Upassende spørsmål på jobbintervju

[AnonymBruker]

Hei

Jeg var på jobbintervju hos et nystartet firma, et firma som har funnet en nisje som igjen har ført til at de vokser i rekordfart. "Hjernen" bak kaller seg administrerende direktør, han slo meg ikke som en veldig skarp figur til tross for den vordende suksessen.

Uansett, på intervjuet var vi tre personer til stede - jeg, adm dir og den nyansatte kontoransvarlige. Den kontoransvarlige la mest vekt på å latterliggjøre flere av de andre som var intervjuet til stillingen jeg nå var intervju for. Adm dir sa lite, det vil si inntil han fikk greie på at jeg er fersk samboer i en by hvor hverken jeg eller samboer kommer fra. Da spurte han når vi hadde tenkt å lage barn, for barn er en naturlig del av livet og det kan jo skape problemer å sjonglere med jobb og barn og fødselspermisjon og krevende jobb i nyoppstartet firma.

Til tross for at kontoransvarlig forsøkte å fleipe bort det adm dir nettopp sa så følte jeg hele situasjonen direkte ubehagelig.

Anonymous poster hash: 23845...b69

[AnonymBruker]

Kontakt riktige instanser og meld fra. Dette har han ikke lov til å spørre om.

Anonymous poster hash: 01dce...ad5

[reiseglad]

Kontakt riktige instanser og meld fra. Dette har han ikke lov til å spørre om.

Anonymous poster hash: 01dce...ad5

Man har ikke lov, men det spørres om det likevel, med jevne mellomrom. Kanskje mere i private bedrifter. Men det viktige her er hva du svarte? Slike "direktører" burde faktisk få korrigering på hva som er korrekt opptreden på et slikt intervju: "Jeg hører du spør om noe så personlig. Ikke har du lov å spørre meg om det, så jeg har ikke tenkt å svare på det. Over til neste spørsmål!"

Endret 5. januar 2015 av reiseglad

[Jolene]

Ser ikke problemet med spørsmålet da det faktisk er relevant for stillingen. Ingen har vel lyst på en ansatt som bare går rett ut i permisjon. Har man ingeting å skjule, svarer man på spørsmålet. Har man noe å skjule, vel så reagerer man deretter.

Ja, jeg vet at spørsmålet ikke er lov å stille. Det gjøres likevel, noe jeg personlig synes er helt legitimt og greit.

[AnonymBruker]

Nei, som de andre sa, dette er ikke lov. Jeg ble gravid, sa fra til sjefen, og fikk deretter besøk av distriktsjefen da jeg var på jobb. Han lurte på om vi hadde planlagt barnet. haha. Noen folk altså!

Anonymous poster hash: 7e5fc...9ca

[frøkna]

Ser ikke problemet med spørsmålet da det faktisk er relevant for stillingen. Ingen har vel lyst på en ansatt som bare går rett ut i permisjon. Har man ingeting å skjule, svarer man på spørsmålet. Har man noe å skjule, vel så reagerer man deretter.

Ja, jeg vet at spørsmålet ikke er lov å stille. Det gjøres likevel, noe jeg personlig synes er helt legitimt og greit.

Nei, det er ikke relevant. Bedriften må ordne vikar om en ansatt går ut i permisjon. Kjedelig å ikke få jobb bare fordi man planlegger barn, det er jo ikke rettferdig det heller.

[AnonymBruker]

For å spørre om en ting. Når ei har kontrakt på ett års engasjement med mulighet for fast ansettelse maser om å få fast ansettelse før tiden og holder det hemmelig at hun er gravid. Er hun på grensen til å være frekk?

Anonymous poster hash: 212b4...d96

[*Mocca*]

Samtidig er det vel få menn som får samme spørsmålet på jobbintervju?

For alt arbeidsgiver vet så har mannen som er på intervju en gravid kone hjemme og planen er at mannen skal ta mesteparten av permisjonen....

Synes absolutt ikke spørsmålet hører hjemme i et jobbintervju, er vel derfor de ikke har lov til å spørre om det heller....

[Sandie]

Ser ikke problemet med spørsmålet da det faktisk er relevant for stillingen. Ingen har vel lyst på en ansatt som bare går rett ut i permisjon. Har man ingeting å skjule, svarer man på spørsmålet. Har man noe å skjule, vel så reagerer man deretter.

Ja, jeg vet at spørsmålet ikke er lov å stille. Det gjøres likevel, noe jeg personlig synes er helt legitimt og greit.

Greit nok at det kan bli mye styr for bedriften med ansatte som går ut i permisjon,men de kan uansett ikke bryte norsk lov som det passer dem.

Med mindre man vasser i jobbtilbud kan et slikt spørsmål bli ubehagelig,fordi man kan føle seg tvunget til å lyve for å kunne bli aktuell for jobben.Som nevnt over her er det vel dessuten få menn som får dette spørsmålet,så hvis kvinner skal avskrives fordi de kanskje kan bli gravide,vil jo arbeidsmarkedet bli skjevt til slutt.I praksis vil man som kvinnelig arbeidssøker risikere å miste en jobbmulighet pga at man er kvinne,og fordi de spør om noe de ikke har juridisk adgang til å spørre om.Jeg synes det er alt annet enn legitimt og greit å sette en arbeidssøker i en slik situasjon.

Endret 5. januar 2015 av Sandie

[AnonymBruker]

Utifra slik den adm. dir. baksnakket andre kandidater ville jeg ansett dette som en bedrift jeg er uinteressert å jobbe i.

Anonymous poster hash: efe91...851

[Gjest Gjest_Idja]

Har også fått det spørsmålet, bare mer indirekte. Jeg syns det er greit at de spør, for da får jeg luket dem ut tidlig som en useriøs arbeidsplass jeg ikke ønsker å jobbe på. Har ingen interesse av å jobbe et sted der de sliter med å forholde seg til enkle regler.

Syns det er mer OK om arbeidsgiver i stedet gir uttrykk for at det kan være vanskelig å kombinere jobben med barn, hvis det er det de er redd for. Har opplevd det også på et intervju, at intervjuer har sagt "denne jobben er krevende og vanskelig å kombinere med familieliv, så du bør vite hva du søker på. Skal du ha barn vil det kreve at du har en som stiller opp mer enn 100% på hjemmebane." Det syns jeg er mer realt.

At små, nyoppstartede bedrifter med få ansatte (hvor det kan være krise om noen forsvinner ett år) spør kan jeg også ha litt forståelse for, selv om jeg syns det er litt naivt å spørre. Er det krise at den ansatte får barn får man ansette folk over 40 i stedet for å gamble på at de ansatte ikke ombestemmer seg.

[Jolene]

Nei, det er ikke relevant. Bedriften må ordne vikar om en ansatt går ut i permisjon. Kjedelig å ikke få jobb bare fordi man planlegger barn, det er jo ikke rettferdig det heller.

Da burde man kanskje planlegge litt bedre? Dersom man planlegger barn, burde man først sikre seg en stabil inntekt i en stabil jobb. Dette tar gjerne minimum 1 år.

Greit nok at det kan bli mye styr for bedriften med ansatte som går ut i permisjon,men de kan uansett ikke bryte norsk lov som det passer dem.

Med mindre man vasser i jobbtilbud kan et slikt spørsmål bli ubehagelig,fordi man kan føle seg tvunget til å lyve for å kunne bli aktuell for jobben.Som nevnt over her er det vel dessuten få menn som får dette spørsmålet,så hvis kvinner skal avskrives fordi de kanskje kan bli gravide,vil jo arbeidsmarkedet bli skjevt til slutt.I praksis vil man som kvinnelig arbeidssøker risikere å miste en jobbmulighet pga at man er kvinne,og fordi de spør om noe de ikke har juridisk adgang til å spørre om.Jeg synes det er alt annet enn legitimt og greit å sette en arbeidssøker i en slik situasjon.

Jeg vet at det har blitt ulovlig å spørre om direkte, men indirekte skjer dette hele tiden. Hvilket jeg har full forståelse for.

Hvorfor menn ikke får det spørsmålet? Ikke de som går gravide i 9 mnd med de følgende det kan gi. De blir ikke sykemeldt pga kvalme, bekkenløsning og annet. De kan stille på jobb i hele svangerskapet, noe kvinner ikke kan. Personlig ser jeg ikke problemet med et slikt spørsmål. Det tar tid å lære opp en person til den jobben som skal utføres, da er jo bedriften interessert i at denne personen kan jobbe der i hvertfall mer enn prøvetiden til stillingen. Dessuten, dersom man planlegger barn; da burde man planlegge det slik at man har tid til å begynne i ny jobb med alt det det medfører, samt ha tid til å faktisk få utført den jobben man skal gjøre FØR man får barn. Pga kvinner som lyver om slike ting, gjør det sitt til at kvinner i midten av 20-årene med samboer ikke like lett får jobb, nettopp fordi bedrifter vet at mange lyver. Dersom man hadde planlagt litt, hadde dette vært unngått.

Forøvrig, dersom jeg hadde fått dette spm indirekte stilt, hadde svaret mitt vært som følger: "Nei, jeg har ingen planer om barn de nærmeste årene fordi jeg ønsker å få meg en karriere først". Mao. ikke vanskelig å svare på. Hadde jeg derimot IKKE fått det spm hadde jeg tatt opp saken selv.

[Schadenfreude]

I sånne tilfeller svarer man "Er det en spesiell grunn til at dere lurer på akkurat det?" og så driter man i å ta jobben om man blir tilbudt dem. Hvis de er såpass slepphendte med så grunnleggende regler, vil jeg ikke vite hvordan de forholder seg til arbeidsmiljøloven ellers.

Jeg har aldri opplevd å få det spørsmålet direkte, men mannen har faktisk det. Samme folk ville også vite om vi hadde flytteplaner, og om det var andre endringer på privaten i anmarsj. Han takket (ikke helt) pent nei til jobben.

[AnonymBruker]

Samtidig er det vel få menn som får samme spørsmålet på jobbintervju?

For alt arbeidsgiver vet så har mannen som er på intervju en gravid kone hjemme og planen er at mannen skal ta mesteparten av permisjonen....

Synes absolutt ikke spørsmålet hører hjemme i et jobbintervju, er vel derfor de ikke har lov til å spørre om det heller....

TS her, jeg er mann.

Anonymous poster hash: 23845...b69

[Gjest Gjest_Idja]

TS her, jeg er mann.

Anonymous poster hash: 23845...b69

Vel, det er bare mor som kan ha fødselspermisjon, så rart de spurte deg om det?

[AnonymBruker]

Da burde man kanskje planlegge litt bedre? Dersom man planlegger barn, burde man først sikre seg en stabil inntekt i en stabil jobb. Dette tar gjerne minimum 1 år.

Jeg vet at det har blitt ulovlig å spørre om direkte, men indirekte skjer dette hele tiden. Hvilket jeg har full forståelse for.

Hvorfor menn ikke får det spørsmålet? Ikke de som går gravide i 9 mnd med de følgende det kan gi. De blir ikke sykemeldt pga kvalme, bekkenløsning og annet. De kan stille på jobb i hele svangerskapet, noe kvinner ikke kan. Personlig ser jeg ikke problemet med et slikt spørsmål. Det tar tid å lære opp en person til den jobben som skal utføres, da er jo bedriften interessert i at denne personen kan jobbe der i hvertfall mer enn prøvetiden til stillingen. Dessuten, dersom man planlegger barn; da burde man planlegge det slik at man har tid til å begynne i ny jobb med alt det det medfører, samt ha tid til å faktisk få utført den jobben man skal gjøre FØR man får barn. Pga kvinner som lyver om slike ting, gjør det sitt til at kvinner i midten av 20-årene med samboer ikke like lett får jobb, nettopp fordi bedrifter vet at mange lyver. Dersom man hadde planlagt litt, hadde dette vært unngått.

Forøvrig, dersom jeg hadde fått dette spm indirekte stilt, hadde svaret mitt vært som følger: "Nei, jeg har ingen planer om barn de nærmeste årene fordi jeg ønsker å få meg en karriere først". Mao. ikke vanskelig å svare på. Hadde jeg derimot IKKE fått det spm hadde jeg tatt opp saken selv.

Men ærligtalt. De burde faktisk ikke gi deg heller jobben da hvis de skal følge dine holdninger. Fordi en gang kommer du kanskje til å ville ha barn, da skjer akkuratt det samme. Samme sykemeldinger, samme permisjonstider osv osv. Det er like mye styr for bedriften det, kanskje mer. Fordi når de har intervju har de gjerne kandidater som kan få tilbud om vikariat imens. Skjer det etter flere år må de ut me ny intervju periode (satt på spissen).

Å bli bedømt fordi en er gravid er tull og vas! Samt alle planlegger heller ikke å bli gravid, noen er uheldig på tross av prevensjon osv.

Anonymous poster hash: 46663...76e

[Jolene]

Men ærligtalt. De burde faktisk ikke gi deg heller jobben da hvis de skal følge dine holdninger. Fordi en gang kommer du kanskje til å ville ha barn, da skjer akkuratt det samme. Samme sykemeldinger, samme permisjonstider osv osv. Det er like mye styr for bedriften det, kanskje mer. Fordi når de har intervju har de gjerne kandidater som kan få tilbud om vikariat imens. Skjer det etter flere år må de ut me ny intervju periode (satt på spissen).

Å bli bedømt fordi en er gravid er tull og vas! Samt alle planlegger heller ikke å bli gravid, noen er uheldig på tross av prevensjon osv.

Anonymous poster hash: 46663...76e

Det er forskjell på å være gravid når en stiller til jobbintervju og det å bli gravid etter feks 5 år Det sier seg selv at saken stiller seg annerledes når det kommer en graviditet etter flere år i bedriften.

Angående planlagt/"uplanlagt"; den diskusjonen er ikke rett i denne tråden i hvertfall. Det hadde blitt avsporing. Start gjerne en egen tråd om emnet.

[AnonymBruker]

Det er forskjell på å være gravid når en stiller til jobbintervju og det å bli gravid etter feks 5 år Det sier seg selv at saken stiller seg annerledes når det kommer en graviditet etter flere år i bedriften.

Angående planlagt/"uplanlagt"; den diskusjonen er ikke rett i denne tråden i hvertfall. Det hadde blitt avsporing. Start gjerne en egen tråd om emnet.

Det er uansett ikke rett å bedømme ut fra om man er gravid eller ikke.

Det med uplanlagt var et svar på at man må få jobb og karriere før man får barn, påpekte at alle ikke planlegget det. Så det er aktuelt i denne tråden for de får spørsmålet de også og da eventuelt ikke skal få seg jobb pga de er gravide under intervjuet.

Anonymous poster hash: 46663...76e

[AnonymBruker]

Da burde man kanskje planlegge litt bedre? Dersom man planlegger barn, burde man først sikre seg en stabil inntekt i en stabil jobb. Dette tar gjerne minimum 1 år.

Flott for deg hvis du tror at livet kan planlegges ned til minste detalj, og at alt rundt dette er svart-hvitt. En del andre av oss har erfaring med at livet nettopp ikke kan planlegges slik at alt passer

Anonymous poster hash: 7a343...389

[Gjest RompeRusk]

Det er forskjell på å være gravid når en stiller til jobbintervju og det å bli gravid etter feks 5 år Det sier seg selv at saken stiller seg annerledes når det kommer en graviditet etter flere år i bedriften.

Angående planlagt/"uplanlagt"; den diskusjonen er ikke rett i denne tråden i hvertfall. Det hadde blitt avsporing. Start gjerne en egen tråd om emnet.

Hvorfor er det avsporing om en graviditet er planlagt eller uplanlagt?

Og hvordan utgjør det forskjell for arbeidsgiver?