Starte med å være besøkshjem/fosterhjem - erfaringer?

[AnonymBruker]

Anonymous poster hash: 52df5...c4a

[AnonymBruker]

Det jeg skrev kom ikke med - så prøver igjen..

Har ønske om å bli besøkshjem/fosterhjem for litt eldre barn eller ungdommer. Spesielt litt eldre , siden disse er det vanskeligst å finne plass til - og kanskje noen ganger mest behov for. Jeg har masser av tid, kjærlighet og omsorg å gi. Har selv voksne barn som har flyttet ut og vil nå gjerne hjelpe andre som har det vanskelig.

Jeg er romslig og lett og prate med, flink å sette grenser - både barn og ungdommer kommer gjerne til meg med sine problemer, så å få et godt forhold til de jeg skal ta meg av tror jeg kommer til å greit, selv om det kan ta litt tid å få tillit. Jeg er tålmodig.

Det jeg ser for meg som kan bli problematisk, er biologiske foreldre som er sinte og frustrerte og motarbeider en slik ordning. Og hvordan man takler dette på beste måte. Det er jo ikke jeg som tar barna vekk, jeg gjør en jobb, hvor barnevernet er oppdragsgiver.

Hører gjerne andres erfaringer omkring dette, både dere som er fosterforeldre, fosterbarn og foreldre som har opplevd at barnevernet har grepet inn.

Ingen trollsvar fra andre parter, please.

Anonymous poster hash: 52df5...c4a

[Gjest Blomsterert]

Nå er det stor forskjell på å være besøkshjem og fosterhjem.

Var besøkshjem for ei jente i to år,hvor det endte med at jeg fikk spørsmål om hun kunne bo hos meg.

Hun trivdes godt,og vi snakket utrolig godt sammen samt drev med kreative ting.

Men,jeg visste at å ha det hele og fulle ansvar ville jeg ikke klart. Jeg hadde nok informasjon om henne og samspillet i failien samt hennes daglige problemer,ville jeg bare ikke hatt overskudd til. Det knuste litt av hjertet å si nei,men alle instanser involvert sa at det er viktig å vite hva en går til.

Tror mange romantiserer det med å være noen som skal hjelpe et stakkars barn. Dagliglivet blir ofte ikke mye romantisk,for du får det hele og fulle ansvar for et annet liv som er under utvikling.

Men,det er utrolig mange overskuddsmennesker som kan og vil. Det setter jeg uendelig stor pris på.

[Gjest Blomsterert]

Det jeg skrev kom ikke med - så prøver igjen..

Har ønske om å bli besøkshjem/fosterhjem for litt eldre barn eller ungdommer. Spesielt litt eldre , siden disse er det vanskeligst å finne plass til - og kanskje noen ganger mest behov for. Jeg har masser av tid, kjærlighet og omsorg å gi. Har selv voksne barn som har flyttet ut og vil nå gjerne hjelpe andre som har det vanskelig.

Jeg er romslig og lett og prate med, flink å sette grenser - både barn og ungdommer kommer gjerne til meg med sine problemer, så å få et godt forhold til de jeg skal ta meg av tror jeg kommer til å greit, selv om det kan ta litt tid å få tillit. Jeg er tålmodig.

Det jeg ser for meg som kan bli problematisk, er biologiske foreldre som er sinte og frustrerte og motarbeider en slik ordning. Og hvordan man takler dette på beste måte. Det er jo ikke jeg som tar barna vekk, jeg gjør en jobb, hvor barnevernet er oppdragsgiver.

Hører gjerne andres erfaringer omkring dette, både dere som er fosterforeldre, fosterbarn og foreldre som har opplevd at barnevernet har grepet inn.

Ingen trollsvar fra andre parter, please.

Anonymous poster hash: 52df5...c4a

Ser jo ut til at du fint kunne hatt fosterbarn. Har ingen erfaring med sinte eller vanskelige foreldre,men vet jo det kan være et problem. Skal vel tro det ikke blir så galt,men snakk med Bv,så får du vel høre om andres erfaringer også,eller hva som eventuellt kan bli et problem.

[Kontormus]

Har du mann TS? Tror man må være par for å være fosterhjem...

[AnonymBruker]

Man må ikke være par for å være fosterforeldre. Det finnes mange enslige fosterforeldre. Kontakt barnevernet i kommunen din og meld din interesse. Du må gjennom en prosess for å godkjennes. Gå inn på bufetat.no for mer informasjon.

Anonymous poster hash: b97fc...2e8

[AnonymBruker]

Nå er det stor forskjell på å være besøkshjem og fosterhjem.

Var besøkshjem for ei jente i to år,hvor det endte med at jeg fikk spørsmål om hun kunne bo hos meg.

Hun trivdes godt,og vi snakket utrolig godt sammen samt drev med kreative ting.

Men,jeg visste at å ha det hele og fulle ansvar ville jeg ikke klart. Jeg hadde nok informasjon om henne og samspillet i failien samt hennes daglige problemer,ville jeg bare ikke hatt overskudd til. Det knuste litt av hjertet å si nei,men alle instanser involvert sa at det er viktig å vite hva en går til.

Tror mange romantiserer det med å være noen som skal hjelpe et stakkars barn. Dagliglivet blir ofte ikke mye romantisk,for du får det hele og fulle ansvar for et annet liv som er under utvikling.

Men,det er utrolig mange overskuddsmennesker som kan og vil. Det setter jeg uendelig stor pris på.

Takk for godt og ærlig svar. Viktig å kjenne på egne begrensninger. Jeg har allerede fått forespørsel om å bli både besøkshjem og fosterhjem - og ser jo at å ha barn på fulltid kan være krevende.

Jeg ser for meg å starte med besøkshjem og se hvordan det fungerer - for så og gå over til mere permanent.

Jeg tror ikke på noen familieidyll, er forberedt på opponering og slamring med dørene etc - det kommer jeg til å takle - det er nå en gang en viktig del av en ungdoms utvikling - og NOEN må jo dette unge mennesket få lov til å ta ut frustrasjon og sinne på - men er som sagt mere bekymret for foreldrene.

Jeg er tøff og kan takle mye og går inn i et slikt opplegg med åpne øyne - og som jeg ser det - er det viktig idag å kunne tilby ungdommer som har det vanskelig en trygg havn. Og det er skrikende mangel på hjem som vil og kan ta imot de litt eldre.

Anonymous poster hash: 52df5...c4a

[AnonymBruker]

TS her.

Man trenger hverken å ha mann, være heterofil eller andre ting for å kunne være fosterforelder idag.

Og heldigvis for det.

Jeg er alene, har oppdratt mine barn som alenemor og det har gått veldig fint.

Kanskje har jeg enda mere overskudd til å ta meg av et fosterbarn, da jeg ikke har en partner å måtte "ta meg av" i tillegg?

Anonymous poster hash: 52df5...c4a

[AnonymBruker]

Man må ikke være par for å være fosterforeldre. Det finnes mange enslige fosterforeldre. Kontakt barnevernet i kommunen din og meld din interesse. Du må gjennom en prosess for å godkjennes. Gå inn på bufetat.no for mer informasjon.

Anonymous poster hash: b97fc...2e8

Jepp - jeg vet Takk for svar.

Skal på Pride kurs i mars - gleder meg.

Anonymous poster hash: 52df5...c4a

[AnonymBruker]

hva med beredskapshjem? Det er stort behov for det også. Uansett hva du måtte velge/bli tilbudt så synes jeg det er en utrolig fin tanke, TS å ønske å hjelpe spesielt disse eldre barna som ikke er så "ettertraktet" (stygg ordbruk, jeg vet) Har ingen førstehåndserfaring med dette, men har en del med buffetat å gjøre og de snakker stadig om mangelen på foster og beredskapshjem. Lykke til :) Var mye elendighet (negative og bitre svar, mener ikke folk som er lei seg osv) på kg ikveld, godt å lese dette.

Anonymous poster hash: b47dd...014

[Trixxiie]

hva med beredskapshjem? Det er stort behov for det også. Uansett hva du måtte velge/bli tilbudt så synes jeg det er en utrolig fin tanke, TS å ønske å hjelpe spesielt disse eldre barna som ikke er så "ettertraktet" (stygg ordbruk, jeg vet) Har ingen førstehåndserfaring med dette, men har en del med buffetat å gjøre og de snakker stadig om mangelen på foster og beredskapshjem. Lykke til :) Var mye elendighet (negative og bitre svar, mener ikke folk som er lei seg osv) på kg ikveld, godt å lese dette.

Anonymous poster hash: b47dd...014

Ts her - takk for svar - enig i at for en gangs skyld er ikke tråden blitt oversvømt av "tusser og troll" Så godt!

Jeg skulle gjerne vært beredskaphjem i tillegg, men har fått vite at her er kravene strengere-

Dvs - du må enten ha vært fosterhjem gjennom lengre tid eller ha relevant utdanning (pedagog etc) Det er ihvertfall det jeg har fått opplyst.

Jeg er åpen for det meste, kommer til å starte med besøkshjem, så får vi se hvor veien går videre. Skal ihvertfall hjelpe til så godt jeg bare evner.

Mange som trenger en trygg havn der ute

God klem til deg

[AnonymBruker]

Ts her - takk for svar - enig i at for en gangs skyld er ikke tråden blitt oversvømt av "tusser og troll" Så godt!

Jeg skulle gjerne vært beredskaphjem i tillegg, men har fått vite at her er kravene strengere-

Dvs - du må enten ha vært fosterhjem gjennom lengre tid eller ha relevant utdanning (pedagog etc) Det er ihvertfall det jeg har fått opplyst.

Jeg er åpen for det meste, kommer til å starte med besøkshjem, så får vi se hvor veien går videre. Skal ihvertfall hjelpe til så godt jeg bare evner.

Mange som trenger en trygg havn der ute

God klem til deg

Neida, det er ikke slike krav. Har familie som er beredskapshjem selv, og de har ikke noen av delene. Men du skal jo godkjennes, og det er mange møter og slikt i forkant.

Men det er viktig å vite hva man gjør når man er beredskapshjem. Her kommer de "verste" sakene, barn som flyttes fra foreldrene sine med kort varsel, slik at du f.eks kan få et søskenpar på døra med kun dagers forberedelse, der ungene kun har det de står og går i. Og dette er hastesakene, så her kan det være mye stygge saker også, og det er vel her man kan få mest problemer ift foreldre. Samtidig er det strenge krav til hvor tilgjengelig du må være, når du har fri og ferie osv, ettersom man da skal være i beredskap hele tiden (innen gitte rammer).

Men ja, det er et skrikende behov for beredskapshjem, så om du orker og klarer så all ære til deg! Det er en utrolig viktig jobb.

Anonymous poster hash: 5d2d3...e8a

[AnonymBruker]

Kan også legge til at de jeg vet som er beredskapshjem har fortsatt å være besøkshjem for noen av barna etter at de har kommet til et permanent fosterhjem. Og det er givende og flott for begge parter å kunne fortsette å ha kontakt og være til stede for disse barna.

Anonymous poster hash: 5d2d3...e8a

[AnonymBruker]

Åh hei. Kan jeg få komme på besøk til deg? Haha nei virkelig familen min går i oppløsning. Hadde vært fint å ha noen å snakke med.

Hvordan kommer jeg i kontakt med sånn besøkshjem ordning? Ikke meningen å spore av...

Jente 15 xxxx

Anonymous poster hash: 643b4...b78

[Zienna]

Det er mange foreldre som har behov for avlastning, og det er stort behov for besøkshjem. Som jeg ser det er det en fordel at du ikke har egne barn i samme alder. For egne barn kan det ofte kjennes som en belastning.. Det er grunnen til at jeg svarte nei da jeg selv ble spurt.

Akutthjem, som det nevnes her, er noe langt mer, og mye mer krevende. Da står man på Bufetats lønningsliste, og må være beredt på å ta i mot barn når som helst, om så på nattes tid. Barna blir max 3 mnd, dvs. inntil myndighetene finner annen løsning. Disse barna kommer gjerne når det er oppstått en krise i hjemmet. Det er ofte en krevende oppgave.

[AnonymBruker]

Neida, det er ikke slike krav. Har familie som er beredskapshjem selv, og de har ikke noen av delene. Men du skal jo godkjennes, og det er mange møter og slikt i forkant.

Men det er viktig å vite hva man gjør når man er beredskapshjem. Her kommer de "verste" sakene, barn som flyttes fra foreldrene sine med kort varsel, slik at du f.eks kan få et søskenpar på døra med kun dagers forberedelse, der ungene kun har det de står og går i. Og dette er hastesakene, så her kan det være mye stygge saker også, og det er vel her man kan få mest problemer ift foreldre. Samtidig er det strenge krav til hvor tilgjengelig du må være, når du har fri og ferie osv, ettersom man da skal være i beredskap hele tiden (innen gitte rammer).

Men ja, det er et skrikende behov for beredskapshjem, så om du orker og klarer så all ære til deg! Det er en utrolig viktig jobb.

Anonymous poster hash: 5d2d3...e8a

Så fint!

Var ikke klar over det, da skal jeg jammen si ifra at jeg er åpen for det også. Jeg jobber hjemmefra, så har all den tid som trengs.

Er rimelig trygg og stø, så er ganske sikker på at jeg kan takle det meste - skrev jo dette mht til erfaringer ang foreldre - men fint å få tilbakemeldinger på alt det andre rundt det.

Syns det er så usigelig trist med alle disse unge menneskene som er i vonde situasjoner. Vi trenger alle noen som bryr seg, spesielt i oppveksten.

God klem til deg

Anonymous poster hash: 52df5...c4a

[AnonymBruker]

Åh hei. Kan jeg få komme på besøk til deg? Haha nei virkelig familen min går i oppløsning. Hadde vært fint å ha noen å snakke med.

Hvordan kommer jeg i kontakt med sånn besøkshjem ordning? Ikke meningen å spore av...

Jente 15 xxxx

Anonymous poster hash: 643b4...b78

Hei du. Hos meg ville du alltid vært velkommen Nå er det nok kanskje liten sjanse for at vi bor så nært at det er mulig. men om ting er vanskelig, ta kontakt med helsesøster/rådgiver på skolen din eller barnevernet i kommunen.

Du har rett på pusterom i hverdagen, hvis mye er vanskelig, kan det være godt å komme seg bort i enkelte helger. Uansett - det er viktig at du finner noen å prate med, som kan forstå deg og lytte, og gjøre at du ikke føler deg alene.

Lykke til, vennen - God klem

Anonymous poster hash: 52df5...c4a

[AnonymBruker]

Jeg er alene med min datter, har vært det siden hun ble født. Jeg har ingen familie eller andre som kan avlaste meg. Min datter hadde også kolikk da hun var liten. Jeg oppsøkte barnevernet og søkte om avlastning slik at vi kunne bli en bedre familie. Fungerer utmerket.

Anonymous poster hash: bfce9...0f9