AnonymBruker Skrevet 2. januar 2015 #1 Skrevet 2. januar 2015 3 mnd etter samlivsbrudd (2,5 år) Så får jeg kontakt med en ny mann. Skal ikke gå inn i detaljer hvordan vi bare klikker, men det et ingen tvil om det... Saken er den da. At jeg er alenemamma og har flere mål jeg ønsker å nå. Og en ny forelskelse vil bare rive meg vekk fra å komme meg oppover i livet. Jeg har nemlig alltid stått på stedet hvil pga menn i livet mitt. Men denne mannen da... Jeg fortalte nettopp dette til han og han respekterte det. Og nå holder det på å gå på nervene løs for meg.. Savner han veldig... Det å tenke med hodet kan gjøre resten av kroppen helt sinnsyk.. Noen i samme situasjon? Hva gjorde dere? Anonymous poster hash: 50585...83e
AnonymBruker Skrevet 2. januar 2015 #2 Skrevet 2. januar 2015 Jeg skulle studere utenlands da jeg var yngre (Psykologi i England), og gledet meg veldig. Hadde sendt inn søknad og var i kontakt med utvekslingsansvarlige ved universitetet. Alt som gjenstod var å søke om stipendet... Så møtte jeg han da... Enden på visa er at jeg nå er forlovet og skal gifte meg til høsten. Han har barn fra før, og etter å ha blitt kjent med han og barnet, endret jeg mine fremtidsutsikter for den single meg. Jeg er nå i et lykkelig forhold og stemor for verdens nydeligste jente. Han endret meg. Jeg ble introdusert for pedagogikk, da han studerte dette selv, og valgte tilnærmet lik bachelor som han. Jeg har aldri angret og ble ferdig utdannet i fjor. Ser at livet vi vil ha sammen er det rette valget for meg. Jeg får fremdeles utviklet mine mål, men målene har endret seg etter jeg møtte min "the one". Skjønner at en gjerne kan ha mål for livet, og det skulle mye til for at jeg valgte han over den single jenta som hadde sine planer. Jeg hadde selv kommet ut av et forhold, på grunn av at jeg skulle studere utenlands, og eksen klarte ikke tanken på det. Det var han eller England rett og slett. Valget havnet på England. Når jeg da møtte han her, endret det seg og jeg ble igjen. Sikkert surt for eksen, men jeg fant den perfekte mannen for meg som "fikk meg til å bli". Jeg skjønner din problemstilling godt. Det er tidlig i forholdet og han er i tankene til en hver tid. Vi snakket myyye sammen i starten av forholdet, og ble fort kjent med hverandre. Jeg gjorde meg opp mitt valg etter tre uker bare (Kan virke veldig kort for noen, men som du sier det klikket med en gang..). Jeg skulle IKKE finne meg noen og jeg skulle IKKE la en mann endre mine planer. Men her sitter jeg i sofaen med han ved min side, og jeg ser at meg og han var ment for hverandre (klisje for mange, ja absolutt. Men alle andre ser det også, vi var ment for hverandre). Anonymous poster hash: 45568...ee6
AnonymBruker Skrevet 2. januar 2015 #3 Skrevet 2. januar 2015 Hvilke mål er det du ønsker å fokusere på? Anonymous poster hash: 45568...ee6
AnonymBruker Skrevet 2. januar 2015 #4 Skrevet 2. januar 2015 Takk for historien din Målene mine er bl.annet å kunne være selvstendig. Jeg er hun som alltid har vært i et slags forhold (alltid vært en mann i livet mitt) Så det som var typisk her da at når jeg endelig har blitt såpass tøff at jeg setter krav og forventninger til menn og er tryggere enn før. Og jo tryggere jeg har blitt jo større ambisjoner har jeg fått. Det er som å ha blitt født på ny. Og er redd en mann vil bremse meg... TsAnonymous poster hash: 50585...83e
Nemigirl Skrevet 2. januar 2015 #5 Skrevet 2. januar 2015 Det som er riktig for andre er ikke nødvendig riktig for deg. Og du vet nok selv hva som er riktig for deg innerst inne... Når det er sagt er jeg av den oppfatning at dersom du har møtt rette fyren, trenger vel ikke han å stå i veien for dine fremtidsplaner? Han bør vel heller være del av fremtidsplanene og støtte deg i dine videre mål relatert til utdanning, karriere-, familieplaner o.s.v. Hvis en fyr er et større hinder enn støtte på veien er han utvilsomt ikke mannen å satse på... 1
AnonymBruker Skrevet 2. januar 2015 #6 Skrevet 2. januar 2015 Enig i det.. Bare redd jeg har blitt litt blind igjen, og innbiller meg at jeg har blitt tryggere og tøffere. Ja jo se for meg at jeg fort kan bli en dørmatte igjen.. Han er skikkelig forsiktig, og tar hensyn. Har store ambisjoner selv, og virker veldig jordnær. Ikke sleasy og flørtete. Men han viset at han bruker tid på meg. Det at han er så sjenert er så utroli tiltrekkende. Har bare truffet sånne litt for "trygge" på seg selv som viser seg at de et avhengig av å ha gjerne 3-4 jenter samtidig som gjør de "trygge" TsAnonymous poster hash: 50585...83e
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå