster hash: 061bf...266

[Gjest Castielz]

Jeg er stille iblant folk jeg anser som totalt uinteressante, noe som er 99% av alle folk jeg har møtt noen gang.

Gjør ikke small talk, og jeg driter for det meste i andres totalt uinteressante liv.

Men er veldig pratsom blant folk jeg liker =)

[tussi84]

Jeg er en av de stille personene ts. Jeg aner nemlig ikke hva jeg skal snakke med fremmede om så small talk er ikke min ting. Jeg svarer når noen snakker til meg og blander meg inn i en samtale om temaet intresserer meg men har jeg ingenting å komme med så holder jeg kjeft. På jobb derimot er jeg utadvendt og prater hele tiden med ukjente mennesker fordi det kreves. På privaten skravler jeg gjerne med folk jeg føler meg trygge på som gode venner familie og kjæresten. Jeg foretrekker samtaler med få stk om gangen.

[Gjest Blomsterert]

Er det ikke naturlig å tro at de er mer filosoferende av natur. De som plaprer hele tida, kan vel neppe tenke så mye.

Du som nevner filosofi. Hva vet du om de som plaprer hele tiden,når DU ikke er der ?

Bare en dum forestilling fordi en ikke vil eller tør dele,og det er helt ok. Men hadde alle holdt kjeft,så hadde det ikke vært mye interessant. Eller?

Folk får være som de vil,men jeg syns at stille mennesker er kjedelige. Jeg misliker dem ikke,men de er ikke så interessante heller når de står i sin egen verden og ikke vet hva de skal si. Det ER kjedelig. Så da bør de jo dele de glimrende tankene de har ? :-)

[Gjest Blomsterert]

Stillest vann har gjerne dypest grunn.

Jeg føler meg tryggere med folk jeg får litt god blikkontakt med. Vil også vente litt etter at noen snakker, med å si noe. Før jeg rekker det har andre gjerne sagt noe. Altså de avbryter eller viser ingen interesse for det som sies, for de er så gira på å få ut sine tanker.

Irritert over stille folk..? Hvorfor ikke roe ned, prøve å inkludere dem i samtalen, eller bare akseptere dem og ikke la deg påvirke av dem (og andre)..?

Anonymous poster hash: 163c7...dbf

Det er ikke sånn at stillest vann har dypest grunn altså. Det er bare at en blir mer overrasket over folk som plutselig viser andre sider :-)

[Gjest Blomsterert]

Jeg er stille iblant folk jeg anser som totalt uinteressante, noe som er 99% av alle folk jeg har møtt noen gang.

Gjør ikke small talk, og jeg driter for det meste i andres totalt uinteressante liv.

Men er veldig pratsom blant folk jeg liker =)

Du ser deg selv som totalt uinteressant,og liker det fåtallet du kan beundre for tør det du ikke tør.

Og det kan ikke være mange du liker,les : har tillit til,når 99 % av alle du har møtt noengang er så uinteressante slutt å skylde på andre "uinteressante",for du er bare usikker.

[Gjest Blomsterert]

Jeg er en av de stille personene ts. Jeg aner nemlig ikke hva jeg skal snakke med fremmede om så small talk er ikke min ting. Jeg svarer når noen snakker til meg og blander meg inn i en samtale om temaet intresserer meg men har jeg ingenting å komme med så holder jeg kjeft. På jobb derimot er jeg utadvendt og prater hele tiden med ukjente mennesker fordi det kreves. På privaten skravler jeg gjerne med folk jeg føler meg trygge på som gode venner familie og kjæresten. Jeg foretrekker samtaler med få stk om gangen.

En befriende ærlig kommentar.

[Gjest Castielz]

Du ser deg selv som totalt uinteressant,og liker det fåtallet du kan beundre for tør det du ikke tør.

Og det kan ikke være mange du liker,les : har tillit til,når 99 % av alle du har møtt noengang er så uinteressante slutt å skylde på andre "uinteressante",for du er bare usikker.

Har ingenting med usikkerhet å gjøre, jeg er bare ikke spesielt glad i mennesker.

Unormalt? Yup.

Interesse er subjektivt, jeg ga bare en begrunnelse på hvorfor jeg personlig er for det meste stille.

De personene jeg omgås er enten veldig like meg, eller totalt ulike, fellesnevner er at de har opplevd ting ingen fortjener, de er kanskje litt "ødelagte" men klarer fremdeles leve og lykkes i en verden de ikke passer inn i, på sin egen måte.

Som meg selv.