Få nære venner

[madcroc]

Jeg er singel og ganske voksen. Har nesten ingen omgangsvenner. Lite erfaren med forhold.

Det bekymrer meg i forhold til en eventuell partner jeg måtte være så heldig å møte. Hvordan vil denne reagert på dette? Jeg har ingen å presentere. Ingen som "vi" kan omgåes og må derfor henge meg på vedkommendes bekjente. Hvordan vil dette oppfattes når det blir kjent i den såkalte blikjent fasen? Er det turn off? Vil en rømme vekk fra meg fordi jeg blir en slags byrde? En som slenger seg med?

Hvordan hadde du reagert dersom den du ble kjent med var som meg? Finnes det egentlig håp? Eller er jeg dømt singel for alltid? Begynner jo å kjenne på det hadde vært hyggelig med noen jeg jeg kan dele resten av livet med..

[AnonymBruker]

Jeg er singel og ganske voksen. Har nesten ingen omgangsvenner. Lite erfaren med forhold.

Det bekymrer meg i forhold til en eventuell partner jeg måtte være så heldig å møte. Hvordan vil denne reagert på dette? Jeg har ingen å presentere. Ingen som "vi" kan omgåes og må derfor henge meg på vedkommendes bekjente. Hvordan vil dette oppfattes når det blir kjent i den såkalte blikjent fasen? Er det turn off? Vil en rømme vekk fra meg fordi jeg blir en slags byrde? En som slenger seg med?

Hvordan hadde du reagert dersom den du ble kjent med var som meg? Finnes det egentlig håp? Eller er jeg dømt singel for alltid? Begynner jo å kjenne på det hadde vært hyggelig med noen jeg jeg kan dele resten av livet med..

Hei jeg har det også sånn som deg. Jeg har flytta mye så har ikke noen omgangsvenner her jeg bor. Har noen i andre deler av landet.

Føler det at mange vil ha nettverk med på kjøpet når de søker en partner og at man blir sett på som rar om man ikke har det så jeg dater ikke?

Anonymous poster hash: 44775...2ca

[Zienna]

Du må bare regne med spørsmål om hvorfor du ikke har omgangsvenner. Noen har en jobb som krever for mye, andre har flyttet mye, atter andre liker best å være alene osv.

Jeg traff en gang en mann som ikke hadde gode venner, bare bekjente.. Etter hvert forsto jeg at grunnen var at han alltid ble uvenner med venner. DET var ikke et godt tegn!

[AnonymBruker]

Min mann hadde få, egentlig ingen ekte venner i det hele tatt. I to år vi har bodd sammen, har vi hatt besøk av to av hans venner en gang for en kaffe når de var i byen. Jeg har ikke hatt noe imot det, og det er ikke noe jeg tenker over. Jeg har venner som han har blitt kjent med, og min beste venninne er nå en felles venn, hvor både jeg og han kan besøke henne alene uten at det føles rart for han. Han kan gjerne dra opp dit alene og kjase i timesvis.

Utover det har vi møtt folk i forholdet som vi begge har blitt kjent med og vips har han et nettverk selv. Han er veldig sjenert (selv om han prater som en dusj når vi er alene), så jeg har introdusert han for flere jeg har snakket litt med, og da hadde han plutselig en kompis (min sjef...) som han kan ta en pils med.

Poenget er at det ikke er noe å bekymre seg over i forhold til ny partner. I starten fortalte han at han ikke hadde noen venner, men var mye med sine søsken på fritiden. Har introdusert han for mange og synes bare det var koselig å "hjelpe" han med å få et nettverk.

Anonymous poster hash: 2a3ac...5a7

[AnonymBruker]

Jeg vil også legge til at det ikke var turn-off i det hele tatt. Så lenge personen en møter er av karakter en ønsker å være med, har ikke vennekrets noe å si for min del. Den kan skapes senere, og eventuelt med hjelp om man finner en som er veldig sjenert

Anonymous poster hash: 2a3ac...5a7

[Jessica!]

Jeg ville ikke sett på det som en turn-off. Når jeg treffer en mann jeg liker så er det vedkommende jeg er interessert i, ikke hvor mange venner eller bekjente han måtte ha

Det er selvfølgelig hyggelig om han har sin egen omgangskrets, men jeg er fullt klar over at det kan være mange årsaker til at han ikke har akkurat dette.