Ekteskap, samboerskap eller singel.....

[AnonymBruker]

Hei,

Jeg har gått så mange runder med meg selv nå, men klarer ikke å bli enig med meg selv om hva som er riktig.

Jeg har ikke vært gift, men har barn fra tidligere forhold. Bare noen mnd etter at jeg møtte min nåværende samboer sa han at han ønsket å gifte seg på nytt hvis vår forelskelse fortsatte å utvikle seg slik som da. (Vi ble hodestups forelsket veldig fort i det vi møttes, men var nødt å holde det vi klarte i nødbremsen for å ikke oppføre oss som to tenåringer.... Vi var begge i 30-årene og han var fraskilt med barn).

Vårt forhold har hatt sine opp og nedturer, men jeg elsker han og ønsker meg en fremtid sammen med han.

Men etter å ha ventet på å bli fridd til ved hver "passende anledning" de siste 5 år, så var jeg bare nødt til å ta det opp.

Han sier nå at han elsker meg, men har ikke lenger tro på ekteskapet da han har mislyktes enn gang tidligere.

Jeg på min side har siden jeg var liten vært veldig klar på at jeg en gang skal gifte meg. Jeg ønsker meg ikke et stort bryllup, men vil så inderlig gjerne få se hverandre i øynene og avtale "oss for alltid" Det er noe med den tilhørigheten, tosamheten og det å få bære en ring som jeg ikke vil være foruten.

Jeg er usikker på om jeg kan leve med han resten av livet uten å være litt ulykkelig og kanskje bitter for at jeg valgt han med den usikkerheten det innebærer og ikke ekteskap.

Men hvis jeg går pga det, så gir jeg også opp en kjærlighet som jeg ikke vet om den kan erstattes og ende med en livspartner som gir meg det jeg ønsker...... kanskje jeg ender opp som evig singel, bitter og ensom for det jeg velger feil?

Hilsen Rådvill

Anonymous poster hash: 2d647...17b

[Gjest Mythic]

Jeg hadde valgt å dele livet med den jeg elsker framfor å gifte meg. Det der hørtes rart ut, men så lenge han ikke vil gifte seg, og du ønsker å dele livet med han, burde valget være enkelt for deg. Hva er så viktig med det papiret?

[kjøttmeis]

Jeg ville blitt med han jeg er lykkelig med framfor å gifte meg med han hvis han ikke vil/gå fra han. Hvis han virkelig elsker deg og ønsker å være sammen med deg ser jeg ikke problemet. Jeg ville i alle fall ikke tatt sjansen på å finne en ny som ønsker å gifte seg. Tenk hvis denne karen er den rette og du ikke klarer å få den samme kjærligheten med noen andre? Det ville jeg vært redd for i alle fall.

[AnnetteF]

Ett papir og en ring på fingeren er vel ikke viktigere enn kjærligheten dere har til hverandre?!?!

[SiMa]

Hva er viktigst for deg? Ring på fingere? Eller hvem du skal dele livet ditt med?

[AnonymBruker]

Jeg skjønner din problemstilling. Å være i et ekteskap er for mange mer enn et papir, som nevnt ovenfor.

Likevel er dette en mann du elsker og kan se for deg å være med livet ut. Til syvende og sist er dette et valg du må ta på bakgrunn av dine følelser og fremtidsutsikter. Om han er en kjærlig far og partner, ville jeg sagt det veier høyere. Men det er min tanke.

Anonymous poster hash: 70855...8ea

[AnonymBruker]

Har du fortalt han hvor viktig dette er for deg?

Hvis du begynner å snakke om ekteskap litt oftere, så kanskje han blir mer og mer åpen for tanken?

Mange menn som må tilvennes tanken om å få barn f.eks..

Ellers så kan du jo fri selv?

Uansett er jeg enig med de andre her, at en ring ikke er avgjørende for kjærligheten. Du kan jo ønske deg en diamantring fra han i bursdagsgave og gå med den som en ring du har fått av "han"..

Ingen er perfekt, og kanskje har du funnet en som ikke vil gifte seg igjen - det er langt fra den største "feilen" et menneske kan ha

Anonymous poster hash: e72f4...c81

[KNC]

Det er ikke papiret og ringen som teller mest slik noen svarer ovenfor. Men det har som sagt vært litt opp og ned ila disse årene og det fører med seg en usikkerhet som ikke er noe hyggelig å stå i.

Jeg ønsker meg giftemål også som en form for "avtale" at vi faktisk mener dette for resten av livet og ikke bare frem til vi møter neste motbakke

Jeg elsker han veldig mye, men han kan noen ganger prøve seg på maktdemonstrasjoner og finne på å si at det er bare å avslutte det hele dersom det ikke passer.

I mitt hode så vil en avtale i form av et ekteskap bety at vi begge forplikter oss å jobbe videre for dette istedenfor å kaste inn håndkleet ved hver hump i veien.

Jeg vet virkelig ikke om jeg kan leve resten av mitt liv med fremtidsplaner kun for noen mnd og samtidig være litt lei meg for at jeg ikke tar hensyn til mine egne ønsker og følelser.....

Vet dette høres utrolig rotete og sikkert litt barnslig ut, men vet helt ærlig ikke hva som er det værste... Å gå eller å leve et liv uten å kunne blikke så veldig langt fremover og alltid behøve ha en "backup plan" ?

[AnonymBruker]

Det er ikke papiret og ringen som teller mest slik noen svarer ovenfor. Men det har som sagt vært litt opp og ned ila disse årene og det fører med seg en usikkerhet som ikke er noe hyggelig å stå i.

Jeg ønsker meg giftemål også som en form for "avtale" at vi faktisk mener dette for resten av livet og ikke bare frem til vi møter neste motbakke

Jeg elsker han veldig mye, men han kan noen ganger prøve seg på maktdemonstrasjoner og finne på å si at det er bare å avslutte det hele dersom det ikke passer.

I mitt hode så vil en avtale i form av et ekteskap bety at vi begge forplikter oss å jobbe videre for dette istedenfor å kaste inn håndkleet ved hver hump i veien.

Jeg vet virkelig ikke om jeg kan leve resten av mitt liv med fremtidsplaner kun for noen mnd og samtidig være litt lei meg for at jeg ikke tar hensyn til mine egne ønsker og følelser.....

Vet dette høres utrolig rotete og sikkert litt barnslig ut, men vet helt ærlig ikke hva som er det værste... Å gå eller å leve et liv uten å kunne blikke så veldig langt fremover og alltid behøve ha en "backup plan" ?

Jeg er selv gift, og jeg har full forståelse for hva du mener. Men dessverre gjør ikke ekteskap at man forplikter seg noe mer. Blir man lei og vil bryte, så bryter man uansett om man er gift eller "bare" samboer. Folk tar ikke ekteskap like seriøst lenger, ei heller er ringen på fingeren et viktig symbol. Før var ekteskapet ansett som hellig, og som gift kunne man flytte sammen og få barn. Nå flytter man sammen og får barn FØR man gifter seg, så jeg ser liksom ikke betydningen av et ekteskap når både samboerforhold og barn er på plass. Ingenting forandrer seg av å inngå et giftemål.

Anonymous poster hash: 3c582...ca1

[AnonymBruker]

Jeg er selv gift, og jeg har full forståelse for hva du mener. Men dessverre gjør ikke ekteskap at man forplikter seg noe mer. Blir man lei og vil bryte, så bryter man uansett om man er gift eller "bare" samboer. Folk tar ikke ekteskap like seriøst lenger, ei heller er ringen på fingeren et viktig symbol. Før var ekteskapet ansett som hellig, og som gift kunne man flytte sammen og få barn. Nå flytter man sammen og får barn FØR man gifter seg, så jeg ser liksom ikke betydningen av et ekteskap når både samboerforhold og barn er på plass. Ingenting forandrer seg av å inngå et giftemål.

Anonymous poster hash: 3c582...ca1

Hei,

Ja da er det nok bare jeg som lever kvar i et litt gammelt og "glorifisert" syn på ekteskapet.

Siden vi ikke har felles barn så er vi mer to aleneforeldre som velger å være samboere.

Tusen takk for synspunktene deres! Jeg skal nok prøve å senke skuldrene, lære meg å leve litt mer fra dag til dag uten å være engstelig for hva fremtiden vil bringe og prøve å falle til ro med at ekteskap ikke lenger er noen stor greie som jeg mest sannsynlig må gi opp.

Jeg bor sammen med en jeg elsker og skal heller legge energi på å få forholdet til å fungere og krysse fingrene for at det vil være oss "for alltid" uansett.

Ts (fortsatt bittelitt) Rådvill ☺️

Anonymous poster hash: 2d647...17b