Vår (snart) 6-åring har ei venninne på 8 1/2...

[AnonymBruker]

Vi leier halvparten av en tomannsbolig, og de vi leier av har ei jente på 8 1/2 år (3.klasse). Vår datter blir snart 6 og går siste året i barnehagen. Det er altså tre skoleår mellom de to.

Vi har bodd her i halvannet år nå, og de to jentene fant fort tonen. Da de ble venner var vår datter 4 1/2, og nabojenta 7. De lekte veldig fint sammen, men i løpet av den tiden vi har bodd her har nabojenta blitt veldig mye "større", samtidig som vår datter selvfølgelig også har blitt det.

Vi har satt pris på vennskapet vår datter har fått med nabojenta, men de siste månedene syns vi at vår datter har begynt å lære ting av nabojenta som hun egentlig ikke trenger å lære enda. Det handler om språkbruk (ikke direkte stygt språk, men veldig veslevoksent), tone, ting som større jenter er opptatt av. Det verste er egentlig tonen. Nabojenta er litt "frekk" i tonen etter vår mening, og dette smitter over på vår datter, og vi merker at så fort hun har vært litt mye sammen med nabojenta, så svarer hun oss frekt og protesterer på ting hun vanligvis ville gjort uten å klage.

Det er klart at dette trenger ikke å ha noe med aldersforskjellen å gjøre, men noe betydning har det vel?

Nå før jul har jeg drevet med en del baking og lagd masse julegodt, og de to jentene er begge veldig "godtegriser". Så når jeg har drevet med kakebaking og konfektlaging på kjøkkenet, så har de naturligvis kommet og spurt om å få smake. Og det er ok. Og de har fått smake, men når de har kommet flere ganger hver dag, og jeg til og med på forhånd har sagt "i dag er det ikke noe å smake på her", fordi jeg syns de har fått nok de andre dagene, så kan nabojenta finne på å overtale vår datter til kommer og spørre likevel. Vi VET at det ikke er vår datter som i utgangspunktet spør. Det er nabojenta som ber vår datter komme og spørre. De er ikke vanskelig å gjennomskue.

Dette gjelder også hvis de ønsker at nabojenta skal spise middag hos oss. De spør om dette omtrent hver dag, og jeg har ikke nok mat til nabojenta hver dag. Dessuten spiser hun som en gris og oppfører seg ikke spesielt pent ved bordet, så jeg ønsker ikke å ha henne på middag her så ofte. Så ofte gir jeg vår datter beskjed på forhånd om at "i dag passer det ikke at "Kari" spiser middag her". Likevel - etter tisking og hvisking i gangen, kommer vår datter og spør om "Kari" kan spise hos oss.

Det samme skjer hvis de vil overnatte hos hverandre. Sånn som i dag. De spurte i går om "Kari" kunne overnatte hos oss. Jeg sa vi fikk se an, da min mann er syk. Det endte med at jeg sa at det ikke passet med overnatting hos oss. Likevel kommer vår datter og spør "kan ikke "Kari" vææææær så snill å overnatte hos oss". Og jeg VET at det ikke er vår datter som har funnet på å komme og spørre. Jeg VET det er nabojenta, for vi kjenner vår datter og vet at hun vet hva vi tolererer av masing.

Det høres sikkert ut som vi tror vi har verdens mest veloppdragne datter, men det er ikke det jeg mener. Ja, jeg skal innrømme at jeg syns vi har vært flinke med henne, og vi hører ofte at hun er så snill og grei og enkel å ha med å gjøre. At hun generelt oppfører seg bra hos andre. Men vi opplever henne nå annerledes, da hun har vært mye mer sammen med nabojenta i høst. Vi syns hun til tider oppfører seg frekt og at det minner om nabojenta sin oppførsel og det inntrykket vi har av henne.

Vår datter har en annen venninne som bor et par gater bortenfor som bare er 1 år eldre (1.klassing). De gikk i samme barnehage i fjor og var bestevenner der. Nå føler vi at vår datter velger bort denne andre venninnen til fordel for nabojenta som hun da ser veldig opp til, noe vi egentlig ikke helt liker nå. Vi skulle ønske hun kunne være mer sammen med denne andre jenta som er mer på hennes alder.

Ikke misforstå, vi er veldig glad for at vår datter får lett venner, men vi er litt redd hun skal miste de andre på hennes egen alder, fordi hun stadig velger å være sammen med nabojenta isteden. Hun sier ting som "dere kan ikke tvinge meg til å være sammen med "Lise" osv. Nei, vi kan jo ikke det, men det er vel greit å "nekte" henne å være sammen med nabojenta? Hvertfall ta litt pause fra henne. Vi liker ikke oppførselen til vår datter når hun er sammen med nabojenta.

Er det noen som har erfaringer rundt dette som har noen råd til oss?

Anonymous poster hash: c3f49...822

Anonymous poster hash: c3f49...822

[Leini]

Jeg tror du har et hjem som "Kari" trives i, og at det er derfor hun vil være der. Men det gir deg også en fin mulighet til åforklare jentene at nei betyr nei. At overnatting kan skje feks en gang annenhver uke, og middag 1-2 ganger i uka. Noe masing utenom det, så blir neste gang avlyst.Frekkhet aksepteres ikke. Ikke fra din datter og heller ikke venninnen.

Når hun begynner på skolen, så blir hun nok mer opptatt av klassekameratene sine.

Vi har hatt noen nabogutter som minnet litt om vennen til dattera di. Ikke med masing men stygt språkbruk. Jeg liker ikke banning, og etter å ha gitt de beskjed, så skjerpet de seg i det minste mens de var her Det fungerer å si ifra, så lenge det blir gjort på en skikkelig måte.

[LatersBaby]

Jeg får litt vondt av "Kari" av hvordan du beskriver henne i teksten din. Hun er bare 8,5 år, og liker seg tydeligvis veldig godt hjemme hos dere, at foreldrene ønsker at hun skal spise middag hjemme hos dere så ofte virker litt merkelig, men det er foreldrene det står på, ikke datteren.

Alderen datteren din er i, er også en alder med mye forandringer, så du kan nok ikke være så sikker på at det ikke er datteren din som står bak endel av masinga. Har også ei jente på 6 år, som alltid - som du sier; vært enkel å ha med å gjøre, alltid hørt på hva jeg sier og skjønt hvor grensa på mas går. Men nå opponerer hun mot det meste, tester grenser og har fått ganske "attitude" (ved å svare småfrekt o.l, og har den holdninga "mamma er helt idiot og vet ingenting!") Selvsagt skal man si ifra at slik oppførsel ikke er ok, men jeg tror det er vanskelig å komme unna at slik oppførsel engang skjer ila barns oppvekst.

Så, som sagt, ikke svartmal nabojenta, kan godt være de er like "ille" begge to (selvom i mine øyne virker de begge som to helt normale barn ift. oppførsel/alder)

[AnonymBruker]

Si det med litt mindre ord, så blir det lettere å lese, er du snill. Sitat fra min lærer forøvrig, på norsk stilene mine.

Mye av det du opplever kunnne like gjerne kommet fra en storesøster.

det står deg fritt å lære nabojenta at her i huset sitter du slik og sånn og spiser uten å snakke med mat i munnen.

I ditt hjem gjelder dine regler. På mandag er det hverdag, igjen noe mangen av oss er veldig takknemlig for.

Anonymous poster hash: 52416...b50

[AnonymBruker]

Si ifra om hvikken kultur og regler dere har i hjemmet. Kjenner igjen Kari fra dag jeg var liten, veldig lik situasjon. Mamma var streng, men så at det var en grunn til at vår Kari var slik. Hun trivdes hos oss og følte en stor trygghet. Det var vanskelig for henne å tilpasse seg, men hun endret seg etter at mamma snakket til oss begge om at et nei er et nei og at det er viktig å respektere ulike hjem.

Kari som du beskriver trenger klare grenser. Jeg ble påvirket negativt, frem til min venninne ble mer trygg og en veldig god venn for fremtiden.

Anonymous poster hash: 7211e...b7b

[AnonymBruker]

Jeg ser du skriver at det er veldig lett å gjennomskue at ting kommer fra denne "Kari". Jeg mistet min aller beste venn gjennom mange år i barndommen pga foreldrene hennes hadde akkurat samme oppfatning av meg (jeg var ikke uhøflig eller frekk eller de andre tingene du nevner, men de trodde altså at alt deres datter spurte om kom fra meg). Utrolig lei følelse.

Det var forøvrig sånn hos de fleste rundt oss. Alle trodde jeg var kjempesjefete og "bosset" henne rundt (venner, lærere, familiene våre). Det var ikke tilfellet.

Anonymous poster hash: 4feee...be8

[AnonymBruker]

Synes det er fælt at du sier så mye stygt om denne nabojenta på 8 år. Spiser som en gris, kontrollerende, masete, oppfører seg dårlig og lista blir lengre og lengre.

Anonymous poster hash: fd28d...9e1

[AnonymBruker]

Når jeg var 5-6 år hadde jeg ei venninne som var 2 år eldre. Hun var utrolig sjefete og manipulerende. Hun fikk meg til å gjøre mye rart og oppføre meg frekt mot foreldre og søsken. Kjenner meg veldig igjen i dette. Mamma fikk tilslutt nok av denne sjefete venninna mi og nektet meg rett og slett å treffe henne. Jeg ble ikke lei meg engang. Bare veldig lettet.

Anonymous poster hash: 68d5a...b16

[AnonymBruker]

Skulle foresten stå 6-7 år. Ikke at det har så mye å si da men.. Husker jeg hadde nettopp begynt på skolen.. Og denne eldre "venninna" gjorde at jeg gruet meg til å gå på skolen..

Anonymous poster hash: 68d5a...b16