Skyldfølelse overfor arbeidsgiver pga ønske om barn

[AnonymBruker]

Jeg og samboeren er i midten/slutten av 20-årene og ønsker oss barn. Vi har vært sammen i 7 år, har lang utdannelse, flyttet til hjembyen, kjøpt hus og har fast jobb begge to (siden i høst). Vi har snakket om å få barn i flere år (helt siden vi ble kjent! hehe), men har alltid vært enig om å prioritere en del ting før barn...

Og nå står vi plutselig her - og kan krysse av alle punktene vi mente vi måtte ha for å få barn, og likevel klarer jeg ikke å bestemme meg for at tiden er inne!

Grunnen er at jeg føler enorm skyldfølelse overfor arbeidsgiver for at jeg ønsker å få barn så kort tid etter at jeg har startet i jobben. Jeg er enda innenfor prøvetidsperioden og føler det er veldig uglesett å gå ut i permisjon like etter man har jobbet et år. Dessuten har jeg jo ikke rukket å bli skikklig flink i jobben enda og er redd jeg skal ødelegge hele karrieren hvis jeg plutselig skal ta en "pause" så tidlig.

På den andre siden begynner jeg å få dårlig tid hvis vi skal rekke å få to barn før jeg blir 30. Akkurat dét er selvfølgelig ikke en nødvendighet, men jeg er litt tradisjonell og ønsker derfor å være ferdig med svangerskap før jeg blir 30.

Jeg føler at jeg blir dratt i begge retninger! Hva er rett valg? Hvordan velger man?

Jeg syns dagens samfunn er så irriterende todelt! På den ene siden skal vi kvinner studere lenge, reise verden og få en god utdannelse og karriere (gjerne lederrolle!), mens på den andre siden mases det om at vi stadig blir eldre og eldre før i får barn og den høye risikoen kryttet til dette.

Er det flere som føler eller har følt det slik?? Hvordan taklet dere det?

Anonymous poster hash: e6d38...87a

Anonymous poster hash: e6d38...87a

[AnonymBruker]

Du kan selvfølgelig ikke få både i pose og sekk dersom du absolutt skulle bli ferdig med svangerskap før du er 30 og samtidig opparbeide deg god kompetanse og erfaring i jobben din før du setter i gang. Da får du prioritere og det høres ut som karrieren må vente og det er vel greit.

Anonymous poster hash: 1b84e...060

[AnonymBruker]

Du får prioritere det du syns er viktigst, husk at det ikke er alle som blir gravide på første forsøk, for noen kan det ta mange år med prøving før det klaffer.

Anonymous poster hash: 3a221...6c7

[AnonymBruker]

Det er heller ikke sikkert du blir gravid med en gang, hvis det tar 10 mnd så har du vel jobbet i godt over ett år der før du går ut i permisjon?

Anonymous poster hash: 8ac11...b74

[AnonymBruker]

Men jeg ville prioritert barn.

Anonymous poster hash: 8ac11...b74

[AnonymBruker]

Dette er et av temaene som fortsatt er tabu for kvinner i Norge i dag.

Mange arbeidgivere unnlater å ansette kvinner i TSs situasjon pga familieforøkelse. Jeg synes du skal se på det slik; ville en mann kjent på disse følelsene?

Sannsynligvis ikke i like stor grad som deg hvertfall, og der har du svaret ditt. Dere to som par ønsker barn, jobben står ikke i veien for hans del og dermed burde den ikke det for deg heller

Anonymous poster hash: 4d1d4...b0f

[AnonymBruker]

De må jo skaffe vikar uansett om du får barn om ett år eller 5, så kjør på.

Du er heldig som har fast jobb, jeg venter selv på å få fast jobb før vi begynner å prøve. Og jeg har ikke tenkt til å vente noe lenger enn det. Det er knyttet økt risiko ved å vente med å få barn, så det er det ikke verdt.

Anonymous poster hash: 3f730...e94

[Sylvari]

Jeg syns dagens samfunn er så irriterende todelt! På den ene siden skal vi kvinner studere lenge, reise verden og få en god utdannelse og karriere (gjerne lederrolle!), mens på den andre siden mases det om at vi stadig blir eldre og eldre før i får barn og den høye risikoen kryttet til dette.

Er det flere som føler eller har følt det slik?? Hvordan taklet dere det?

Anonymous poster hash: e6d38...87a

Anonymous poster hash: e6d38...87a

Det er heldigvis noe du velger helt selv å høre på. Om du vil reise og sikte på toppjobb, så gjør du det, vil du heller ha barn i ung alder, så gjør du det. Du MÅ ikke gjøre begge deler på engang, det er lov å tenke selv.

[AnonymBruker]

Jeg reiste og "festet" meg ferdig, fikk meg en god jobb, og forsøkte å bli gravid fra jeg hadde jobbet der i 2 år. Endte opp med å gå ut i permisjon etter 3 år, da var jeg 32. Synes det var en fin alder å få første barn, vi satser bare på 2 barn og da blir jeg vel 34-35 år når nummer 2 kommer. Absolutt ikke gammelt, i mine øyne. Tviler på at jeg rekker å pensjonere meg før jeg blir bestemor, dersom barna mine følger samme mønster, så...

(Min egen mor ble pensjonert mens jeg var gravid med hennes første barnebarn.)

Anonymous poster hash: 3e3f7...41d

[AnonymBruker]

Vær ditt eget as du TS, en bedrift kutter deg om de må og vil du kutte dem med en babypaermisjon så gjør du det😊tror også det er en forskjell på store konsern og små familie bedrifter- jeg jobber i et større konsern hvor dette er dagligkost og konsernet ansetter pga utdannelse og ikke kjønn og alder. På min avdeling var vi 9 av 30 som gikk ut i svangerskaps permisjon samtidig! Noen sure kommentarer fra andre ansatte var det, men ledelsen gratulerte bare og skaffet vikarer og spalteplass i landets aviser hvor flinke de er med gravide og ikke diskriminering!

Anonymous poster hash: a9419...9e3

[kakemonsteret]

Kjør på! Ingen kommer til å takke deg dersom du venter.
Jeg var i samme situasjon og hadde de samme samvittighetskvalene. Det gikk over så snart sjefen og kollegene fikk vite om graviditeten. Alle var bare positive.
I mitt tilfelle tror jeg det ville vært verre for arbeidsgiver om jeg hadde ventet, siden de er mer avhengig av min kompetanse nå etter mange år i jobben enn de var de første årene.

[Poserose]

Næringslivet vinner utrolig mye på å ha dobbelt så mange kandidater til stillingene sine. Jeg er overbevist om at de vinner mer på det, enn de taper på at kvinnene må ut av arbeidslivet noen måneder lenger enn mennene. Dessuten, tenk så mye de taper om vi blir som Japan, der befolkningen synker fordi kvinnene velger karriere over barn (der er det enten/eller).

Du trenger ikke ha dårlig samvittighet for å gå ut i permisjon. Du er den som ble valgt som beste kandidat.

Det er likt for alle arbeidsplasser så din jobb lider ikke mer av at du går ut i permisjon enn konkurrentene vil gjøre.

Du kan jo også fordele permisjonen omtrent likt med mannen din, da havner ikke du så langt bak i karrieren. Det har hvertfall jeg og samboeren min tenkt å gjøre når den dagen kommer.

Han her vil helst ansette gravide:

http://www.dn.no/gasellene/2014/12/09/2147/IT/vil-helst-ansette-gravide

[Gjest Gjest_Idja]

Kjør på, mener jeg. Det tar som regel litt tid før man blir gravid (men man vet jo aldri), så plutselig har du jobbet det "obligatoriske" førsteåret før du kan annonsere en graviditet.

Eventuelt kan dere droppe prevensjon, men vente litt med den aktive prøvinga (dvs at dere har sex som før, uten å tenke på å treffe eggløsning etc). Det gjorde vi, og da tok det ikke lange tiden før vi bestemte oss for å prøve mer aktivt. Jeg begynte også i jobb i høst. På min jobb er det flere kvinner som gikk ut i permisjon før de hadde jobbet ett år (et par av de var gravide da de ble ansatt).

[AnonymBruker]

Jobben skal være en del av livet ditt, ikke hele livet ditt:) så ønsker dere barn, kjør på!

Ansetter man kvinner i fruktbar alder så må man regne med garviditet og permisjon:)

Anonymous poster hash: 9c239...00f

[Ulrikke]

Hadde jeg ansatt deg, hadde jeg regnet med at du kom til å bli gravid! Tatt i betraktning alt du forteller, mener jeg

Ønsker du barn, så prøver dere. Når det er sagt, det gjør sikkert ingenting om dere venter 6 mnd, dersom det føles bedre i forhold til jobben. Noen blir gravide på første forsøk, andre prøver et år eller halvannet før det treffer, uten at det er noe galt. Jeg vil tro du ikke vet hvilken av gruppene du tilhører

Men som sagt, din arbeidsgiver skal være rimelig naiv om han/hun ikke regner med graviditet i nærmeste fremtid.... Tipper de ønsket å sikre seg din kompetanse og bruke den i lang tid framover allikevel!

[Gjest Margit Spat]

Som arbeidsgiver regner man med at arbeidstakere i "rett alder" antakeligvis vil få barn. Jeg ville likevel satt pris på, fra en arbeidsgivers side, at arbeidstakeren sto et års tid i jobb før jeg fikk beskjed om at det kom til å komme en permisjon. Når en har ansatt en person, så legger man gjerne en del ressurser i å lære opp denne arbeidstakeren, og det ville vært greit om arbeidstakeren fikk brukt noe av kompetansen før h*n forsvant for noen måneder.

Som arbeidstaker vil jeg råde deg til i alle fall å vente til prøvetiden er omme. Den er vanligvis seks måneder, så det kan umulig være all verdens problem å vente et par måneder med prøvingen? Det finnes utrolig mange spesielle arbeidsgivere der ute, og selv om du ikke er oppsigelig pga graviditet, er det mye annet som kan skje. Noen kan fratas oppgaver og tillit, noen kan diskrimineres på mer eller mindre subtile måter, noen kan miste "velvilje" osv. Jeg har observert mye forskjellig i løpet av de årene jeg har vært i jobb...

(De fleste vil vel si at en slik arbeidsgiver vil man ikke ha, og da kan man slutte, men det er bedre å slutte med en god referanse og sin egen psyke i behold enn med en heller tvilsom sluttattest.)

[Gjest Gjest]

ER du fremdeles ikke dyktig i jobben din, så er det å pisse i buksa for å holde varmen og bli gravid nu.

[Gjest Siyha]

Valg av hensyn til familie kommer alltid foran jobb i mine øyne. Spesielt hvis en har fast jobb. Det er litt dumt å vente ett år med prøving hvis du allerede har lyst på barn nå, hvis det skulle vise seg å ta lang tid med prøvingen.

[AnonymBruker]

Det spiller liten rolle når barnet kommer, men du kan ikke regne med å bli lagt merke til i jobben helt enda

Det er ofte mye sykdom med småbarn, så for min del var det et poeng å ha gjort meg kjent med arbeidsoppgaver etc og vist hva jeg kan så jeg fikk litt godvilje der.

Men, det kommer helt an på situasjonen. De fleste bruker forøvrig ikke utrolig lang tid på prøvingen.

Anonymous poster hash: 9ba94...053

[AnonymBruker]

Jeg var i samme situasjon som deg. Glad jeg ikke utsatte. Hadde uansett byttet jobb før vi omsider fikk klaff. At det tar lang tid er heller ikke uvanlig.

Anonymous poster hash: 12f9e...5a0