Synd i kristendommen

[AnonymBruker]

Det er en ting som alltid slår meg når jeg er på gudstjenester, og det er snakket om synd. Det virker som om alle er syndere rett og slett fordi vi er mennesker, og vi bekjenner da denne synden. Men på hvilken måte er det egentlig vi synder og hvorfor blir det lagt så mye vekt på det i kristendommen når Gud er tilgivende? Det hadde vært veldig fint om noen kunne oppklare synet kristendommen har på synd.

Anonymous poster hash: d3031...07a

[WubWub]

Lurer litt på det selv jeg. For ifølge kristendommen gav "gud" oss fri vilje, men om vi bruker den så åker vi rett til helvete i evig pinelse. Vet ikke helt hvor tilgivende og varmt det er jeg men..

Endret 3. januar 2015 av WubWub

[AnonymBruker]

I min menighet er riktignok ikke dette snakket om synd så veldig vanlig, likevel kan jeg nok si noe om det. Ja, vi har en Gud som er tilgivende. Likevel må vi for å motta tilgivelsen selv innse at vi er syndere, og dermed avhengige av Gud og av hans nåde. I 1. Joh 1,9 står det: "Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett."

Det er mange måter å synde, og alle mennesker har syndet. Vi lyver, stjeler, baksnakker, vender oss bort fra Gud, osv. Selv jeg som kristen synder hele tiden. Kjernen i det kristne budskapet er at vi alle har syndet, slik at vi trenger Guds nåde - derfor ble Jesus, Gud i menneskeskikkelse, sendt til vår verden for å forkynne budskapet, og for å dø for våre synder. Alt vi trenger for å motta denne gaven, er å bekjenne at vi trenger Jesus som vår Herre og frelser.

Videre er et av målene som kristne at man skal utvikle seg til det bedre, og med Guds hjelp bli mer og mer lik Jesus - altså synde mindre, være gode mot andre. I tillegg trenger vi stadig påminnelsen om at vi trenger Gud, og er fortapt uten Guds nåde.

Var dette forståelig? Om det er noe mer du lurer på, må du gjerne spørre

Anonymous poster hash: 38a9c...f18

[Ulveedderkopp]

Det er enkelt og greit en form for hersketeknikk, for å holde kontroll på massene. Det er det som gjør de større religionene så populære. Bedre å "tro" for sikkerhetsskyld, enn risikere "evig pinsel".

Endret 6. januar 2015 av Ulveedderkopp

[AnonymBruker]

I min menighet er riktignok ikke dette snakket om synd så veldig vanlig, likevel kan jeg nok si noe om det. Ja, vi har en Gud som er tilgivende. Likevel må vi for å motta tilgivelsen selv innse at vi er syndere, og dermed avhengige av Gud og av hans nåde. I 1. Joh 1,9 står det: "Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett."

Det er mange måter å synde, og alle mennesker har syndet. Vi lyver, stjeler, baksnakker, vender oss bort fra Gud, osv. Selv jeg som kristen synder hele tiden. Kjernen i det kristne budskapet er at vi alle har syndet, slik at vi trenger Guds nåde - derfor ble Jesus, Gud i menneskeskikkelse, sendt til vår verden for å forkynne budskapet, og for å dø for våre synder. Alt vi trenger for å motta denne gaven, er å bekjenne at vi trenger Jesus som vår Herre og frelser.

Videre er et av målene som kristne at man skal utvikle seg til det bedre, og med Guds hjelp bli mer og mer lik Jesus - altså synde mindre, være gode mot andre. I tillegg trenger vi stadig påminnelsen om at vi trenger Gud, og er fortapt uten Guds nåde.

Var dette forståelig? Om det er noe mer du lurer på, må du gjerne spørre

Anonymous poster hash: 38a9c...f18

At Jesus døde for våre synder, betyr det at det i praksis er umulig å synde? Alt man trenger å gjøre er å ha Jesus som vår Gud og frelser - uansett hvilke forferdelige handlinger man begår? Om man da ikke tror er man fordømt uansett hvilke handlinger man begår?

Anonymous poster hash: 1408d...770

[AnonymBruker]

Ja, det er i praksis umulig å synde. Hvis du leser litt i Bibelen, ser du at Jesus legger lista for hvordan man skal leve ganske høyt - i Bergprekenen finner du ganske mange eksempler på dette, om du er interessert. Sannsynligvis har du på et eller annet tidspunkt i livet løyet, baksnakket noen, sagt noe du ikke burde sagt osv. Dermed er du også en synder, og trenger altså Guds tilgivelse. Jesus døde altså for alle mennesker, og det finnes ingen annen måte å bli frelst - dette gjør oss avhengige av Gud, og det gjør at ingen av oss kan skryte av våre gjerninger og hvor gode vi er, fordi uten Jesus er vi likevel fortapt.

Å tro på Jesus som Guds sønn og din frelser, vil jo også innebære å tro på det Bibelen sier om rett og galt. For ja, Bibelen sier mye om hvordan vi skal leve, både til det beste for oss selv og de rundt oss. Om du velger å tro på Jesus, men ikke leve etter hans ord, er ikke dette da hyklerisk? Å være en kristen, og ha Jesus som Herre i sitt liv, innebærer også å leve etter hans bud. Likevel vil du aldri kunne klare dette helt og fullt, men det er noe man skal strebe etter.

Jeg tror at det finnes tilgivelse for alt, selv de mest forferdelige handlinger. Likevel er nøkkelen å bekjenne sin synd for Gud. Jeg tror likevel ikke det nytter å gjøre som man vil og så tenke at det er jo tilgivelse for det uansett.

Anonymous poster hash: 38a9c...f18

[WubWub]

Ja, det er i praksis umulig å synde.

Anonymous poster hash: 38a9c...f18

Ok, så med andre ord så synder ikke homofile selvom de utfører homofile handlinger?

De kommer altså til himmelen og ikke til evig pinelse i helvete?

[Gjest Egiett]

Ok, så med andre ord så synder ikke homofile selvom de utfører homofile handlinger?

De kommer altså til himmelen og ikke til evig pinelse i helvete?

Hvis du vil ha en debatt om homofili kan vi kanskje ta det et annet sted, siden det i grunn er en avsporing av debatten?

[WubWub]

Hvis du vil ha en debatt om homofili kan vi kanskje ta det et annet sted, siden det i grunn er en avsporing av debatten?

avsporing på hvilken måte? tråden her handler om synd i kristendommen. og homofili er en synd i kristendommen så dette er innafor temaet som diskuteres.

[Gjest Egiett]

avsporing på hvilken måte? tråden her handler om synd i kristendommen. og homofili er en synd i kristendommen så dette er innafor temaet som diskuteres.

Forsåvidt, men det er et sidespor, og ender fort i at debatten handler om homofili. Det er også et ganske stort tema som det er mye og si om, men siden du absolutt vil kan jeg jo fortelle litt kort her.

Innenfor kristendommen finnes det mange ulike syn på homofili, som er mer eller mindre utbredt. Noen vil si at homofili ikke er en synd, men dette er stikk i strid med hva Bibelen sier, og gir oss problemet med at folk kan plukke hva de vil følge eller ikke, og sånn sett danner sin egen tro.

En del vil nok si at homofili er feil, og at man bør velge å leve som om man ikke var homofil - for eksempel ved å leve alene.

Andre igjen vil si at det ikke er godt for mennesket å leve alene, og at man da bør velge å gifte seg og leve med kun den ene, selv om det er en av samme kjønn. Dette kan begrunnes med versene i et av Paulus sine brev som sier noe om at de som ikke har fått gaven til å leve alene, heller ikke bør prøve å gjøre det - kan ikke gjengi nøyaktig hva som står, dessverre.

Ellers kan man si at det finnes tilgivelse for alt, men samtidig tror jeg at det å bevisst leve i strid med Guds vilje vil gjøre noe med ditt forhold til Gud. Men kort fortalt: nei, jeg tror vel ikke man kommer til helvete fordi man er homofil. Er dette godt nok svar på spørsmålet ditt? )

[Gjest Blomsterert]

Ja, det er i praksis umulig å synde. Hvis du leser litt i Bibelen, ser du at Jesus legger lista for hvordan man skal leve ganske høyt - i Bergprekenen finner du ganske mange eksempler på dette, om du er interessert. Sannsynligvis har du på et eller annet tidspunkt i livet løyet, baksnakket noen, sagt noe du ikke burde sagt osv. Dermed er du også en synder, og trenger altså Guds tilgivelse. Jesus døde altså for alle mennesker, og det finnes ingen annen måte å bli frelst - dette gjør oss avhengige av Gud, og det gjør at ingen av oss kan skryte av våre gjerninger og hvor gode vi er, fordi uten Jesus er vi likevel fortapt.

Å tro på Jesus som Guds sønn og din frelser, vil jo også innebære å tro på det Bibelen sier om rett og galt. For ja, Bibelen sier mye om hvordan vi skal leve, både til det beste for oss selv og de rundt oss. Om du velger å tro på Jesus, men ikke leve etter hans ord, er ikke dette da hyklerisk? Å være en kristen, og ha Jesus som Herre i sitt liv, innebærer også å leve etter hans bud. Likevel vil du aldri kunne klare dette helt og fullt, men det er noe man skal strebe etter.

Jeg tror at det finnes tilgivelse for alt, selv de mest forferdelige handlinger. Likevel er nøkkelen å bekjenne sin synd for Gud. Jeg tror likevel ikke det nytter å gjøre som man vil og så tenke at det er jo tilgivelse for det uansett.

Anonymous poster hash: 38a9c...f18

Dette. Er en av grunnene til at jeg tok avstand fra kristendommen!

[AnonymBruker]

Dette. Er en av grunnene til at jeg tok avstand fra kristendommen!

Kan jeg spørre hvordan det er en grunn for å ta avstand fra kristendommen?

Anonymous poster hash: 38a9c...f18

[AnonymBruker]

Kan jeg spørre hvordan det er en grunn for å ta avstand fra kristendommen? Anonymous poster hash: 38a9c...f18

Kanskje fordi en pedofil barneseriemorder kan "angre" og be om tilgivelse litt før han dør og kommer til himmelen, mens feks en lege, som ikke tror, som har viet hele sitt liv til å hjelpe andre kommer til helvete...

Anonymous poster hash: c94c4...824

[LuxLucet]

Du tenkte kanskje på 1.kor 7:9 som sier at dersom man "ikke kan leve avholdende, så skal de gifte seg. For det er bedre å gifte seg enn å brenne av lyst". Dette gir allikevel ikke støtte for homofili, siden Gud har sagt selv at det skal være mann og kvinne, og i tillegg sier Paulus tidligere i vers 2 at enhver mann skal ha sin egen hunstru, og enhver kvinne skal ha sin egen ektemann.

Når det gjelder synden, så er det rett at alle har syndet. Jesus syndet ikke og tok heller ikke bruk av sin guddomsmakt for å motstå synden. Han ble prøvd slik som oss i alle ting, og det vitner om at det er mulig å ikke synde - om man lever med et så sterkt bånd med Faderen som Jesus gjorde. Heldigvis finnes Guds nåde, for det er langt ifra mange som klarer å leve så edelt som Han.

Om man vil ha tilgivelse, så er også omvendelse fra synd nødvendig. Slik får man vist ovenfor Gud at man tar avstand fra synden, så da er det ikke mulig å få tilgivelse ved å synde ved nådegaven.

Peter sier at deres tro skal vise seg i et ærbart liv, og det ærbare liv i kunnskap, kunnskapen i avhold, og avholdenheten i utholdenhet, og utholdenheten i gudsfrykt(..)(2.Peter 1:5-7).

Jesus sier selv at vi skal følge Han, og Han syndet ikke men gjorde Faderens vilje, så da bør vi i det minste prøve Og omvender man seg, men synder, så tilgir Gud rikelig om man bekjenner synden og angrer seg.

[Gjest Egiett]

Du tenkte kanskje på 1.kor 7:9 som sier at dersom man "ikke kan leve avholdende, så skal de gifte seg. For det er bedre å gifte seg enn å brenne av lyst". Dette gir allikevel ikke støtte for homofili, siden Gud har sagt selv at det skal være mann og kvinne, og i tillegg sier Paulus tidligere i vers 2 at enhver mann skal ha sin egen hunstru, og enhver kvinne skal ha sin egen ektemann.

Når det gjelder synden, så er det rett at alle har syndet. Jesus syndet ikke og tok heller ikke bruk av sin guddomsmakt for å motstå synden. Han ble prøvd slik som oss i alle ting, og det vitner om at det er mulig å ikke synde - om man lever med et så sterkt bånd med Faderen som Jesus gjorde. Heldigvis finnes Guds nåde, for det er langt ifra mange som klarer å leve så edelt som Han.

Om man vil ha tilgivelse, så er også omvendelse fra synd nødvendig. Slik får man vist ovenfor Gud at man tar avstand fra synden, så da er det ikke mulig å få tilgivelse ved å synde ved nådegaven.

Peter sier at deres tro skal vise seg i et ærbart liv, og det ærbare liv i kunnskap, kunnskapen i avhold, og avholdenheten i utholdenhet, og utholdenheten i gudsfrykt(..)(2.Peter 1:5-7).

Jesus sier selv at vi skal følge Han, og Han syndet ikke men gjorde Faderens vilje, så da bør vi i det minste prøve Og omvender man seg, men synder, så tilgir Gud rikelig om man bekjenner synden og angrer seg.

Fant det ut i dag faktisk - ja, det var disse versene jeg tenkte på. Jeg er fullt klar over hva Bibelen ellers har å si om temaet, men likevel vil enkelte begrunne homofiles rett til å gifte seg ut ifra dette. Rett og slett fordi alternativet kan være så mye verre, vil noen si at det er bedre at de i det minste lever sammen med bare en. I tillegg har du verset i 1. Mosebok som sier at det er ikke godt for mannen å være alene. Mitt eget standpunkt ser jeg ingen grunn til å utdype her, prøver bare å forklare at dette finnes mange ulike syn på.

Når det gjelder synd er dette helt klart ingen enkel problemstilling å svare på. Du har verset i Joh 3,3, hvor Jesus sier: "Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Den som ikke blir født på ny, kan ikke se Guds rike." Det å være født på ny, av Ånden, innebærer å legge av det gamle livet, og i størst mulig grad leve slik Jesus ville gjort. Om du er født på ny, vil du naturlig ha et ønske om å leve etter Guds vilje.

At det er mulig for et menneske å leve et syndfritt liv er ikke korrekt. Ja, Jesus levde syndfritt, men Jesus var altså Gud - og Gud er feilfri. Selv om Jesus ikke brukte sin guddomsmakt, er det likevel en vesentlig forskjell. Men at Jesus levde et syndfritt liv er jo et av premissene for at han skulle kunne ta vår synd. Dette er ikke noe et vanlig menneske noen gang vil klare, og dette visste Gud da han sendte sin sønn. For øvrig brukte Jesus da han ble fristet det som også er vårt beste våpen mot fristelser; Guds eget ord.

Vi vet at intet menneske har levd syndfritt (foruten Jesus). Romerne 3,22-24 sier: "Her er det ingen forskjell, for alle har syndet og mangler Guds herlighet. Men ufortjent og av hans nåde blir de kjent rettferdige, frikjøpt i Kristus Jesus." Altså, ufortjent får vi Guds nåde, ikke ved våre gjerninger, men ved Guds nåde. Du kan også lese videre om hvordan vi rettferdiggjøres ved troen på Jesus.

Samtidig innebærer det å være født på ny å være døde for synden. Her vil jeg understreke forskjellen på det å leve i synd og på det å synde. Det er stor forskjell når du gang på gang begår den samme synden, og at du iblant faller. Når du gang på gang synder, har synden makt over deg. Vi skal selvsagt strebe etter å leve mest mulig fri for synd, til beste for oss selv og våre medmennesker, og til ære for Gud, men i praksis kan vi ikke klare det.

Uff, dette ble langt og komplisert. Kunne ha skrevet mye mer, men jeg tror i alle fall jeg fikk fram poenget mitt. Håper dette var noenlunde forståelig?

[AnonymBruker]

Kanskje fordi en pedofil barneseriemorder kan "angre" og be om tilgivelse litt før han dør og kommer til himmelen, mens feks en lege, som ikke tror, som har viet hele sitt liv til å hjelpe andre kommer til helvete...

Anonymous poster hash: c94c4...824

Nå er vi strengt tatt inne på et vanskelig og komplisert tema, noe selv mange sterkt overbeviste kristne sliter med. At den pedofile barneseriemorderen, eller hvem som helst, kan angre og be om tilgivelse litt før han dør, vil jo også i så fall måtte innebære at han faktisk angrer, og oppriktig ber om tilgivelse, og dermed også ville vendt om fra denne måten å leve på. For Guds nåde er stor, og det finnes tilgivelse for alt, om man kommer til Gud med det. Likevel tror jeg ikke det vi gjør i dette livet vil være uten konsekvenser for evigheten. Da er ikke denne problemstillingen lenger like vanskelig, selv om det kan være hardt å svelge at gode mennesker skal gå fortapt.

Anonymous poster hash: 38a9c...f18

[LuxLucet]

Når Guds Ord sier at Han ble prøvd likt som oss, så vil det si at vi har tilgang til samme kraft som Han. At man er et menneske og ikke kan leve uten å synde er ingen unnskyldning til å bevisst synde og ta lett på det, eks at man hver dag stjeler.

Jeg kjenner skriftstedet fra Rom. At ingen gjerninger kan frelse deg er riktig, og det betyr ikke at man skal gjøre de gjerningene som går imot de ti bud. Hva er tro uten gjerninger, og gjerninger uten tro.

Ja, Han sier også at man skal kjempe for å komme gjennom den trange port(Luk 13:24).

Er rart ingen har nevnt dåpen (ikke barnedåp), den også er jo viktig

[Gjest Egiett]

Når Guds Ord sier at Han ble prøvd likt som oss, så vil det si at vi har tilgang til samme kraft som Han. At man er et menneske og ikke kan leve uten å synde er ingen unnskyldning til å bevisst synde og ta lett på det, eks at man hver dag stjeler.

Jeg kjenner skriftstedet fra Rom. At ingen gjerninger kan frelse deg er riktig, og det betyr ikke at man skal gjøre de gjerningene som går imot de ti bud. Hva er tro uten gjerninger, og gjerninger uten tro.

Ja, Han sier også at man skal kjempe for å komme gjennom den trange port(Luk 13:24).

Er rart ingen har nevnt dåpen (ikke barnedåp), den også er jo viktig

Tror ikke jeg er helt enig med deg i den tolkningen, jeg tror nok dette mer dreier seg om at han har vært igjennom de samme prøvelsene som vi har. Likevel tror jeg at vi ved å ha et nært forhold til Gud, kan leve bedre - men aldri helt syndfritt.

Ellers tror jeg i grunn vi er enige, for du skriver videre mye av det jeg mener med at det er forskjell på å leve i synden, og på å synde. Det er selvsagt et mål for oss å la være, og Bibelen sier mye om dette. Romerbrevet har blant annet mye bra stoff

Du skal vel ha en viss kunnskap om kristendom for å kunne trekke inn dåpen her - uten at jeg ser at det skal være nødvendig å trekke det inn i denne diskusjonen. Men det er selvsagt en interessant ting det og

[LuxLucet]

Tenkte i forbindelse med at dersom noen ønsker tilgivelse så antar jeg at det er et ønske om å bli frelst, og da er ikke dåpen urelevant (Mark 16:16). Men dette får isåfall bli et annet tema/tråd, så jeg går ikke dypere inn på det.