Er jeg en dårlig mamma?

[Jente-24]

Dattera mi på snart 6 Mnd blir kjempe urolig om natta. Hun sovner ikke fort, det tar gjerne flere timer før hun sovner. Ting jeg gjør for å få henne til å sovne:

-Jeg putter henne i bæresela og går rundt i leiligheten. Resultat: hun blir stille men ikke trøtt og søvnig

-bader henne i en hel time. Resultat: hun koser seg i vannet og blir enda mere "våken"

-setter på hårføner. Resultat: hun blir stille

-når jeg er med mannen min så legger vi henne i barnevogn og går ut en tur, men tør ikke gå ut alene etter kl 21:00. Bor jo tross alt sentralt i Oslo så blir litt redd..

-leker med henne på gulvet ig får henne til å vifte mest mulig med armer og ben slik at hun blir sliten ig søvnig. Resultat: hun blir lei av å ligge på gulvet og vil bli holdt

-masserer kroppen hennes med babyolje slik at hun blir avslappet og kanskje søvnig. Resultat: hun blir urolig etter å ha massert i 15-20 minutter og begynner å gråte

Det er mitt første barn, jeg er 25 år gammel ig har veldig lite erfaring med barn. Som person er jeg veldig utålmodig.. Tåler ikke baby skrik. Hver gang hun holder på å gråte, så løper jeg bort til henne og løfter henne opp. I starten merket jeg ikke så mye, men i det siste har det blitt litt vanskelig for hun veier ca.8 kilo.

Det har gått over håndleddet mitt, var hos legevakta. Dem sa jeg har fått overbelastningsskade ig må hvile hånda mi mest mulig noe som er litt vanskelig å gjøre.. Barnefaren hjelper meg selvsagt mye, men babyen min vil helst være med meg og ikke han.

Jeg tok opp saken med helsesøsteren, hun fortalte meg om å prøve å la henne gråte til hun sovner etter at jeg har ammet henne ferdig og bleien er skiftet, og hun har rapet.

I kveld fikk jeg nok av å gå gjennom den lista med henne, så jeg prøvde å legge i senga. Hun gråt og gråt pg gråt i 15-20 minutter tilslutt sovnet hun...ansiktet hennes var vått av tårer...

Nå begynner jeg å få skikkelig dårlig samvittighet.. Jeg føler meg verdens dårligste mor! Jeg gråter og er lei meg. Kan noen hjelpe meg vær så snill???? Gi meg tips råd hva som helst slik at lille prinsessen min sovner på kvelden:( hun sover alltid hvernatt rundt 2-3 på natta..

[LittDiva]

Dårlig mor? Nei.

Men du prøver litt hardt tror jeg . Hva med og slappe litt av med baby i stedet for alle disse prosedyrene ?

[Jente-24]

Hun gråter ig blir urolig hver kveld etter kl 22:00. Eneste måten å gjøre henne rolig og stille er ved å gå rundt i leiligheten og synge for henne! Har til og med fått mannen min til å synge for henne når han tar over.

[AnonymBruker]

Du er ingen dårlig mor, men du må jobbe med din egen tålmodighet for den kan fort gå utover barnet og påvirket det negativt. Det er helt naturlig at babyer skriker, og det må din baby også få lov til å gjøre, ellers vil jo den stakkars babyen enten skrike for å få oppmerksomheten din eller la være å skrike for ikke å plage deg. Jeg synes du skal si til deg selv når babyen skriker at "dette er helt naturlig, og det er helt i orden".

Anonymous poster hash: 00a2d...4f7

[Jente-24]

Jeg fant denne artikkelen her. Skal jeg ifølge min helsesøster la henne sovne av seg selv i noen netter til hun blir vant til å sove alene?

http://m.db.no/2012/02/28/kultur/debatt/kronikk/babygrat/oppvekst/20440289/?www=1

[Gjest Lite nytt]

har dette pågått lenge?

Noen barn trenger mer kontant enn andre. Hva med å prøve en uke hvor dere ikke går ut av rommet?

Dersom du snakker og synger rolig med henne så kan det hjelpe like godt. Gjerne mens du holder henne tett inntil deg. Evt kan dere ligge sammen på en madrass, samsoving kanskje til og med?

Gråtemetoden som HS forstår til deg er en gammel og utsatte, og heller ikke anbefalt metode på et så lite barn. Men du har god instinkt der

[AnonymBruker]

Jeg fant denne artikkelen her. Skal jeg ifølge min helsesøster la henne sovne av seg selv i noen netter til hun blir vant til å sove alene?

http://m.db.no/2012/02/28/kultur/debatt/kronikk/babygrat/oppvekst/20440289/?www=1

Nei!

Barn, spesielt små/spedbarn gråter for en grunn. Ikke gjør henne utrygg

Anonymous poster hash: 94b9b...0ca

[Gjest SelinaKyle]

Du er ikke en dårlig mor!! Er ikke lett å vite hva en skal gjøre alltid

Ikke hør på det med å la ungen grine seg i søvn. Er mange som sier det, men har selv ingen tro på det. Har selv en baby på 5 mnd. Når hun er urolig ammer jeg henne i søvn. Leker mye med henne på dagtid slik st hun skal bli trøtt på kvelden. Jeg ville prøvd å ikke gjøre så altfor mye ut av det på natta. Hun må lære seg at natta er til for å sove. Så bading, leking og bæring ville jeg unngått. Når vår baby våkner på natta gir jeg henne mat, eller tar henne over i vår seng. Ofte er det bare nærhet hun vil ha. Prøv å ha faste rutiner på dagen så kan det kanskje gå lettere på natt etter hvert. Vi har faste leggerutiner, noe som jeg også tror hjelper. Babyen har lært at da skal vi sove. Du må nok bare prøve å være konsekvent med å ikke ta henne opp på natt, annet for å gi mat/nærhet. Vet gråting er slitsomt, men tror nok du bare må prøve holde ut. Vi har en babycall med nattlampe, en måne som gir et svakt gult lys. Babyen vår elsker den, og roer seg fort ved å se på lyset. Det hjelper henne også til å sovne selv når hun våkner på natta og er urolig. Lykke til!!

[AnonymBruker]

Hvorfor stiller man sånne retoriske spørsmål hele fordømte tiden? Jeg mener ikke å være ufølsom, men det er jo "Er jeg styggest i hele verden?" - "Neeei, vennen, ikke si sånt" i forelderversjon. Det er sikkert et hjertesukk, men det blir så fryktelig dramatiserende igjen. Her mener forøvrig jeg også at svaret selvsagt er nei, og stiller meg ellers bak det som blir sagt. Det er velment, men det virker som om du kaver fryktelig for å avverge enhver situasjon med misnøye koste hva det koste vil. Det er en urealistisk målsetning som helt sikkert tærer på deg, og på sikt dermed videre på barnet ditt. Forsøk det du kan å få skrudd ned panikken, selv om det naturligvis er lettere sagt enn gjort.

Anonymous poster hash: ebb0d...cd4

[Jente-24]

Hun har alltid vært slik. Lysvåken rundt 12 på natta! Da hun var rundt 2-3 Mnd så ga vi henne fennikel vann ( kokte vann og puttet noen fennikel frø i den) den hjalp bittelite gran men føler den har mistet sin effekt nå.. Hun vil at vi går rundt med henne og synger. Hun merker det med engang rumpa mi treffer stolen/sofa..

[FruRaeder]

Nei, du er ikke en dårlig mor.

Min første tanke er overstimulering dog. Et rolig bad (trenger ikke være men enn 15 min.), og litt byssing før leggetid er helt okei, men det høres nesten ut som om du gjør for mye. Slapp av, ikke stress så mye og ikke gjør for mye ut av det hele. Følg rutiner med vanlig kveldsstell, legg barnet, syng en sang/les en liten bok, gå ut. Hvis barnet hyler og bærer seg lenge så går du inn, men du trenger ikke gå igjennom hele lista hver gang.

Min sønn hadde perioder der han absolutt nektet å sove før vi var ute av rommet. Han skrek kanskje 30 sek og så ble det stilt. De gangene vi prøvde noe annet så holdt vi han bare våken rett og slett.

Uansett, så er den perioden vanskelig. Det finnes ingen fasit på hva som hjelper. Denne uken er det en ting, neste uke er det kanskje noe helt annet, du er ingen dårlig mor selv om det vanskelig i blant, det er lov å trekke pusten litt, og det er lov å gå ut om det blir for mye.

[AnonymBruker]

Jeg tror du har gitt henne vanen med att alle disse prosedyrene skal skje om natten . Tror det er lurt om du slutter med de med en gang ,

Viktig att den siste timen før legging er rolig , hun skal roe seg ned til natten . Om du tar en stol og setter deg vedsiden av sengen hennes. Synger rolig og stryker henne på håret. Prøv det noen kvelder og se om det hjelper dere. Det er viktig lage gode vaner på søvn så raskt som mulig , og gråter hun når du sitter der , så prøv alikevel ikke løfte henne opp igjen, hun skal venne seg til att om natten skal vi sove

Anonymous poster hash: 612f1...bd6

[Gjest Magdalene]

Syns det høres ut som om du stresser litt vel mye..

Om hun gråter; selvfølgelig greit å gå rundt og trøste og synge, men ellers er det best med minst mulig stimuli om natten.

Prøv å senke skuldrene litt.

Når sover hun siste luren da?

Endret 4. januar 2015 av Magdalene

[AnonymBruker]

Huff, du må ikke tenke at du er en dårlig mor! Jeg husker jeg hadde det på akkurat samme måten. Vil bare si til deg at det går over, det er sikkert en periode nå hvor hun trenger mer hjelp til å finne roen.

Noe som fungerte for meg var å bruke en sånn stor gymball som man kan sitte på. Jeg satt på den foran tven og bare gynget opp og ned. Da ble han veldig rolig, og man kom inn i en rytme så det var ikke slitsomt heller. Bare et lite tips

Anonymous poster hash: b4e52...79a

[Gjest Blomsterert]

Du er ingen dårlig mor.

Kan du ikke legge henne,og så sette deg med pc eller lese ved siden av senga hennes. Ikke ta henne opp,men vis at det er natt og hun skal sove. Begynner hun å gråte,snakker du med henne og gå ut av rommet. La henne gråte litt,det er helt naturlig. Forhåpentligvis blir hun rolig igjen da du kommer inn igjen.

Du jobber litt for mye for henne,og det kan bli at du skjemmer henne bort litt.

Det vil bli fryktelig slitsomt for deg om hun alltid får det som hun vil.

Lykke til.

[AnonymBruker]

du er hvertfall ikke en dårlig mor!! høres jo ut som du prøver ALT og jeg forstår egentlig ikke helt hva du mener med dårlig mor, er det fordi babyen ikke sover?

dette kan du prøve: Ikke gjøre alle de greiene på natta, bae /leke osv: nei. ta henne i armene dine på soverommet og vugg/syng/vær stille. helst la hene ligge i sengen sin men hvis hun gråter må du jo ta henne opp. jeg prøver (så langt det går) å ikke ta henne ut av soverommet. men hvis hun gråter lenge da går jeg litt rundt i leiligheten, ut på verandaen for å bryte scenen litt. føler da hun har satt seg fast i et gråtespor. Men veldig ofte ligger hun litt i senga (sover i min seng) og sutrer litt og kaver også sovner hun etterhvert.

kanskje blir det ekstra med gråting noen dager fordi hun er vant til at det er masse som skjer på natta, men det vil nok gå seg til:) du kan også prøve å legge henne litt senere på kvelden og stå opp til fast tid. ved å legge senere kan du bryte rutinen som hun er vant til. lykke til og god klem

Anonymous poster hash: b449f...4b1

[AnonymBruker]

Helsesøstere har sagt mye feil, så ikke stol blindt på de! Spør om kilde neste gang de er så bastante...
Nei, du skal aldri forlate babyen din som gråter. Tenk -det er er han/hennes eneste måte å si i fra at de ikke er trygge. Gjør det noe om du lar babyen din kose og sovne på magen din hver kveld? Jeg har gjort det med alle mine, og de legger seg fint i sengen hver kveld. Så lenge babyen ikke kan snakke eller uttrykke hva som er galt, så må du være der i nærheten og trøste. Alt annet er barnemishandling.

Anonymous poster hash: 38d5d...0af