Føler jeg forskjellsbehandler.. Urettferdig!

[AnonymBruker]

Hei! 😊

Jeg har en jente på 6 år og samboeren min har en hente på 5 år. Vi har vært sammen i et par år, mens barna ikke ble involvert før sommeren 2014. Jeg har et godt samarbeid med mitt barns far, mens det har vært veldig turbulent mellom samboeren min og hans eks.

Det har vært utallige møter på familievernkontor, advokater osv. Lang historie. Når vi bestemte oss for å involvere barna, satte hans eks seg nok en gang på bakbeina. Etter møter med familierådgiver som mener at tiden er inne, og at hun må anerkjenne fars nye kjæreste, at jeg også kan være en ressurs for barnet osv, har hun til slutt måttet godta situasjonen (hun trenerte samvær før).

Problemet nå er at min samboers datter har fortalt oss urovekkende ting mor sier og gjør, for å sette henne opp mot meg. Moren snakker veldig stygt om meg til barnet, men heldigvis har jenta og jeg fått et veldig godt forhold 😊 hun og min datter går også veldig godt overens.

Jentene er som erteris, og finner på mye sprell sammen. Stort sett er det fin lek og uskyldig moro, mens av og til gjør de ting som vi voksne må sette en stopper for. Feks når de drar frem alle slags ingredienser fra skuffer og skap for å "lage suppe" på badet 😂 i det siste har jenta mi blitt litt sår når jeg sier i fra om ting som ikke er greit. "Alltid får jeg kjeften", "hvorfor sier du det bare til meg" osv. Og jeg VET at hun har rett, det er oftest henne jeg henviser meg til når jeg skal være litt "streng" og bestemt, fordi jeg er så redd for å ødelegge forholdet jeg har til min stedatter. Føler det er så skjørt, og at det skal så lite til for å ødelegge den tilliten vi har bygd opp, med tanke på den negative innflytelsen moren hennes har..

Vet ikke hva jeg skal gjøre for at jenta mi ikke skal føle seg forskjellsbehandlet, samtidig som at jeg er redd for at stedatteren min skal se annerledes på meg dersom jeg sier i fra til dem begge når de har gjort noe galt 😞

Råd anyone?

Anonymous poster hash: 75d94...b3d

[AnonymBruker]

Du skal ikke forskjellsbehandle, som du sier. Begge skal irettesettes og settes klare grenser og regler. På denne måten vet begge to hvor de har deg, og de blir tryggere

Anonymous poster hash: c7364...d9a

[AnonymBruker]

Når de begge to gjør noe galt, så må du henvende deg til begge barna når du sier at det ikke er ok.. Jeg tror ikke det vil ødelegge forholdet til stedatter så lenge du da snakker til begge, ikke kun til stedatter. Det er ikke rettferdig å bare si ifra til ett barn når de gjør noe sammen som er galt.

Anonymous poster hash: 7c01b...547

[AnonymBruker]

Stebarn et vil respektere deg og ha en større trygghet på deg om du snakker til henne. Om du er redd, finnes det mange måter å kommunisere til barn på. Bruk for eksempel 《dere vet begge at det ikke er lov til å...》.

Skjønner deg for så vidt godt! Jeg har aldri kjeftet på min stedatter på seks. Aldri tilsnakk. Hverken av meg eller far. Men! Hun trenger ikke tilsnakk eller kjeft. Vi bruker pedagogisk metode, ved å fortelle hvorfor hun ikke må gjøre det på en fin måte. Barnet forstår og respekterer regler og grenser uten at det føles som tilsnakk.

Anonymous poster hash: 5413c...e84

[minister-mio]

Å sette grenser for stebarnet ditt bryter ikke tilliten dere har bygd opp. Tvert om, det skaper trygghet. Vær en tydelig og trygg voksen for begge jentene