selvtillit

[mulle]

Er det mulig å gå fra dårlig selvtillit til god selvtillit,i den forstand av å ha en dyp følelse av tro på seg og sin verdi?

Er det noen der ute som har erfart at det er mulig?

Jeg regner med at mange der ute sliter med dette..

(ps. Visste ikke hvilket forum som var det rette)

[Gjest Trulselinemor]

Jeg kan ikke gi deg noe svar. Jeg vil bare informere om at jeg er en av dem på dårlig selvtillit.

[Rapitap]

Ja, du må jobbe deg fram til at du har egen verdi. (Det er ikke tull når folk sier "innen-ifra-og-ut".)

Du må bevisst prøve å forandre din indre dialog.

Om du jobber iherdig så tror jeg du kan lykkes.

[Gjest Lea]

Jeg tror ikke at det er noe fasitsvar på dette.

Men jeg tror ikke at det er mange som klarer å gå fra kjempedårlig selvtillit til å få en supergod selvtillit.

Det er absolutt mulig å få tro på seg selv.

Men lett er det ikke desverre.

[Magne]

Ja' date=' du må jobbe deg fram til at du har [b']egen verdi. (Det er ikke tull når folk sier "innen-ifra-og-ut".)

Du må bevisst prøve å forandre din indre dialog.

Om du jobber iherdig så tror jeg du kan lykkes.

Jeg er enig med Anafugia.

Selvtillit er noe jeg jobber med konstant, det går så klart opp og ned. Men det finnes flere måter å øke den på.

For å nevne noe du kan gjøre, er å granske deg selv, og finn dine egne gode egenskaper og fokuser på disse, men ikke la det du synes er dine dårlige egenskaper ødelegge. Det handler mye om å lære å ta imot komplimanger og overse kritikk. Bli klar over at du er unik og at du er god nok som du er.

Jeg fant for såvidt en bok i bokhandelen, som så litt kjekk ut. I serien "hjelp til sjelhjelp" Det er mange klisjer der, men ta de innover deg.

Vil bare ønske deg lykke til!!!

Det jeg snakker om er egentlig mest for å øke selvbildet, men slik jeg ser det så går de hand i hand.

[Hu i Svingen]

Det handler mye om å lære å ta imot komplimanger og overse kritikk.

[Monstermagnet]

Selvtillit er en dynamisk sak. Ingen har god selvtillit i forhold til alt de gjør. Isåfall er de forferdelig arrogante, om de tror de mestrer alt de setter seg fore.

Men jeg tror selvtillit kommer av suksess. Har du hatt suksess med mye i livet, vil du også oppleve økt selvtillit i forhold til andre oppgaver.

Så til det trådstarteren spurte om; Ja du kan gå fra svak selvtillit til sterk selvtillit dersom du driver med ting du behersker og lykkes med det. Samt at du ikke lar det gå inn over deg at du ikke kan lykkes med alt.

[aline]

det er helt klart mulig å endre selvtillitten sin!

Men man må jobbe for det, og det kan være en ganske omfattende jobb. :-?

Jeg måtte innom terapi for å vite hva jeg skulle ta tak i og hvordan, andre gjør det på andre måter, atter andre gjør ikke noe fordi de ikke tror det nytter uansett.

(selv med proff-hjelp er det mye jobb, for min del har det gått ett år siden jeg var i terapi, og jeg har MYE å jobbe med fremdeles, ting tar tid når man har brukt mange år på å tro man IKKE er noe. )

[Edie]

Jeg måtte innom terapi for å vite hva jeg skulle ta tak i og hvordan' date=' andre gjør det på andre måter, atter andre gjør ikke noe fordi de ikke tror det nytter uansett. [/quote']

Tror du ikke at mange med lav selvtillitt havner i den siste kategorien? At ingenting nytter uansett? Ingenting kan jo hjelpe meg?

Hvordan kommer man over til den biten at man innser at til og med en selv er verdt noe, og har mye å være stolt over, og at det dermed er mulig å jobbe med selvtillitten?

[Gjest Valhalla]

Man kan i hvert fall gå fra å være sjenert til utadvendt hvis man bestemmer seg for det.

[aline]

Aricept:

Jeg vet ikke om flesteparten havner der, jeg gjorde det ikke.

Selv har jeg fått mange fysiske plager som har kommet på grunn av min dårlige selvtillitt og usikkerhet, de plagene forstod jeg ikke og prøvde å finne ut hva var, etter utallige legeundersøkelser uten særlig ressultat fant jeg ut at jeg vel måtte se om det var psykisk.... + at jeg såret flere flotte personer fordi jeg ikke fungerte i forhold til andre mennesker pga min dårlige selvtillitt, så jeg ble til slutt "tvunget" til å gjøre noe, ikke bare for min selvtillitts del, men for andres del og for min helsetilstands del.

Hadde jeg ikke fått fysiske plager utav det, så hadde jeg kanskje aldri kommet så lang, og aldri innsett at jeg hadde ett problem?

Dessuten så nådde jeg en bånn som mange slipper, og det fikk meg til å åpne øynene, etter en stund.

ønsker ikke andre noe av det, men det gjorde jo at jeg faktisk skjønte at jeg måtte gjøre noe, og at jeg måtte prøve uansett hva slags ressultat det ville gi.