Ingen vil vel bevisst gå inn i et avstands forhold?

[AnonymBruker]

Møtte en spesiell gutt rett før jul som vekket min interesse, ble litt smålig betatt og er det fremdeles. Han fortalte meg at han egentlig ikke er ute etter noe forhold nå fordi han bor på andre siden av landet hvor han studerer. Men likevel mente han det var noe spesielt med meg så han ville bli bedre kjent.
Derfor har vi holdt kontakt gjennom julen og møtes noen få ganger. Siste møte rett før nyttår hadde vi en kjempe kjemi synes jeg, møtet endte med litt kyssing. I ettertid har han vært veldig stille, jeg har tatt initiativet til noen samtaler og han har selvfølgelig svart. Jeg tenkte med meg selv i mitt stille sinn at "søren heller da var han vel ikke interessert likevel da".
Men i går kveld tikket det sannelig inn en melding om hvorfor ikke han hadde min snap og om jeg ikke kunne legge han til.

Da tenker jeg vel at han kanskje ikke er helt uinteressert likevel, eller hva trur dere?

Anonymous poster hash: a438c...3d7

[AnonymBruker]

Jeg gikk bevisst inn i et avstandsforhold, og vi har hatt det sånn i 5 år nå. Ser hverandre alt fra en gang i måneden til mindre/mer. Det var bare noe med han, som jeg ikke klarte å forlate.

Anonymous poster hash: b5f15...bbf

[Gjest RompeRusk]

Jeg kunne bevisst fått inn i et avstandsforhold med den riktige personen

[Ok2k]

Hadde det vært en plan, og avstanden bare var midlertidig så hadde jeg nok vært villig med riktig person om kommunikasjonen ikke var slitsom.

Det vil si, om det ikke føltes som om avstanden egentlig var så stor.

Endret 5. januar 2015 av Ok2k

[AnonymBruker]

Jeg har vært på en date med en som bor litt over 2 timer unna meg. Og jeg skal fortsette å date han. Men vi har avklart at går det bra og blir oss, så kan han flytte hit hvor jeg bor. Da klarer jeg fint et avstandsforhold en stund. Og tipper vi får sett hverandre annenhver helg, da vi ikke bor alt for langt unna hverandre.

Anonymous poster hash: 2b2e8...4c2