Er det mange alene mødre her?

[AnonymBruker]

Bare av ren nysgjerrighet. Hvor mange av dere er single mødre og hva var grunnen til at dere ikke ville være med barnefaren?

Anonymous poster hash: 25248...f57

[AnonymBruker]

Om det er mange av oss her er jeg spent på.

Noen ganger funker man ikke sammen lengre. Og man har det mye bedre som venner.

Hjelper heller ikke på at han var utro flere ganger.

Vi har ett bra vennskap nå og samarbeider bra med barna. Det er det viktigste

Anonymous poster hash: 47e37...f4d

[AnonymBruker]

Jeg er enslig mor til 2 barn. Grunnen til at forholdet ikke gikk, var at han ble spilleavhengig, spilte bort alle pengene våres, holdt på å miste både hus og bil. Jeg måtte selge alt jeg eide og hadde, fikk og forskudd på arv for å rydde opp i hans tull. Fortsatt nektet han for at han hadde et problem. Vi gikk og i familierådgivning 1 år, men det hjalp ingenting. Så da gikk jeg før han hadde ødelagt min økonomi fullstendig. Og det nytter jo ikke da den ene nekter for alt, og ikke ønsker å bedre seg.

Anonymous poster hash: 82c8f...09b

[Anders42]

Alene mødre - alenemødre. Artig ord i grunn.

[AnonymBruker]

Jeg er alenemor. Han var voldelig og drev med psyskisk nedbryting av meg. Jeg reiste fra ham da han slo barnet vårt.

Anonymous poster hash: 4781d...d0b

[AnonymBruker]

Noen gang tenkt tanken om at det faktisk kunne være barnefaren som dro??!?

Anonymous poster hash: 7ccc9...a0d

[AnonymBruker]

Noen gang tenkt tanken om at det faktisk kunne være barnefaren som dro??!?

Anonymous poster hash: 7ccc9...a0d .

Det er kan jo likegodt være barnefaren som forlater eller moren. Nå spurte jeg da etter grunnen til at det ikke fungerte med barnefaren. Kan like så godt være han eller hun som dro. Men jeg har ikke sagt det var moren som dro=).

Anonymous poster hash: 25248...f57

[AnonymBruker]

Grunnen til at jeg er alenemor er at eksen gikk fra meg da jeg var gravid fordi han fikk panikk og ville heller leve livet og feste. Dette kom som lyn fra klar himmel for min del, og det var fælt å se drømmen om et familieliv sammen gå i tusen biter.Fyren var nesten 30 på det tidspunktet.

Den dag i dag kan jeg fortsatt kjenne et stikk inni meg når jeg ser ham, til tross for at han skjerpet seg og har stillt bra opp for barnet.Vi har forøvrig et bra samarbeid i dag,men det har vært vanskelig til tider for begge opp gjennom årene.

Anonymous poster hash: 7ce66...278

[AnonymBruker]

Jeg er ikke alenemor men jeg er singel og har barn.

Vi deler ansvaret 50/50 og samarbeider greit.

Jeg gikk etter nesten 20 år i et forhold som jeg i ettertid ser aldri skulle vært startet. Jeg har aldri elsket ham, men trodde vel muligens at jeg ikke kunne få noe bedre. Jeg kjempet i de siste 10 årene for et forhold som egentlig fra min side var dødt. Jeg var glad i ham som en venn og som barnas far, men ikke noe mer. Allikevel ville han ikke la meg gå.. Før jeg kjente at jeg måtte for min egen psyke.

Anonymous poster hash: df764...fcd

[AnonymBruker]

Syntes dere det er enkelt å finne en ny type?. Er det masse menn som er interesserte?

Anonymous poster hash: 25248...f57

[AnnetteF]

Syntes dere det er enkelt å finne en ny type?. Er det masse menn som er interesserte?

Anonymous poster hash: 25248...f57

Helt ærlig: Nei! 😁

[Gjest catalula]

Alenemor, aleneforsørger og full omsorg.

Han var utro hele svangerskapet, jeg fant det ut et par dager før vi skulle flytte, en måned før termin.

Jeg har hatt en del interesserte, men jeg har ikke tid når jeg er alene med barn og studier.

[Gjest Phoenix]

Bare av ren nysgjerrighet. Hvor mange av dere er single mødre og hva var grunnen til at dere ikke ville være med barnefaren?

Anonymous poster hash: 25248...f57

Han døde.

[AnonymBruker]

Syntes dere det er enkelt å finne en ny type?. Er det masse menn som er interesserte?

Anonymous poster hash: 25248...f57

Det har vært mange menn som har vært interessert, så det har ikke vært vanskelig å finne nye type om jeg ville hatt det. Det vanskelige har vært å la en ny mann slippe inn i livet og hverdagen igjen.

Anonymous poster hash: 7ce66...278

[Gjest Phoenix]

Syntes dere det er enkelt å finne en ny type?. Er det masse menn som er interesserte?

Anonymous poster hash: 25248...f57

Ja, men jeg orker ikke vedlikeholde noe av over tid om dagen, folk vil jo snakke døgnet rundt og det blir bare mas. Skrinlagt det prosjektet for en stund.

[AnonymBruker]

Men tror dere ikke et forhold har godt av både en ny mannlig rollemodell i huset?. Selv om de har sin egentlig far uten om?.

Det er jo ofte store forskjeller av oppdragelse hos en skilt mor og far.

Og ofte har jeg merker på på både menn og kvinner at de sliter litt med fordelingen og han skaper seg hos en og er kjempe snill og grei hos den andre.

Anonymous poster hash: 25248...f57

[AnonymBruker]

Har ikke noe imot han, ble bare lei hele det å ha 2 barn i hus i stedet for ett.

Den gjensidige respekten smuldret bort til ingenting når jeg måtte gjøre alt og kun fikk kritikk for det jeg gjorde. Slik som at jeg var ubrukelig fordi at jeg ikke vasket ned stua og badet i samme slengen som jeg vaske ned kjøkkenet - Jeg hadde tross alt kluten i hånda! *facepalm*

Jeg hatet måten han ropte "JEG ER SULTEN" på fra stua når han hadde lyst på kveldsmat, og forventningene rundt sex på kvelden fordi jeg hadde sett sultent på han i løpet av kvelden (Ikke spør meg når dette antakelig skjedde). Hans motto var "gjør det selv" når jeg spurte om hjelp, så jeg lærte meg å gjøre alt selv.

Jeg deler barnet med han og har ingen problemer rundt samarbeid, det virker også som at han har mer kontroll på livet når jeg ikke er i bildet (nå er han tvunget til å gjøre alt selv).

Jeg har det helt fantastisk som alenemamma, mye mindre jobb og jeg har mer tid til å følge mine drømmer.

Blir nok veldig koselig å finne en ny mann, men enn så lenge har de fleste skremt meg mer enn jeg har følt de har vært verdt noe videre. (personlighetsmessig)

Anonymous poster hash: 26b03...551

[AnonymBruker]

Jeg er alenemor med flere barn. Barnefaren utviklet en personlighetsforstyrrelse, som gjorde at det var umulig for meg å fortsette forholdet. Barna bor derfor mest hos meg.

Som foreldre samarbeider vi godt, og jeg tar gjerne en kaffi og en prat når jeg leverer barna.

Jeg er positiv til å treffe en ny mann, og gleder meg til å få elske og føle meg elsket av en mann igjen. :-)

(Føler ikke det er veldig problematisk å finne en ny selv om jeg har barn, det er så mange fantastiske menn der ute)

Anonymous poster hash: 7742f...a3a

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke det er lett å finne en ny mann. Jeg har lite barnefri, og er ikke flyttbar grunnet barna. De fleste menn jeg møter er heller ikke flyttbare, grunnet barn. Ellers er menn uten barn, lite interessert i å få 2 barn på fulltid på kjøpet.

Ikke det nå skal jeg snart på date med en jeg har kjent lenge, og håper virkelig det blir noe.

Anonymous poster hash: 82c8f...09b

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke det er lett å finne en ny mann. Jeg har lite barnefri, og er ikke flyttbar grunnet barna. De fleste menn jeg møter er heller ikke flyttbare, grunnet barn. Ellers er menn uten barn, lite interessert i å få 2 barn på fulltid på kjøpet.

Ikke det nå skal jeg snart på date med en jeg har kjent lenge, og håper virkelig det blir noe.

Anonymous poster hash: 82c8f...09b

Tror mye av grunnen også til at menn holder seg unna mødre er jo selvsagt først og fremst at barnet alltid vil være første prioritet uansett og de sluker mye tid. Men noe annet jeg også tror er litt grunnen er at de ikke gjør seg så voldsomt tilgjengelige lengre og tar ikke vare på seg selv så mye som før og ikke gjør seg akkaraktiv

Anonymous poster hash: 25248...f57