Parterapi

[rockejenta]

Hei. Jeg og samboeren skal prøve oss på parterapi via familievernkontoret. Er det noen som har erfaring med dette eller privat parterapi? Hjalp det dere?

[AnonymBruker]

For 3-4 år siden gikk min mann og jeg i parterapi via familievernkontoret. For min det hjalp det veldig der og da, for jeg slet med å snakke med mannen min alene. På familievernkontoret hadde jeg en tredjepart som kunne "avbryte" og komme med innspill.

Om det hjalp vet jeg ikke helt. Altså, vi er fortsatt sammen, men vi har vært gjennom mye fritt de siste 3-4 årene. Det handlet om hans rusproblem som i dag heldigvis ikke er noe problem lenger. Men vi snakker fortsatt ikke sammen spesielt bra. Vet ikke hva som har skjedd, men dette betyr jo ikke at det ikke vil fungere for dere.

Så lenge dere begge er innstilt på dette, og VIL dette, så bør det fungere. Men husk å også snakke sammen hjemme. "Feilen" vi gjorde var å KUN snakke når vi var på familievernkontoret. Det handlet om at jeg ikke turte, fordi vi bare begynte å krange. Men det var OSS.

Lykke til! Håper alt ordner seg!

Anonymous poster hash: 773e8...cb2

[AnonymBruker]

Vi var etpar ganger på familievernkontoret i forbindelse med skilsmisse (har felles barn). Vi dro dit altfor sent; avgjørelsen om skilsmisse var allerede tatt. MEN samtalene var nyttige, og jeg tenkte at hvis vi hadde dratt dit noen år tidligere kunne vi kanskje berget forholdet. Slik det var nå, var det minst tre år for sent..

Men vi begge syntes saksbehandleren vi hadde (i mangel av bedre ord) var nøytral, profesjonell, passet på at begge kom til orde, stilte gode spørsmål utfra det vi bragte på bane. Så jeg vil anbefale å prøve dette, og så håper jeg dere ikke er like treige som oss med å ta kontakt for terapi...

Anonymous poster hash: 43f4b...aaa

[AnonymBruker]

Tror vi også må søke hjelp. Hvordan foregår dette? Samtaler sammen med terapeut eller hver for oss? Hvor mange ganger?

Takknemlig for svar.....

Anonymous poster hash: 9161b...e2c

[AnonymBruker]

Dere kan gå sammen eller hver for dere. Det som er viktig er at dere er villige til å åpne dere opp og snakke ærlig om forholdet og de utfordringene dere har. Og så må dere ikke slutte å gå dit selv om det kan virke både litt tøfft og unyttig.

Anonymous poster hash: 525ed...749

[AnonymBruker]

Hva er "løsningene"? Teknikker, bevisstgjøring?

Må innrømme at jeg er skeptisk, men muligens fordomsfull. Ser litt for meg at settingen gjør det hele unaturlig, og når vi kommer hjem er det til samme i hverdagstralten.... Kan man bli nyforelsket i partneren sin...?

Veldig takknemlig om folk deler sine erfaringer.

Anonymous poster hash: 9161b...e2c

[AnonymBruker]

Hva er "løsningene"? Teknikker, bevisstgjøring?

Må innrømme at jeg er skeptisk, men muligens fordomsfull. Ser litt for meg at settingen gjør det hele unaturlig, og når vi kommer hjem er det til samme i hverdagstralten.... Kan man bli nyforelsket i partneren sin...?

Veldig takknemlig om folk deler sine erfaringer.

Anonymous poster hash: 9161b...e2c

Målet er ikke at dere skal bli nyforelsket igjen. men at dere skal lære dere å kommunisere og samarbeid, og gjennom det klare å fortsette forholdet. Er det mer romantikk og søte følelser du er ute etter, bør dere kanskje vurdere å spare opp til å ta en reise sammen eller noe sånt.

Anonymous poster hash: 525ed...749

[AnonymBruker]

Er sånne terapeuter ærlige mot parene - er målet alltid at parene skal holde sammen?

Av og til vil det kanskje være til det beste å få beskjed om at "dere vil kanskje få det best om dere ikke bor sammen"?

Anonymous poster hash: 9161b...e2c

[AnonymBruker]

Er sånne terapeuter ærlige mot parene - er målet alltid at parene skal holde sammen?

Av og til vil det kanskje være til det beste å få beskjed om at "dere vil kanskje få det best om dere ikke bor sammen"?

Anonymous poster hash: 9161b...e2c

Absolutt ikke. De hjelper dere til å finne ut av om forholdet kan leve videre eller ikke. Og hvis dere går fra hverandre (og har barn), er målet at dere skal gjøre dette på en god måte og kunne samarbeide etter bruddet.

man går jo først til parterapi når forholdet skranter. Og da er målet å finne ut om dere skal fortsette eller ikke.

Anonymous poster hash: 525ed...749

[AnonymBruker]

Absolutt ikke. De hjelper dere til å finne ut av om forholdet kan leve videre eller ikke. Og hvis dere går fra hverandre (og har barn), er målet at dere skal gjøre dette på en god måte og kunne samarbeide etter bruddet.

man går jo først til parterapi når forholdet skranter. Og da er målet å finne ut om dere skal fortsette eller ikke.

Anonymous poster hash: 525ed...749

Er nok riktig det du skriver, men min erfaring var at terapeuten pushet hardt for å holde oss sammen. Hans teori var at det nesten alltid ville være skadelig å ikke vokse opp med skilte foreldre - og at vi skulle strekke oss langt for å holde sammen.

Både en venninne og jeg har dessuten opplevd at de har vært opptatt av at seksuallivet skal prioriteres, som et lim i forholdet. For min del opplevde jeg dette slik at mannen fikk "rett" i at vi måtte jobbe med det seksuelle midt opp i dette. Jeg hadde det helt omvendt - sex var ikke veldig høyt prioritert når vi måtte bruke masse krefter og ressurser på å snakke sammen og vrenge sjelen....

Anonymous poster hash: 9161b...e2c

[AnonymBruker]

Er nok riktig det du skriver, men min erfaring var at terapeuten pushet hardt for å holde oss sammen. Hans teori var at det nesten alltid ville være skadelig å ikke vokse opp med skilte foreldre - og at vi skulle strekke oss langt for å holde sammen.

Både en venninne og jeg har dessuten opplevd at de har vært opptatt av at seksuallivet skal prioriteres, som et lim i forholdet. For min del opplevde jeg dette slik at mannen fikk "rett" i at vi måtte jobbe med det seksuelle midt opp i dette. Jeg hadde det helt omvendt - sex var ikke veldig høyt prioritert når vi måtte bruke masse krefter og ressurser på å snakke sammen og vrenge sjelen....

Anonymous poster hash: 9161b...e2c

I utgangspunktet vil de at forholdet skal repareres. Og de har jo rett i at det seksuelle er limet i forholdet. Når det seksuelle svikter, er forholdet på vei ut i grøfta...

Hos oss ville ikke mannen jobbe med forholdet, og da tok de hensyn til det og veiledet oss videre for å bli gode foreldre videre etter skilsmissen.

Har hørt om folk som synes terapeuten på familievernkontoret ikke vår så god og gjorde bare de som søkte råd frustrerte. Så alle er ikke like gode og noen er nok "hardere i klypa" enn to som står midt i en livskrise tåler.

Anonymous poster hash: 525ed...749

[AnonymBruker]

Jeg har ikke inntrykk av at alle terapeuter nødvendigvis gnåler om sexlivet sånn med en gang i alle fall. Ei venninne av meg og mannen hadde slitt i mange år, og etter mannens mening måtte de holde sexlivet i gang selv om hun hadde mistet all lyst pga mistet alle varme følelser. Hun presset seg selv til sex med ham uten lyst, og dette sa terapeuten var meget skadelig. Han sa at det kunne gi en reaksjon som for overgrepsofre, fordi hun over lengre tid hadde presset seg og kroppen sin til noe hun absolutt ikke hadde lyst til.

Anonymous poster hash: 43f4b...aaa

[AnonymBruker]

Vi prøvde, men det funket ikke. Begge parter må være virkelig motivert for å lykkes, og for min del ønsket jeg det kanskje ikke sterkt nok... Jeg opplevde dessuten at det ble veldig teknisk og kanskje litt kunstig - ved at vi f eks skulle sette av 10 min hver dag til kun å gi ros, ved at vi skulle lage lister over positive egenskaper ved partneren ++. Rotårsaken hos oss var at vi utviklet oss ulikt ift jobb og interesser - vi vokstre rett og slett fra hverandre. Men i ettertid - når bruddet ble et faktu - tror jeg det kanskje hjalp at vi hadde vært gjennom denne runden.

Anonymous poster hash: 9161b...e2c

[rockejenta]

Takk for gode svar. Tror kanskje vi burde prøve dette, ja. Håper det hjelper.

[AnonymBruker]

Vi fikk hjelp av familievernkontoret etter at vi fikk barn, med en påfølgende fødselsdepresjon og annen, utvendig krise i tillegg.

Vi gikk med ujevne mellomrom i to år. Det var ingen magisk fiks, men terapauten hjalp oss å forstå hverandre bedre og gav oss verktøy for å klare å snakke bedre sammen. Vi opplevde aldri press, bare oppmuntring. Men vi ønsket begge veldig å få ting på stell.

Jeg tror flere hadde hatt godt av å snakke med noen før man vokser for langt fra hverandre.

Anonymous poster hash: 69fef...4ca

[AnonymBruker]

Jeg mener at det å la andre hjelpe til med samlivsproblemer mellom to voksne mennesker, er en ansvarsfraskrivelse. For å være kjærester kreves det kjemi. Man kan gjerne leke at det er kjemi der, men å late som blir falskt etter mitt syn. Enten er kjemien der eller så er den der ikke.

Det kan gjerne være mye fornuft i å bo sammen og å jobbe for barna man tross alt har påtatt seg et ansvar for. Men da er det bedre om man flytter ut fra det felles soverommet, og at man gir hverandre rom for å leve et liv også utenfor det felles huset.

Anonymous poster hash: 9161b...e2c

[AnonymBruker]

Det kommer an litt på hvorfor dere drar dit i utgangspunktet, hva som er problemet.

Eksen var der med eksen sin, fordi han var egoistisk og ikke hørte på hennes behov, og hun måtte ha hjelp av en terapeut for å nå inn til han. Det hjalp ikke, fordi grunnholdningen hans var at det alltid er alle andres skyld. Derfor - når han ikke fikk medhold av terapeuten og opplevde (i sitt hode) at terapeuten ensidig tok parti med henne, syntes han terapeuten var en idiot. Dermed kom det ingenting godt ut av terapien, og forholdet overlevde ikke.

Det gjorde heller ikke hans neste forhold, naturligvis.

Anonymous poster hash: 079c8...cba

[Stjert22]

Tror vi også må søke hjelp. Hvordan foregår dette? Samtaler sammen med terapeut eller hver for oss? Hvor mange ganger?

Takknemlig for svar.....

Anonymous poster hash: 9161b...e2c

Det korte svaret: Man får snakket ut om det som er vanskelig.

Hva som er vanskelig vil jo variere fra par til par, men gjennomgående temaer kan være manglende nærhet/tillit/bekreftelse. Begge får satt ord på hvordan man opplever situasjonen, og hvordan man ønsker at forholdet skal være. Bare her kan det ofte være svært ulike oppfatninger, og da må man jobbe med å definere målet først, sånn at begge vet hva en jobber mot.

Nøyaktig hvilke "metoder" som brukes vil i stor grad være avhengig av terapeuten (her fins det mange ulike retninger), men felles for de vil være at man får trening i å formidle hvordan man har det, uten at følelsene tar overhånd. Sterke følelser (som ofte vekkes når noe er viktig for oss), har en tendens til å svekke evnen vi har til å formidle oss på en god måte. Sinne eller gråt kan f.eks føre til at den andre trekker seg vekk, eller går i forsvar, noe som blokkerer for god kommunikasjon. I terapi har man en person der som hele tiden er med å regulere dette, og gir råd til hvordan man kan arbeide for å få det bedre. Ofte kan et sånt utenfra-perspektiv også bidra til at man får et nytt blikk på situasjonen, og på hvordan partneren har det.

Har selv gått i parterapi, og vil sterkt anbefale det. Vi har det veldig bra i dag:)

Familievernkontorene tilbyr gratis parterapi.

Lykke til!

[AnonymBruker]

Vi snakket om det i går, og mannen er enig om at vi trenger hjelp og at vi vil jobbe for å se om vi kan få ting på sporet igjen.

Synes det er litt "vanskelig" å snakket med venninner om dette, faktisk.

Det jeg lurer på er rett og slett om noen som har søkt hjelp, kan være litt konkret på hvordan det fungerer. Får man f eks et visst antall timer? SItter vi der bare og snakker om alt som er vanskelig? Sitter vi sammen eller er det timer hver for oss? Får vi "hjemmelekser"? Evt hva går disse ut på?

Må vi snakke om sex...?

Veldig takknemlig for svar!

Anonymous poster hash: 9161b...e2c

[AnonymBruker]

Vi snakket om det i går, og mannen er enig om at vi trenger hjelp og at vi vil jobbe for å se om vi kan få ting på sporet igjen.

Synes det er litt "vanskelig" å snakket med venninner om dette, faktisk.

Det jeg lurer på er rett og slett om noen som har søkt hjelp, kan være litt konkret på hvordan det fungerer. Får man f eks et visst antall timer? SItter vi der bare og snakker om alt som er vanskelig? Sitter vi sammen eller er det timer hver for oss? Får vi "hjemmelekser"? Evt hva går disse ut på?

Må vi snakke om sex...?

Veldig takknemlig for svar!

Anonymous poster hash: 9161b...e2c

Dette lurer jeg også på...... Noen som gidder å svare? Fikk ikke særlig info når jeg spurte på Familievernkontoret, syntes jeg....

Anonymous poster hash: 9161b...e2c