AnonymBruker Skrevet 3. januar 2015 #1 Skrevet 3. januar 2015 Jeg har et lite problem. For 9 måneder siden flyttet eksen min og hans to barn ut fra min leilighet. Og jeg har ikke hatt noe med de og gjøre siden. Og i det siste har han eldste sønnen spurt moren om og få komme på overnatting hos oss. Han er 12 år. Det er greit nok. Kjempe skjønt og det hadde vært så koselig! De bodde tross alt fullt hos oss ( meg og eksen ). Men, jeg fikk ny kjæreste for 6 måneder siden, og han vil ikke at jeg skal ha noe med de og gjøre. Sjalusi. Og det hadde ikke vært noe problem, hvis ikke det var for at et av barna vil og spør. En del av meg sier at han er et barn, og jeg vil ikke avvise han. Han skal ikke føle seg uønsket. For det er han absolutt ikke i utgangspunktet. Men en del av meg er redd for og i det hele tatt nevne det for kjæresten min. Han kommer til og eksplodere. "Jeg antar at du ikke vurderer det engang, for noe annet ville vært helt sykt" hører jeg for meg. Kanskje han gjør opprør med og true med og gå fra meg? Han vil i hvertfall ikke være her hvis sønnen til eksen kommer. What to do? Hjelp! Anonymous poster hash: 72bf2...0fe
Silfen Skrevet 3. januar 2015 #2 Skrevet 3. januar 2015 Her tar du hensyn til barnet. Ærlig talt. Hva faen er vitsen med å samle på søplekjærester? 32
Glitnir Skrevet 3. januar 2015 #3 Skrevet 3. januar 2015 Han er sjalu fordi du har et godt forhold til et barn?! Det er jo ikke eksen du skal ha på overnatting. Be ham ta seg en bolle, og om han skulle true med å gjøre det slutt pga noe slikt så høres det ikke ut som store tapet... 11
kamillete Skrevet 3. januar 2015 #4 Skrevet 3. januar 2015 Jeg ville også tatt hensyn til barnet. Jeg forstår ikke hvorfor kjæresten din syns det er en big deal, er jo ikke akkurat eksen din som spør om å sove over 4
Gjest Phoenix Skrevet 3. januar 2015 #5 Skrevet 3. januar 2015 Her hadde jeg bare trumfet gjennom etter hva jeg ønsket selv. 4
Kontormus Skrevet 3. januar 2015 #6 Skrevet 3. januar 2015 En sånn fyr er ingenting å samle på, og dette problemet er bare det første av mange som vil komme. Ta imot gutten du, og si fra til kjæresten at han kan finne seg noen andre og herse med! 5
AnonymBruker Skrevet 3. januar 2015 #7 Skrevet 3. januar 2015 La barnet få komme på overnattingsbesøk du. Og hadde jeg vært deg ville jeg gjort det slutt med kjæresten, for det kommer garantert til å bli verre etterhvert. Anonymous poster hash: b5453...cdd 3
GammelKaktus Skrevet 3. januar 2015 #8 Skrevet 3. januar 2015 Jeg hadde dumpet kjæresten min jeg hvis han hadde sagt noe sånt. Hvordan kan han være sjalu på et barn...det er bare sært. 2
AnonymBruker Skrevet 3. januar 2015 #9 Skrevet 3. januar 2015 Jeg er jo enig! Og jeg tenker det samme. Jeg hadde bare behov for flere meninger! Gruer meg til samtalen!! Anonymous poster hash: 72bf2...0fe
AnonymBruker Skrevet 3. januar 2015 #11 Skrevet 3. januar 2015 Skal oppdatere dere når det er gjort! Anonymous poster hash: 72bf2...0fe 1
Gjest Salvesen Skrevet 3. januar 2015 #12 Skrevet 3. januar 2015 Undertegnede er av den oppfatning at man aldri skal vise for meget hensyn overfor urimelighet, som fobier og sjalusi, da slik unnfallenhet har en tendens til å eskalere. Det er først og fremst den urimeliges ansvar å tilpasse seg menneskene rundt seg, ikke motsatt. Likefullt man kan forstå og sympatisere med den urimelige, og man kan snakke sammen på en rolig og dannet måte. Han er tross alt bare redd for å miste Dem. Derfor bør De forklare ham hvorfor De ikke ønsker å avvise denne 12-åring, som åpenbart har knyttet seg til Dem, og ikke gi opp dersom Deres mann setter seg på bakbena med det første. Etterhvert - etter den umiddelbare motstand - bør han også kunne forstå hvorfor det er han - som voksen mann - som må vike dersom alternativet er å såre en 12-år gammel gutt på det groveste. Er han overhodet ikke i stand til å innse dette, bør De sannelig revurdere hele forholdet. 4
Gjest Gjest Skrevet 3. januar 2015 #13 Skrevet 3. januar 2015 3 måneder etter bruddet hadde du allerede ny kjæreste....
Gjest Mythic Skrevet 3. januar 2015 #14 Skrevet 3. januar 2015 (endret) Undertegnede er av den oppfatning at man aldri skal vise for meget hensyn overfor urimelighet, som fobier og sjalusi, da slik unnfallenhet har en tendens til å eskalere. Det er først og fremst den urimeliges ansvar å tilpasse seg menneskene rundt seg, ikke motsatt. Likefullt man kan forstå og sympatisere med den urimelige, og man kan snakke sammen på en rolig og dannet måte. Han er tross alt bare redd for å miste Dem. Derfor bør De forklare ham hvorfor De ikke ønsker å avvise denne 12-åring, som åpenbart har knyttet seg til Dem, og ikke gi opp dersom Deres mann setter seg på bakbena med det første. Etterhvert - etter den umiddelbare motstand - bør han også kunne forstå hvorfor det er han - som voksen mann - som må vike dersom alternativet er å såre en 12-år gammel gutt på det groveste. Er han overhodet ikke i stand til å innse dette, bør De sannelig revurdere hele forholdet. Nemmen, Gid a meg da, De! For øvrig enig i innholdet Endret 3. januar 2015 av Mythic
AnonymBruker Skrevet 3. januar 2015 #15 Skrevet 3. januar 2015 3 måneder etter bruddet hadde du allerede ny kjæreste.... Og så? Finnes det noen regler mot dette? Det var slutt en stund før han flyttet ut. Og han hadde kontakt med en dame han kjente fra tidligere når han fremdeles sov i samme seng som meg. Og de ble kjærester nesten med en gang han flyttet ut og er fremdeles sammen. Ts! Anonymous poster hash: 72bf2...0fe 1
minister-mio Skrevet 3. januar 2015 #16 Skrevet 3. januar 2015 Da fant du iallefall ut tidlig at kjæresten ikke er noe å samle på! Sjalu på en liten unge som vil treffe en voksenperson han sikkert har vært glad i lenge.
AnonymBruker Skrevet 3. januar 2015 #17 Skrevet 3. januar 2015 Jeg er svært lite sjalu av meg, men hadde likt dårlig om en forholdsvis fersk kjæreste plutselig skulle begynne å pleie omgang med tidligere stebarn. Et ferskt forhold er skjørt, og man kjenner ikke hverandre godt nok til å tørre å stole blindt på hverandre. Å komplisere dette med tidligere stebarn (og dermed også mer kontakt enn nødvendig med eks) er bare dumt. Anonymous poster hash: fafde...018 1
Silfen Skrevet 3. januar 2015 #18 Skrevet 3. januar 2015 Jeg er svært lite sjalu av meg, men hadde likt dårlig om en forholdsvis fersk kjæreste plutselig skulle begynne å pleie omgang med tidligere stebarn. Et ferskt forhold er skjørt, og man kjenner ikke hverandre godt nok til å tørre å stole blindt på hverandre. Å komplisere dette med tidligere stebarn (og dermed også mer kontakt enn nødvendig med eks) er bare dumt. Anonymous poster hash: fafde...018 NEi, det er ikke dumt. Om du er så skjør i hjernen din bør du unngå parforhold. 5
Eneri Skrevet 3. januar 2015 #19 Skrevet 3. januar 2015 Så rørende og fint at din tidligere stesønn vil opprettholde kontakten med deg! Tenk for et fint bånd det er mellom dere! Jeg syns din nye kjæreste har en underlig holdning. Han burde heller se det som en raus og omsorgsfull kvalitet hos deg at du ønsker en slik forespørsel velkommen.
AnonymBruker Skrevet 3. januar 2015 #20 Skrevet 3. januar 2015 NEi, det er ikke dumt. Om du er så skjør i hjernen din bør du unngå parforhold. Dersom man har den holdningen til andre ender man fort opp svært alene selv. Anonymous poster hash: fafde...018 2
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå