Kjemi

[AnonymBruker]

En jeg er interessert i, har jeg store problemer med å ha en normal samtale med. Det er faktisk bedre hvis vi er alene, men med andre til stede blir det nesten umulig. Jeg vet som regel ikke hva jeg skal snakke om, og sliter med å holde samtalen gående. Typisk at jeg snakker lett med menn jeg overhodet ikke er interessert i, annet enn vennskapelig. Han jeg liker snakker lett med de fleste andre ser det ut som, men ikke med meg. Er jeg så utrolig kjedelig? Kan kjemi komme seg, eller er løpet kjørt? Må kjemien være der fra starten?

Anonymous poster hash: 9a31b...421

[AnonymBruker]

Kan jo være pga nervøsitet, men hvorfor vil du bli sammen med noen du ikke har kjemi med?

Anonymous poster hash: 89b9f...847

[AnonymBruker]

Kan jo være pga nervøsitet, men hvorfor vil du bli sammen med noen du ikke har kjemi med?

Anonymous poster hash: 89b9f...847

Det er jo ikke sånn at vi har null kjemi, vi snakker jo sammen. Men nervøsiteten er nok det som gjør at jeg sliter med pratingen. Som skrevet i HI, synes jeg det er lettere når vi er alene. Jeg vil vel kanskje ikke bli avslørt av andre...

Men kan det komme seg?

Anonymous poster hash: 9a31b...421

[AnonymBruker]

Flere? Noen med erfaring på dette?

Anonymous poster hash: 9a31b...421

[AnonymBruker]

Du er redd for å bli avslørt av andre? Du bryr deg med andre ord mer om hva andre synes om deg enn om hva han synes om deg. Du vil heller skuffe han enn andre rundt.

Og om det er slik, så er ikke du bra for han og du burde lete videre.

Anonymous poster hash: 0c576...0c7

[AnonymBruker]

Du er redd for å bli avslørt av andre? Du bryr deg med andre ord mer om hva andre synes om deg enn om hva han synes om deg. Du vil heller skuffe han enn andre rundt.

Og om det er slik, så er ikke du bra for han og du burde lete videre.

Anonymous poster hash: 0c576...0c7

Nei, jeg mener det ikke sånn. Men vi bor på et lite sted og om alle får vite at jeg liker han, så kommer jeg i hvert fall til å slite med å snakke med han. Da har jeg jo øyne på meg hele tiden og kommer garantert til å si mye teit. Er vi alene, flyter samtalen mye lettere og jeg stresser ikke sånn med hva som er "riktig" å si. Til vi har blitt bedre kjent, vil jeg helst at så få som mulig vet om dette.

Anonymous poster hash: 9a31b...421

[AnonymBruker]

Nei, jeg mener det ikke sånn. Men vi bor på et lite sted og om alle får vite at jeg liker han, så kommer jeg i hvert fall til å slite med å snakke med han. Da har jeg jo øyne på meg hele tiden og kommer garantert til å si mye teit. Er vi alene, flyter samtalen mye lettere og jeg stresser ikke sånn med hva som er "riktig" å si. Til vi har blitt bedre kjent, vil jeg helst at så få som mulig vet om dette.Anonymous poster hash: 9a31b...421

Du brekrefter bare at du bryr deg mer om hva andre synes enn hva han synes med dette. Hvem synes det er teit og bestemmer hva som er riktig? Du, han, dere to eller alle rundt?

Dessuten tror jeg ikke at dette ville vært et problem om dere virkelig hadde god kjemi, for da hadde du følt det som du kjenner han godt og har kjent han hele livet, selv om dere selvsagt ikke har det.

Hva er egentlig kjemi for deg? Det høres mer ut som du bare er betatt av en illusjon av hvem du tror han er, og kan være for deg.

Anonymous poster hash: 0c576...0c7

[guttemann]

Helt vanlig i starten for mange, dette. Jeg har gjerne motsatt problem; dersom hun er nervøs og prater for lite, kompenserer jeg med å prate for mye, for å unngå pinlige pauser. Man kan fint merke om kjemien er der likevel, bak nervøsiteten, og da går det seg til ganske raskt.

[AnonymBruker]

Du brekrefter bare at du bryr deg mer om hva andre synes enn hva han synes med dette. Hvem synes det er teit og bestemmer hva som er riktig? Du, han, dere to eller alle rundt?

Dessuten tror jeg ikke at dette ville vært et problem om dere virkelig hadde god kjemi, for da hadde du følt det som du kjenner han godt og har kjent han hele livet, selv om dere selvsagt ikke har det.

Hva er egentlig kjemi for deg? Det høres mer ut som du bare er betatt av en illusjon av hvem du tror han er, og kan være for deg.

Anonymous poster hash: 0c576...0c7

Nei, jeg bryr meg ikke om hva andre synes. Men jeg vil at vi skal bli kjent i vårt tempo og uten at andre skal følge med på samtalene våre. Jeg kan ikke forklare det bedre. Jeg digger han jo, så jeg hadde absolutt ikke vært flau hvis folk hadde visst at jeg er interessert i han. Det er bare det at jeg vil ikke ha så mye oppmerksomhet rundt det.

Kjemi for meg er å kunne prate lett og uanstrengt med et annet menneske. Men som sagt sliter jeg med det når det er en jeg liker godt. Har opplevd det før også. Poenget og spm mitt er om vi da har dårlig kjemi eller om det er forelskelsen og nervøsiteten som ødelegger for samtalen? Jeg vil jo gjerne kunne snakke like lett med han som med andre, og skjønner ikke helt hvorfor det skal stoppe sånn opp.

Anonymous poster hash: 9a31b...421

[AnonymBruker]

Helt vanlig i starten for mange, dette. Jeg har gjerne motsatt problem; dersom hun er nervøs og prater for lite, kompenserer jeg med å prate for mye, for å unngå pinlige pauser. Man kan fint merke om kjemien er der likevel, bak nervøsiteten, og da går det seg til ganske raskt.

Godt å høre at andre sliter litt også! Vi snakker jo fint sammen alene, så null kjemi har vi jo ikke. Men jeg føler ikke jeg kommer noen vei, når samtalen stopper så fort ellers.

Anonymous poster hash: 9a31b...421

[AnonymBruker]

Nei, jeg bryr meg ikke om hva andre synes. Men jeg vil at vi skal bli kjent i vårt tempo og uten at andre skal følge med på samtalene våre. Jeg kan ikke forklare det bedre. Jeg digger han jo, så jeg hadde absolutt ikke vært flau hvis folk hadde visst at jeg er interessert i han. Det er bare det at jeg vil ikke ha så mye oppmerksomhet rundt det.

Kjemi for meg er å kunne prate lett og uanstrengt med et annet menneske. Men som sagt sliter jeg med det når det er en jeg liker godt. Har opplevd det før også. Poenget og spm mitt er om vi da har dårlig kjemi eller om det er forelskelsen og nervøsiteten som ødelegger for samtalen? Jeg vil jo gjerne kunne snakke like lett med han som med andre, og skjønner ikke helt hvorfor det skal stoppe sånn opp.Anonymous poster hash: 9a31b...421

Du får prøve å få ham på tomannshånd da og se hvordan det går derfra, uten så mange rundt som følger med.

Så merker du jo det.

Anonymous poster hash: 0c576...0c7

[Gjest Ragnar Danneskjöld]

Jeg kurtiserer for tiden en jente som er noe sjenert. Hun har vært langt mer avslappet og naturlig de siste gangene vi har møttes, noe som fører til at vi tuller mer med hverandre og har bedre kjemi.

Det du må tenke på er at han kan oppfatte din sjenanse som at du ikke er interessert og da vil han kanskje gi opp, så pass på at du kan kommunisere dette på en eller annen måte. Du kan til og med si det direkte:

"Du merker kanskje at jeg er veldig sjenert, men det er fordi jeg blir nervøs rundt deg"

Utenfor komfortsonen din?

Send en melding på FB eller melding hvor det tydelig kommer frem at du liker han. Synes mange her er negative og gir dårlige råd. Selvsagt er det ideelt om det er stjerneskudd fra første øyeblikk, men ofte er det ikke slik og kjemien kan komme etterhvert.

Lykke til.

Endret 3. januar 2015 av Ragnar Danneskjöld

[AnonymBruker]

Du får prøve å få ham på tomannshånd da og se hvordan det går derfra, uten så mange rundt som følger med.

Så merker du jo det.

Anonymous poster hash: 0c576...0c7

Ja, jeg får prøve på det

Anonymous poster hash: 9a31b...421

[AnonymBruker]

Jeg kurtiserer for tiden en jente som er noe sjenert. Hun har vært langt mer avslappet og naturlig de siste gangene vi har møttes, noe som fører til at vi tuller mer med hverandre og har bedre kjemi.

Det du må tenke på er at han kan oppfatte din sjenanse som at du ikke er interessert og da vil han kanskje gi opp, så pass på at du kan kommunisere dette på en eller annen måte. Du kan til og med si det direkte:

"Du merker kanskje at jeg er veldig sjenert, men det er fordi jeg blir nervøs rundt deg"

Utenfor komfortsonen din?

Send en melding på FB eller melding hvor det tydelig kommer frem at du liker han. Synes mange her er negative og gir dårlige råd. Selvsagt er det ideelt om det er stjerneskudd fra første øyeblikk, men ofte er det ikke slik og kjemien kan komme etterhvert.

Lykke til.

Takk for flott svar!

Jeg vil jo absolutt ikke at han skal tro jeg er uinteressert, når jeg er så mo i knærne at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Men jeg har faktisk sagt til han, for et par mnd siden, at jeg blir nervøs av å snakke med han. Han var veldig forståelsesfull og jeg følte at det løsnet litt etter det. Det har blitt bedre, men jeg er langt ifra der jeg er med andre. Men det gjør det nok verre at jeg vet at han vet at jeg er interessert og blir nervøs, liksom... Håper det kommer seg etterhvert og at det kanskje blir mer stjerneskudd da

Flere tips, tanker og erfaringer mottas med takk!

Anonymous poster hash: 9a31b...421