Prøving og livsstil (litt langt)

[Gjest Hulderjenta]

Inspirert av diskusjonen angående røyking, alkohol og prøving tråden om Alkohol og medisiner har jeg startet denne tråden...

Ekspertene (jormødre, helsesøstre, leger) sier at man skal legge til rette for en planlagt graviditet, slik at sjansene for graviditet blir best mulig, og babyen får det helt optimalt på alle måter. Man skal trimme mer, spise sunnere, slutte å røyke, kutte ut alkohol helt, gå ned i vekt dersom overvektig, ta tilskudd av ulike vitaminer (bl.a. folat), stresse mindre og unngå nattjobbing. Man skal legge til rette for at kvinnekroppen lettere skal bli gravid, og skal følgelig legge om livsstilen i forkant av svangerskapet - altså før man begynner å prøve.

Men dette er retningslinjer. Det er slik man kan gjøre for å legge best mulig til rette for graviditeten. Det er fornuftige, sunne retningslinjer - men ingen lov.

Jeg har all respekt for dem som endrer sin livsstil totalt for å bli gravid - men dem om det. Jeg ønsker ikke å gjøre det, og vil heller ikke ha noen pekefinger rettet mot meg for at jeg ikke gjør det.

Mange sliter med å få til å bli gravide, jeg og min kjære er et av mange slike par. Vi røyker begge to, trimmer kanskje litt mindre enn vi burde, men er ellers sunne, friske, unge mennesker som synes det er greit å nyte litt alkohol en sjelden gang.

Slengbemerkninger kommer fra flere hold om at røyking går ut over fruktbarheten. Det er fra mennesker som ikke vet at vi prøver, så det er generel røykemobbing, ikke som forklaring på vår barnløshet.

Men likevel - røykingen vår, eller vår litt for sjeldne trimming, eller at vi ikke spiser fisk fast to dager i uken, er ikke grunnen til at vi ikke får barn! Det har sin egen, kjente forklaring, helt uavhenig av disse retningslinjene for hvordan man optimalt sett skal leve som prøver.

Man trenger ikke være røykfri for å prøve å bli gravid, på samme måte som man ikke trenger å kutte ut alkohol. Generelt synes jeg man skal leve som man pleier, for de fleste har ikke så store "farer" hengende over seg.

Men for all del: Man kan gjerne kutte litt ned på sine faremomenter. Men da med fare for å lage nye: Stress, usikkerhet, mistrivsel, skyldfølelse.... Som kan føre til enda mer stress, manglende sexlyst....

Jeg er en røykende prøver. Jeg er ikke stolt av det, men jeg innrømmer det likevel. Jeg har alltid (så lenge jeg har røykt) sagt at i det øyeblikk jeg tester positivt og er gravid, da skal jeg slutte å røyke. Om ikke før, så i alle fall da.

Men jeg vet hvor vanskelig det er å slutte å røyke, for det har jeg gjort før Og jeg vet at det sikkert er enda vanskeligere å slutte når man er nygravid og plutselig skal innstille seg på en graviditet - noe helt nytt i livet. Så jeg forstår godt at mange ønsker å være "ferdigrøykte" før de starter prøvingen.

I løpet av høsten skal jeg slutte å røyke for å være røykfri før forsøk med assistert befruktning. Det "krever" helsevesenet at man er (i alle fall kvinnen).

Røykekutt er vanskelig! :-x Men jeg skal klare det! Men hadde det ikke vært for at jeg "må", så hadde jeg sannsynligvis ikke sluttet før jeg ble gravid!

Andre som har tanker rundt disse tingene?

[Siam]

Jeg er helt, helt enig med deg, Hulderjenta.

Jeg prøver å leve å sunt jeg kan, men også for min egen del. Jeg prøver å trene noen ganger i uken, men jeg er i boende ganske lat, så det er ikke så lett.

Skulle gjerne ha gått ned noen kilo, men det er vel mest for min egen selvfølelses skyld.

Men jeg sluttet å røyke for 1 1/2 halvt år siden, nettop med en fremtidig graviditet for øye. At det også er veldig positivt for min egen helse er jo selvfølgelig bare positivt.

Men jeg drikker rødvin og øl som før (om ikke bittelitt mer siden det hver måned kan være siste gang.... ), og det vil jeg gjøre til jeg får en positiv test.

Prøverlivet skal være koselig!

[Gjest Madden]

Endelig blir det tatt til orde for "det syndige liv"!!!

Det ble nok litt på sidelinja i den andre tråden, jeg merket jo det..men måtte bare få sagt det!

Det er helt enkelt provoserende når livsstilen til oss prøvere skal saumfares og fragmenteres for å plukke av oss de uvaner vi har...de uvanene som gjør at vi minsker våre sjanser for graviditet. For det første er det respektløst, og for det andre...hvem hjelper det egentlig?

Fordi at vi ikke klarer å bli gravide uten assistanse så skal vi "gjøre oss mer fortjent til det" ved askese??

Hvem iallverden spør "Frk.Fryd" som blir gravid etter en fuktig natt på byen om hun lever sunt og trimmer..om hun er overvektig, eller om hun røyker; før hun blir gravid?

Føler at det blir gjort en del overtramp av kanskje velmenende medmennesker i akkurat dette tilfellet, jeg forbeholder meg iallefall retten til å leve mitt liv som jeg selv mener er riktig.

Visst burde jeg slutte å røyke (og det skal jeg også) Visst kunne jeg latt være å drikke vin en sjelden gang (og vil jo det under et svangerskap), visst kunne jeg trimmet enda mer og gått ned mange kilo, men det blir min sak, og ingen annens!! Vi er da intelligente mennesker! vi vet hva som er bra for oss og ikke!

Jeg vil faktisk oppfordre velmenere til å først gå i seg selv...og finner de ingenting der å endre på...ja så finn på noe mer konstruktivt enn å lete etter andres feil og mangler..

ahh...det gjorde jammen godt å få blåst ut litt aggresjon!!!