Hvorfor klager dere på 50/50 samvær?

[AnonymBruker]

Har registrert at mange klager og syntes 50/50 deling er forferdelig. For det første så tror jeg det beste for barnet er å være like mye med begge foreldre, for det andre er det jo utrolig deilig med barnefri innimellom?

Anonymous poster hash: 6e218...e21

[AnonymBruker]

Synes det høres gull ut jeg

Anonymous poster hash: 0deea...ee6

[ViljaH]

Bra for foreldrene, slitsomt for barna. Noen foreldre synes også det er trist å miste 50% av sine barns barndom.

[AnonymBruker]

Da mister de jo den ekstra intekten de kan skvise ut av far via velferdssystemet.

Anonymous poster hash: 63fda...fa6

[AnonymBruker]

Bra for foreldrene, slitsomt for barna. Noen foreldre synes også det er trist å miste 50% av sine barns barndom.

Men når alternativet ikke er å bo sammen, så er det jo uansett det beste å ha 50% hver.

Det er jo ikke noe mer stressende for barna, enn å ha svært liten kontakt med en av foreldene...

Anonymous poster hash: 0deea...ee6

[AnonymBruker]

Synes det høres utrolig egoistisk ut jeg. Hvis du går for 50/50, så bør det i alle fall være sånn at barna får bo fast et sted, også bytter du og den andre forelderene uke for uke.
Hvis ikke er du et stort egotroll.

Anonymous poster hash: a1d6f...f63

[AnonymBruker]

Fordi jeg selv hatet å bo 50/50. Jeg syns det var masete, slitsomt og kunne tenke meg å bare bo hos en.

Jeg ville nok ment det var greit hvis barna ønsket det selv, men jeg hadde savnet dem veldig.

Anonymous poster hash: e28b5...07b

[AnonymBruker]

... vel og merke om mor og far klarer å samarbeide og inkludere barna på en positiv måte.

Uansett hvordan man vrir på det, så er barna + mor og far alltid en familie, selv om de ikke bor sammen - og det er viktig å huske på. Sett fra barnas øyne.

Anonymous poster hash: 0deea...ee6

[AnonymBruker]

Fordi jeg selv hatet å bo 50/50. Jeg syns det var masete, slitsomt og kunne tenke meg å bare bo hos en.

Jeg ville nok ment det var greit hvis barna ønsket det selv, men jeg hadde savnet dem veldig.

Anonymous poster hash: e28b5...07b

[AnonymBruker]

Fordi jeg selv hatet å bo 50/50. Jeg syns det var masete, slitsomt og kunne tenke meg å bare bo hos en.

Jeg ville nok ment det var greit hvis barna ønsket det selv, men jeg hadde savnet dem veldig.

Anonymous poster hash: e28b5...07b

Noe sier meg at dine foreldre ikke akkurat mestret samarbeidsoppgaven så veldig bra?

Anonymous poster hash: 0deea...ee6

[AnonymBruker]

Noe sier meg at dine foreldre ikke akkurat mestret samarbeidsoppgaven så veldig bra?

Anonymous poster hash: 0deea...ee6

De taklet det helt fint, men jeg hatet å pakke sakene hver uke, plutselig måtte dele rom, aldri ha kontroll på hvor.jeg skulle og å være hos en forelder jeg mislikte.

Anonymous poster hash: e28b5...07b

[AnonymBruker]

Fordi jeg selv hatet å bo 50/50. Jeg syns det var masete, slitsomt og kunne tenke meg å bare bo hos en.

Jeg ville nok ment det var greit hvis barna ønsket det selv, men jeg hadde savnet dem veldig.Anonymous poster hash: e28b5...07b

Jeg hatet også 50/50! Flyttet til tanten mon da jeg var 16 år og begynte på videregående. Fikk omsider ett hjem istedenfor å være gjest i to ulike hjem. Rotløst, stressende og slitsomt er min opplevelse.

Anonymous poster hash: d963d...028

[AnonymBruker]

Synes det høres gull ut jeg

Anonymous poster hash: 0deea...ee6

Jeg også. Jeg er utrolig opplagt og klar for å gi alt for barna mine når de er her og så får jeg savnet den litt og ladet opp når de ikke er her. Barna er veldig fornøyde med å se mye til oss begge. Vi har dobbelt opp av alt og de trenger ikke å pakke med seg noe. Win win

TS

Anonymous poster hash: 6e218...e21

[AnonymBruker]

De taklet det helt fint, men jeg hatet å pakke sakene hver uke, plutselig måtte dele rom, aldri ha kontroll på hvor.jeg skulle og å være hos en forelder jeg mislikte.

Anonymous poster hash: e28b5...07b

Da var det vel ikke først og fremst 50/50-ordningen som var problemet?

Anonymous poster hash: 0e760...2b0

[AnonymBruker]

Da var det vel ikke først og fremst 50/50-ordningen som var problemet?

Anonymous poster hash: 0e760...2b0

Jo, for det funket fint med begge så lenge de bodde sammen, men den ene klarte bare ikke det ansvaret alene. I tillegg var det pakking, planlegging, skolevei, aktiviteter osv som ble et problem. Det var mye sportsutstyr som skulle med, mye klær, sko, bøker til skolen osv.

Anonymous poster hash: e28b5...07b

[AnonymBruker]

Bra for foreldrene, slitsomt for barna. Noen foreldre synes også det er trist å miste 50% av sine barns barndom.

Absolutt. Mer synd på oss fedre som mister 70(!) % av barndommen på grunn av idiotisk norsk lov og trangsynte mødre!

Anonymous poster hash: b350f...4da

[Gjest Lite nytt]

Absolutt. Mer synd på oss fedre som mister 70(!) % av barndommen på grunn av idiotisk norsk lov og trangsynte mødre!

Anonymous poster hash: b350f...4da

Hvilken lov er da dette?

Det er ingen steder i barneloven som sier noe om det. Det som står er ett forslag. Foreldre har selv full frihet til å avtale anderledes om det måtte ønskes.

[AnonymBruker]

Jeg hadde den oppfattingen når jeg ble mamma for 10 år siden at HVIS vi skulle gå fra hverandre så ville 50% være et alternativ. Dette var også under evaluering i forhold til at svangerskapet ikke var planlagt.

Så når jeg kom frem til den konklusjonen at jeg ville beholde barne så visste jeg at fra pr dags dato så skulle barnets følelser vektlegges mer enn mine egne eller pappaens følelser.

Jeg har holdt dette løftet for barnet mitt helt siden. Jeg har lovt meg selv å ikke være økonomisk uansvarlig, jeg har lovt meg selv å aldri være avhengig av hverken NAV eller en barnefar, og jeg har lovet meg selv å ALLTID gjøre det som er best for mitt barn uansett hvor blodig tøft det måtte være.

Det er ikke moro i starten når man deler barnet sitt 50%, men denne følelsen vet jeg at jeg deler med pappaen. Jeg vet at barnet mitt får det beste fra 2 verdener.

Jeg så ansiktet på eksen min når han fikk en sønn han omtrentlig aldri får se, jeg må leve med at mora til denne "fest-tabben" gjør hverdagen til mitt barn og min eks værre. Og det mine damer og herrer er mye vondere å se på enn 50% samvær.

Jeg må sitte og trøste barnet mitt fordi barnet mitt ikke får sett sin lillebror, jeg må trøste barnet mitt fordi pappa gråter innimellom når han tror barnet vårt ikke hører det.

Jeg trodde at når man ble foreldre så ville man gjøre alt for barnet sitt. Jeg tok feil, kun et fåtall av mødre bryr seg om barna sine.

Det de fleste mødre tenker på er penger og egen vinning, ingen bryr seg om andre enn seg selv. De som føler seg brydd av det jeg skriver burde kanskje ta det til ettertanke. Ingen tenker på at far kanskje har like store følelser for det barnet man valgte å føre til verden.

Husk det er forskjell på en voldlig narkoman uteligger og en kjærlig pappa som stiller barna sine høyere enn deg.

Anonymous poster hash: 0f574...ceb

[AnonymBruker]

Hvilken lov er da dette?

Det er ingen steder i barneloven som sier noe om det. Det som står er ett forslag. Foreldre har selv full frihet til å avtale anderledes om det måtte ønskes.

Det stemmer det, for de foreldre der mor er vel bevart i toppen. Familiekontoret er mannehatere...

Anonymous poster hash: b350f...4da

[Gjest KlippKlapp]

Jeg hadde den oppfattingen når jeg ble mamma for 10 år siden at HVIS vi skulle gå fra hverandre så ville 50% være et alternativ. Dette var også under evaluering i forhold til at svangerskapet ikke var planlagt.

Så når jeg kom frem til den konklusjonen at jeg ville beholde barne så visste jeg at fra pr dags dato så skulle barnets følelser vektlegges mer enn mine egne eller pappaens følelser.

Jeg har holdt dette løftet for barnet mitt helt siden. Jeg har lovt meg selv å ikke være økonomisk uansvarlig, jeg har lovt meg selv å aldri være avhengig av hverken NAV eller en barnefar, og jeg har lovet meg selv å ALLTID gjøre det som er best for mitt barn uansett hvor blodig tøft det måtte være.

Det er ikke moro i starten når man deler barnet sitt 50%, men denne følelsen vet jeg at jeg deler med pappaen. Jeg vet at barnet mitt får det beste fra 2 verdener.

Jeg så ansiktet på eksen min når han fikk en sønn han omtrentlig aldri får se, jeg må leve med at mora til denne "fest-tabben" gjør hverdagen til mitt barn og min eks værre. Og det mine damer og herrer er mye vondere å se på enn 50% samvær.

Jeg må sitte og trøste barnet mitt fordi barnet mitt ikke får sett sin lillebror, jeg må trøste barnet mitt fordi pappa gråter innimellom når han tror barnet vårt ikke hører det.

Jeg trodde at når man ble foreldre så ville man gjøre alt for barnet sitt. Jeg tok feil, kun et fåtall av mødre bryr seg om barna sine.

Det de fleste mødre tenker på er penger og egen vinning, ingen bryr seg om andre enn seg selv. De som føler seg brydd av det jeg skriver burde kanskje ta det til ettertanke. Ingen tenker på at far kanskje har like store følelser for det barnet man valgte å føre til verden.

Husk det er forskjell på en voldlig narkoman uteligger og en kjærlig pappa som stiller barna sine høyere enn deg.

Anonymous poster hash: 0f574...ceb

Takk!