stort behov for støtte her - om en time braker det løs!

[AnonymBruker]

Jeg skrev inn her en gang, om at jeg ikke har noen å gå på teater med lengre.
Nå skal jeg ringe å bestille billett, én billett til hele tre stykker som jeg har lyst til å se. Som jeg nå skal se helt alene, bare meg.. iikkk.

Jeg gruer meg sånn at jeg skjelver.
Vet ikke om det er frykten for å gjøre noe nytt, eller angsten. (sosial angst)

Jeg har et stort behov for støtte her! Har ingen venner å prate med, og familien min mener teater er bortkastet penger.

Telefonlinjen åpner snart, og jeg spyr av frykt snart.

Anonymous poster hash: 17bd2...1f0

[AnonymBruker]

Kan du ikke bestille på nett?

Anonymous poster hash: b147f...6e2

[AnonymBruker]

Bestill på nett?

Anonymous poster hash: 383e2...2b1

[AnonymBruker]

Teater er kjempegøy, og tenk så fint det blir å kunne nyte teaterstykket uten å ta hensyn til at andre skal være med å bestemme!!

Pust rolig, eventuelt skriv ned det du skal si når du skal bestille, og la det stå til! dette går fint!

Og KOS deg på teater!!!

Anonymous poster hash: 1b47c...dfa

[AnonymBruker]

Teater er flott så lenge det er et stykke man synes er interessant. Jeg husker at jeg så Markens Grøde på teater en gang, og det var drepende kjedelig. Men noe av det som er flott med teater er at det gir rom for gode small-talk-emner så lenge man har folk i omgangskretsen sin som er opptatt av kultur/om man blir kjent med nye folk.

Mannen min går på kino av og til alene. Jeg synes han er tøff som tør det, for jeg forstår frykten din ved å gå alene. Men du har like mye rett til å gå på teater som de som har venner med seg. Jeg skjønner at det er aller mest koselig om man hadde kunnet gå dit med folk som hadde vist interesse for det, men dette kan du klare så lenge du går inn for det. Stå på!

Anonymous poster hash: 62d1c...315

[AnonymBruker]

Bestill på nett?

Anonymous poster hash: 383e2...2b1

Jeg må ringe, fordi jeg har teaterkort.

TS

Anonymous poster hash: 17bd2...1f0

[Gjest Pet]

Jeg må ringe, fordi jeg har teaterkort.

TS

Anonymous poster hash: 17bd2...1f0

Det går kjempefint! Skriv på en lapp hva du skal si så går det så bra så.

[AnonymBruker]

Teater er kjempegøy, og tenk så fint det blir å kunne nyte teaterstykket uten å ta hensyn til at andre skal være med å bestemme!!

Pust rolig, eventuelt skriv ned det du skal si når du skal bestille, og la det stå til! dette går fint!

Og KOS deg på teater!!!

Anonymous poster hash: 1b47c...dfa

Jeg hadde ei jeg dro med før. Men hun brydde seg ikke om hva vi så.

Teater er flott så lenge det er et stykke man synes er interessant. Jeg husker at jeg så Markens Grøde på teater en gang, og det var drepende kjedelig. Men noe av det som er flott med teater er at det gir rom for gode small-talk-emner så lenge man har folk i omgangskretsen sin som er opptatt av kultur/om man blir kjent med nye folk.

Mannen min går på kino av og til alene. Jeg synes han er tøff som tør det, for jeg forstår frykten din ved å gå alene. Men du har like mye rett til å gå på teater som de som har venner med seg. Jeg skjønner at det er aller mest koselig om man hadde kunnet gå dit med folk som hadde vist interesse for det, men dette kan du klare så lenge du går inn for det. Stå på!

Anonymous poster hash: 62d1c...315

Hun jeg dro med før brydde seg ikke, vi kunne se den beste musikalen i verden.. og hun var helt care. Jeg har heldigvis kun møtt på to stykker som ikke var noe stort. Til og med jeg holdt på å sovne Men har sett haugevis med brae stykker, så det går bra.

Man må ta sjanser noen ganger, men jeg leser aldri om stykkene. Jeg ser det som oftest på rollelisten om det er bra eller ikke.

Dersom man leser litt eller ser et klipp fra media, nrk har ofte et lite klipp fra stykket med intervju (reportasje heter det vell? husker ikke ordet)

Det finnes stykker for alle sammen, samme som med film og musikk. Man kan ikke like alt :D

Skal ta en sjanse å se et stykke jeg er usikker på om er bra eller ikke. Men 100kr, det er verdt det

TS

Anonymous poster hash: 17bd2...1f0

[kjøttmeis]

Det går så bra! Dette klarer du

[AnonymBruker]

Da har jeg funnet dato for de billetten jeg skal ha. Skrevet de ned.. og gud hvor kvalm jeg er.. en halv time igjen.

ts

Anonymous poster hash: 17bd2...1f0

[AnonymBruker]

Lykke til

Anonymous poster hash: 573f2...313

[AnonymBruker]

Da har jeg funnet dato for de billetten jeg skal ha. Skrevet de ned.. og gud hvor kvalm jeg er.. en halv time igjen.

ts

Anonymous poster hash: 17bd2...1f0

Du får bruke tiden til å øve på det du skal si. Si det mange ganger, så går det nesten av seg selv når du ringer.

Anonymous poster hash: b147f...6e2

[AnonymBruker]

Du får bruke tiden til å øve på det du skal si. Si det mange ganger, så går det nesten av seg selv når du ringer.

Anonymous poster hash: b147f...6e2

Det gjorde jeg en gang.. fikk full panikk og sa "Hei. en billett ja, vent litt så skal vi se.." så la jeg på... ja, jeg startet med å si det billett damen bruker å si..

Uten å tenke over det så hadde jeg øvd på hele samtalen, og ikke bare det jeg skulle si.

Nå skriver jeg kun ned hvilke billetter jeg skal ha, også må jeg huske å si hvor mange billetter jeg skal ha, én til vært stykke.

TS

Anonymous poster hash: 17bd2...1f0

[Lou Salome]

Lat som om du ringer for en annen! Altså, du trenger ikke si det, men tenkt det. Tenk at det er moren din som skal ha disse billettene, og du ringer bare og fikser det for henne.

Jeg hadde telefonskrekk før, men da jeg begynte å jobbe, gikk det så fint som bare det å ringe i jobbsammenheng. Da representerte jeg ikke meg selv, det var ikke personlig, jeg skulle bare spørre om noe/ordne noe på vegne av bedriften. Aldri small talk og private ting. Jeg syntes det var grusomt å ringe å bestille time hos frisøren, men arrangere et møte på jobben, det gikk greit. Så begynte jeg å late som om jeg var på jobb når jeg skulle ordne noe privat.

Lat som om du har fått beskjed av sjefen din om å ringe og bestille de tre billettene for henne, i ditt navn.

[AnonymBruker]

Det var en god ide, det må jeg prøve ut!

Ts

Lat som om du ringer for en annen! Altså, du trenger ikke si det, men tenkt det. Tenk at det er moren din som skal ha disse billettene, og du ringer bare og fikser det for henne.

Jeg hadde telefonskrekk før, men da jeg begynte å jobbe, gikk det så fint som bare det å ringe i jobbsammenheng. Da representerte jeg ikke meg selv, det var ikke personlig, jeg skulle bare spørre om noe/ordne noe på vegne av bedriften. Aldri small talk og private ting. Jeg syntes det var grusomt å ringe å bestille time hos frisøren, men arrangere et møte på jobben, det gikk greit. Så begynte jeg å late som om jeg var på jobb når jeg skulle ordne noe privat.

Lat som om du har fått beskjed av sjefen din om å ringe og bestille de tre billettene for henne, i ditt navn.

Det var en god ide, det må jeg prøve ut. takk.

Ts

Anonymous poster hash: 17bd2...1f0

[AnonymBruker]

Jeg studerte ett år i en storby i Europa, og da gikk jeg masse alene på teater.

Mye lettere å få sett stykkene jeg var interessert i på den måten, og jeg fikk konsentrere meg om selve opplevelsen, i stedet for at det ble en venninne/sosial greie.

Lykke til, TS, dette går bra!

Anonymous poster hash: 5e3d4...357

[AnonymBruker]

Det gjorde jeg en gang.. fikk full panikk og sa "Hei. en billett ja, vent litt så skal vi se.." så la jeg på... ja, jeg startet med å si det billett damen bruker å si..

Uten å tenke over det så hadde jeg øvd på hele samtalen, og ikke bare det jeg skulle si.

Anonymous poster hash: 17bd2...1f0

Haha, det var litt morsomt. Det går sikkert helt fint TS

Anonymous poster hash: dd7d7...a7b

[AnonymBruker]

Hvordan gikk det ts?

Jeg har gått på kino og restaurant mange ganger alene. Rart i begynelsen men koser meg nye nå. Tenker jeg godt kunne reist på ferie alene til og med nå, som angsten for å gjøre ting alene har lagt seg.

Anonymous poster hash: baf45...600

[AnonymBruker]

Måtte forte jeg meg å ringe, vært hjemme hos mamma og vasket hus i hele dag.
Men fikk ringt og bestilt, Gud jeg gruer meg men, også gleder meg.

Synes det er slitsomt med hun "eks venninnen" også, hun er litt... sosialt tilbakestående. Og gjør meg flau hele tiden. Når jeg sier sosialt tilbakestående, så overdriver jeg ikke.
Hun spiser godteri (som bråker, typ potetgull (!!!) ) under forestilling, ligger i setet, sjekker facebook midt under forestillingen (med fullt lysstyrke så klart), nekter å reise seg når det blir stående applaus, trapper opp i joggebukse, eller verre, kommer rett fra treningsstudioet, uten å ha skiftet klær eller dusjet (!!!!!!!!!) +++
Hun kan fint pille seg i nesen offentlig, eller klø seg i rumpa, med hånden NEDI buksen (offentlig)..

Så ja... hun + sosial angst = KATASTROFE!

Jeg er ikke den som kommer stivpyntet på teater. Men joggebukse... det går jeg ikke på kino med en gang.
Jeg er ikke kresen på hvordan folk skal oppføre seg, men normal folkeskikk... det forventer jeg.
Derfor vi ikke er venner lengre + mye mer så klart. Og ja, mange har prøvd å snakke til hun om oppførselen hennes, til og med hennes mor spurte meg om jeg kunne ta en prat med hun (!!!) men til ingen nytte.

TS

Anonymous poster hash: 17bd2...1f0

[lurine]

Synes du er tøff, jeg Bra jobba, kos deg masse.

Endret 31. desember 2014 av lurine