AnonymBruker Skrevet 1. januar 2015 #1 Skrevet 1. januar 2015 Savner du barna dine når dere ikke er sammen? Og hvor lang tid går det før du savner dem? Er det sånn at du nesten ikke vil at de skal være hos andre pga det? Fint å vite hvor gamle ungene er også. Anonymous poster hash: cea15...e92
Hundejente Skrevet 1. januar 2015 #2 Skrevet 1. januar 2015 Jeg har en sønn på litt over to år. Jeg tenker mye på ham når han er vekk og gleder meg til å se ham igjen, men samtidig synes jeg det er veldig deilig, så det er egentlig ikke sånn at "tiden bare ikke kan gå fort nok". Og jeg synes det er bare digg når pappan (kjæresten min) tar ham med vekk en helg, eller når besteforeldrene "låner ham" en natt.
AnonymBruker Skrevet 1. januar 2015 #3 Skrevet 1. januar 2015 Mine er 7 år og 13 år. Jeg har vært enslig mor i 6 år, så er jo ganske vant til at de er borte. En helg er bare deilig, og rekker ikke å savne de da. Men på sommeren kan det bli opp til 2 uker, og da savner jeg begge to. Starter å savne de fra ca dag 4. Og jeg prøver selv å få reist, eller jobbe ekstra. Så jeg har noe å gjøre. Anonymous poster hash: cbea7...fef
AnonymBruker Skrevet 1. januar 2015 #4 Skrevet 1. januar 2015 TS her. Har en fireåring, og jeg savner han egentlig ikke. Nå har han ikke vært borte fra meg mer enn en helg. Ville nok savnet han hvis han var borte en uke. Anonymous poster hash: cea15...e92
AnonymBruker Skrevet 1. januar 2015 #5 Skrevet 1. januar 2015 Barna mine er voksne nå, men fra de var 2-3 år gamle har de elsket å være hos besteforeldrene på begge sider. Så lenge jeg visste at barna hadde det bra kunne de godt være borte en eller to uker dersom vi snakket sammen daglig. Jeg savnet dem etter en ukes tid, og etter to uker ville jeg at de skulle komme hjem igjen. Anonymous poster hash: d6f48...197
AnonymBruker Skrevet 1. januar 2015 #6 Skrevet 1. januar 2015 Hun er 4 år, jeg er alene med henne, og lengste hun har vært borte er over en natt, sånn 1 gang i året. Savner henne og det er godt å få henne hjem igjen. Anonymous poster hash: c2a84...0cc
AnonymBruker Skrevet 1. januar 2015 #7 Skrevet 1. januar 2015 Har en sønn på 1 år og jeg savner han hele tiden vi ikke er sammen. Noen ganger er det godt når han har lagt seg siden han er så aktiv, men savnet kommer. Når jeg er på jobb så tenker jeg mye på han. Er som en forelskelse Anonymous poster hash: abbde...423
AnonymBruker Skrevet 1. januar 2015 #8 Skrevet 1. januar 2015 Har en sønn på 1 år og jeg savner han hele tiden vi ikke er sammen. Noen ganger er det godt når han har lagt seg siden han er så aktiv, men savnet kommer. Når jeg er på jobb så tenker jeg mye på han. Er som en forelskelse Anonymous poster hash: abbde...423 Sånn har jeg det også. Når jeg blir riktig "gal" tar jeg meg selv i å tenke at det hadde vært hyggelig om hun våknet på kvelden, så jeg hadde fått litt mer tid med henne (syns dagene går ALT for fort). Men hun har sovehjerte, hehe:-) Det skjer ofte at jeg blir sittende å se på bilder av henne i pauser på jobb/når hun har lagt seg for kvelden. Anonymous poster hash: 2af34...adf 1
mammamy Skrevet 2. januar 2015 #9 Skrevet 2. januar 2015 Gutten vår er 1,5 jeg savner han bare jeg er på jobb. Nå er ingen av besteforeldrene veldig interessert i å ha han på overnatting så han har bare sovet vekk 3 netter i sitt liv så ikke vært mye borte, men savner han raskt i hverdagen iallefall.
AnonymBruker Skrevet 3. januar 2015 #10 Skrevet 3. januar 2015 Nei, vanligvis ikke. Kommer sikkert av at jeg aldri har vært borte fra dem mer enn et par ganger og da maks 3 dager, og da synes jeg det var avslappende. Men alltid godt å se dem igjen da. De er 1 og 2,5år. Anonymous poster hash: 2117f...e4a
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå