Bekymret for mamma

[AnonymBruker]

Hei, jeg er bekymret for mamma. Kostholdet hennes, hun trener ikke, og hun spiser det hun vil når hun vil. Hun spurte meg om jeg kunne være "motevatoren" hennes og jeg sa selvfølgelig ja til det, men når hun spiser noe usunt og jeg sier ifra så sier hun bare "det er helg. Eller "det er vel min sak". Jeg er veldig bekymret for henne, jeg er jo glad i henne. Som regel spiser hun winerbrød, pølser, ostesticks, løkringer, makaroni og brus.OG sjokolade og potetgull. Hun tar noe av dette HVER dag! Jeg sier ifra til henne, men hun blir såsur og hun bryr seg ikke så hvordan kan jeg få henne til å innsé at hun må forandre noe?

Anonymous poster hash: e7670...376

[AnonymBruker]

Min mor var også slik før. Da hun var ung var hun Norgesmester i en sportsgren, det kunne en IKKE se på henne 20 år senere. Det som var motivator for mamma var barna. Hun ønsker å holde seg i form fordi hun ønsker å gjøre sitt for å være der for oss lengst mulig. Dette var hennes indre motivasjon, som er mye enklere å skape selv enn fortalt av andre.

Jeg kjenner ikke til hvordan din mamma er, men jeg og kjæresten skulle ha godtestopp-konkurranse frem til nyttår (Dette var da i 2013). Min tanke var at det var på tide at han dytta vekk det usune. Vi gikk ofte tur sammen, fordi jeg sa "Åh, jeg er så rastløs, skal vi ta en tur ut?" eller "Du, vi mangler... Skal vi spare på bensinen i dag og gå (de 30 minuttene) til butikken for å kjøpe det?".

Han merket ikke at formen og kroppen ble bedre, men for min del var dette planlagt og han skjønte ikke at han trente. Han skjønte hvertfall ikke at det var meg som fikk han i gang. Etter det er han gjevnlig i aktivitet, spiser bedre og jeg er mindre bekymret for hans helse.

Kunne du eventuelt prøvd det når du er med din mor? Eventuelt lage middag sammen over "Mamma, jeg har lært meg en ny rett som jeg gleeeder meg til du skal smake!". Om du viser henne at sunt, enkelt og raskt kan være godt uten at mor ser baktanker med det, da kan det fungere.

Anonymous poster hash: 76f38...f3c

[AnonymBruker]

Min mor var også slik før. Da hun var ung var hun Norgesmester i en sportsgren, det kunne en IKKE se på henne 20 år senere. Det som var motivator for mamma var barna. Hun ønsker å holde seg i form fordi hun ønsker å gjøre sitt for å være der for oss lengst mulig. Dette var hennes indre motivasjon, som er mye enklere å skape selv enn fortalt av andre.

Jeg kjenner ikke til hvordan din mamma er, men jeg og kjæresten skulle ha godtestopp-konkurranse frem til nyttår (Dette var da i 2013). Min tanke var at det var på tide at han dytta vekk det usune. Vi gikk ofte tur sammen, fordi jeg sa "Åh, jeg er så rastløs, skal vi ta en tur ut?" eller "Du, vi mangler... Skal vi spare på bensinen i dag og gå (de 30 minuttene) til butikken for å kjøpe det?".

Han merket ikke at formen og kroppen ble bedre, men for min del var dette planlagt og han skjønte ikke at han trente. Han skjønte hvertfall ikke at det var meg som fikk han i gang. Etter det er han gjevnlig i aktivitet, spiser bedre og jeg er mindre bekymret for hans helse.

Kunne du eventuelt prøvd det når du er med din mor? Eventuelt lage middag sammen over "Mamma, jeg har lært meg en ny rett som jeg gleeeder meg til du skal smake!". Om du viser henne at sunt, enkelt og raskt kan være godt uten at mor ser baktanker med det, da kan det fungere.

Anonymous poster hash: 76f38...f3c

Oii, for et flott svar! :D jeg skal prøve det du sa tusen takk!

Anonymous poster hash: e7670...376