Fikk ingen julegave av pappa...hva nå?

[Sessan_]

Hei.

Mine foreldre er skilt og feirer derfor ikke jul sammen. Jeg pleier å treffe pappa i romjulen for middag og gavebytting, og idag møttes vi over en hyggelig middag. Når vi hadde spist ferdig overrakk jeg gave både til pappa og til min halvbror, men fikk ingenting tilbake. Jeg tenkte at jeg kanskje ville få den når vi skilte lag, men ingenting da heller. Så tenkte jeg at han kanskje hadde glemt den, men har ikke fått noen melding i etterkant. Så nå er jeg bare veldig usikker...

For ordens skyld: jeg er rundt 30år og har ingen barn. Så vidt jeg vet har vi ingen ordning om at man slutter å gi gave når man blir "voksen". Jeg har fått gave alle andre år, og han har ikke signalisert at det skulle bli noe annerledes i år. Jeg har heller aldri kommet med urealistiske/dyre ønsker tidligere.

Er jeg egoistisk som blir overrasket over å ikke få gave av min egen far? Kan han bare ha glemt det og blitt så flau at han ikke har villet si noe? Og viktigst av alt: hva gjør jeg nå? Bare venter..? Og hva svarer jeg når mamma spør hva jeg fikk av pappa..?

[AnonymBruker]

Til mamma svarer du sannheten. Til pappa venter du i spenning og ser hva han har funnet på for noen spillopper. Kanskje han mener du er gammel nok til å kjøpe det du ønsker deg selv?

Anonymous poster hash: 0381d...359

[Gjest KlippKlapp]

Hvis det har væft vanlig før er det noe merkelig, men kan jo hende han har mye belastning og ikke akkurat har gitt det 1. pri for tiden?

[AnonymBruker]

Det skjedde meg i fjor også. Jeg har aldri villet ta det opp. Bare snakket med samboeren min og mamma. I år fikk jeg som vanlig. Var nok en misforståelse et sted.

Jeg forstår at du er veldig såret. Det finnes ikke noen fasit på hva du bør gjøre. Jeg ville gjort og sagt det jeg følte var riktig. Både til moren din og ovenfor faren din.

Anonymous poster hash: d9f9a...6d6

[Biloba]

Slutt å vente, og bare innstill deg på at han kanskje synes det er overflødig å utveksle gaver nå når du har blitt så voksen. Han er forhåpentligvis en bra fyr på andre områder? De fleste fortsetter med gaver mellom nærmeste familiemedlemmer livet ut, men det er en del som slutter mellom foreldre og voksne barn, og mellom voksne søsken. Det trenger ikke ha noen annen betydning enn at de synes gavehandling er stressende og unødvendig når alle har det de trenger.

[Hulderen]

Da er det vel slutt på julegaveutvekslingen, da.

Når jeg har sluttet å utveksle gaver med venner, så har vi ikke avtalt å slutte. Men en av partene (som regel de andre) har bare latt være å gi et år. Dermed har jeg tatt hintet, og ikke gitt gave jeg heller året etter.

Bruker moren din å spørre hva du får fra din far? Hva har hun med det å gjøre når de er skilt?

[AnonymBruker]

Kanskje det du fikk i 30- årsgave var ment å være julegave og?

Anonymous poster hash: aeb40...a17

[AnonymBruker]

Hva mener du med "hva nå?", egentlig? Livet går videre. Du sier jo bare til moren din at du ikke fikk noe av ham i år. Kan hende du synes det er kjipt, og det er greit nok, men det er jo ikke en sak å tillegge særlig betydning. Det er jo rent objektivt en veldig liten sak, og helt sikkert det fra din fars side også.

Det er ikke akkurat et paradigmeskifte, det her. Du er 30 og fikk ikke julegave av fatter'n i år. Sikkert litt synd. Det er også alt det er å si om det. Så kan du som sagt ta det blytungt selv, men dette har jo egentlig ingen betydning som helst, så jeg skjønner ikke hvorfor det er noen grunn til å tenke "hva nå?". Det har jo ikke skjedd noe.

Anonymous poster hash: aa692...2b1

[AnonymBruker]

"Hva nå?"

Tja, fra og med nå av så lar du være å gi gaver til faren din. Fra og med nå av så lar du være å gi gaver til folk du ikke har fått gaver i retur fra. Og fra og med nå av så gir du gaver til motparten samtidig som du får fra den andre slik at det blir gjensidig gaveutveksling.

Anonymous poster hash: e2406...ead

[AnonymBruker]

Skjønner skuffelsen, men mange menn er sånn. Har heller ikke fått gaver fra pappa de siste 10 årene, foruten noen få ganger. Men du bare venner deg på det helt enkelt.

Og til deg som skriver: Bruker moren din å spørre hva du får fra din far? Hva har hun med det å gjøre når de er skilt?

Det er faktisk familier som snakker sammen vet du...

Anonymous poster hash: 2cce3...e62

[AnonymBruker]

Da er det vel slutt på julegaveutvekslingen, da.

Når jeg har sluttet å utveksle gaver med venner, så har vi ikke avtalt å slutte. Men en av partene (som regel de andre) har bare latt være å gi et år. Dermed har jeg tatt hintet, og ikke gitt gave jeg heller året etter.

Bruker moren din å spørre hva du får fra din far? Hva har hun med det å gjøre når de er skilt?

Det er da ikke unormalt å spørre hva folk fikk i julegave vel?

Og for alt vi vet kan jo foreldrene hennes være gode venner selv om de er skilt..

Anonymous poster hash: 59e29...a81

[Gjest smilejenta]

"Hva nå?"

Tja, fra og med nå av så lar du være å gi gaver til faren din. Fra og med nå av så lar du være å gi gaver til folk du ikke har fått gaver i retur fra. Og fra og med nå av så gir du gaver til motparten samtidig som du får fra den andre slik at det blir gjensidig gaveutveksling.

Anonymous poster hash: e2406...ead

Skal man da avtale at "ok, nå utveksler vi gaver. 1-2-3!" Slik at det blir en gjensidig gaveutveksling? Hvis man skal vente på motparten hver gang, hva om motparten tenker/venter på det samme. Så sitter man der å venter på at den andre gir gaven først.

[AnonymBruker]

Skal man da avtale at "ok, nå utveksler vi gaver. 1-2-3!" Slik at det blir en gjensidig gaveutveksling? Hvis man skal vente på motparten hver gang, hva om motparten tenker/venter på det samme. Så sitter man der å venter på at den andre gir gaven først.

Eller så kan du jo se om vedkommende har med seg gave til deg. Kanskje gaven er såpass stor at den ikke får plass i vesken/hånda, men må bæres under armen/synlig? Jeg kom bare med et forslag rettet mot TS, men istedet for å bli sittende skuffet igjen, så kunne jo TS snakket ut med faren sin?

Jeg ser av og til slike tråder hvor en trådstarter spør om råd, men ingen ser ut til å tenke på kommunikasjon som en mulig løsning på flokene som har oppstått. Kan ikke TS snakke ut med faren sin da, uansett hvor pinlig det måtte føles, eller uansett hvor barnslig TS måtte kjenne seg over å ta opp dette med manglende gave som et problem?

Istedet for å gå rundt og tenke og gnage over hvorfor gaven manglet, så kan du jo bare ringe til faren din? Eller klarer du ikke det?

Anonymous poster hash: e2406...ead

[Birdo]

"Hva nå?"

Jo, nå fortsetter du å være glad for at han lever og at du har mulighet til å dra å gi han en klem når du føler for det...

[Sessan_]

Hei.

TS her.

Jeg forstår selvfølgelig at jeg kan snakke med faren min. Denne posten handler vel mest om å høre om andre har vært i samme situasjon og om de eventuelt har noen råd å komme med. For min del er det vanskelig å vite om dette er noe jeg "burde visst", om faren min rett og slett har glemt det (han begynner å bli litt surrete) eller tror at han allerede har gitt meg gave. Spørsmålet er vel; bør jeg ta det opp eller ikke?

Jeg ser ikke noe unaturlig i at mamma spør hva jeg fikk av pappa når jeg forteller at vi har vært på middag. Det er da et ganske naturlig spørsmål.

Mulig jeg er alene om dette synspunktet, men jeg syns bare det er litt merkelig at gaveutvekslingen bare opphører sånn helt uten videre. Jeg syns kanskje det hadde vært naturlig å snakke om det i forkant, men det er kanskje bare meg...?

Samtidig er det også en sjanse for at han kanskje tror vi har snakket om det, men bare surrer...

[AnonymBruker]

Jeg fikk heller ikke noe av faren min i fjor, da hadde han bare glemt det. Det til tross for at jeg leverte gave til ham. Men i år var det gave igjen, så det var bare en forglemmelse.

Anonymous poster hash: 38cca...f24

[AnonymBruker]

Morfar har aldri gitt en gave noen gang. Men så er han jo gift med mormor, som skriver 'fra mormor og morfar' på gavene, da.

Eldre, enslige menn og å gi gaver.. Ikke noe de alle er gode på. Ville ikke reagert så hardt.

Anonymous poster hash: f2b19...c97

[Maleficenta]

Hei.

Mine foreldre er skilt og feirer derfor ikke jul sammen. Jeg pleier å treffe pappa i romjulen for middag og gavebytting, og idag møttes vi over en hyggelig middag. Når vi hadde spist ferdig overrakk jeg gave både til pappa og til min halvbror, men fikk ingenting tilbake. Jeg tenkte at jeg kanskje ville få den når vi skilte lag, men ingenting da heller. Så tenkte jeg at han kanskje hadde glemt den, men har ikke fått noen melding i etterkant. Så nå er jeg bare veldig usikker...

For ordens skyld: jeg er rundt 30år og har ingen barn. Så vidt jeg vet har vi ingen ordning om at man slutter å gi gave når man blir "voksen". Jeg har fått gave alle andre år, og han har ikke signalisert at det skulle bli noe annerledes i år. Jeg har heller aldri kommet med urealistiske/dyre ønsker tidligere.

Er jeg egoistisk som blir overrasket over å ikke få gave av min egen far? Kan han bare ha glemt det og blitt så flau at han ikke har villet si noe? Og viktigst av alt: hva gjør jeg nå? Bare venter..? Og hva svarer jeg når mamma spør hva jeg fikk av pappa..?

Spanderte han middagen?

[Maleficenta]

Da er det vel slutt på julegaveutvekslingen, da.

Når jeg har sluttet å utveksle gaver med venner, så har vi ikke avtalt å slutte. Men en av partene (som regel de andre) har bare latt være å gi et år. Dermed har jeg tatt hintet, og ikke gitt gave jeg heller året etter.

Bruker moren din å spørre hva du får fra din far? Hva har hun med det å gjøre når de er skilt?

Det spørsmålet er et casual samtaletema i romjula da..

[AnonymBruker]

Vi var på førjulsmiddag hos min far og stemor og leverte da gavene til dem fra oss og barna. Fikk da høre av min far at de visst hadde bestemt å bare kjøpe gaver til barna nå. Jeg ble litt overrasket over det siden vi først fikk beskjed om det da men tenkte at ok det er jo greit det. Jeg synes nå det er hyggelig å gi gaver til de voksne også jeg, men må jo respektere deres valg. Lille julaften kom min far innom oss med gaver også til oss voksne likevel. Jeg var ikke hjemme da så fikk ikke snakket med han om det og hva som skjer neste år vet jeg ikke, jeg kommer uansett til å fortsette å kjøpe julegaver til dem.

Nå ble det ikke helt samme situasjon for oss som for deg siden vi fikk jo en grunn noe du ikke fikk. Men jeg skjønner at du synes det blir en litt klein situasjon. Vet ikke om du er typen som "tørr" å spørre direkte, eller kan du komme inn på dette med julegaver neste gang dere treffes? Og grave litt videre derfra?

Anonymous poster hash: de160...7e4