Hvorfor hater hundene mine hverandre?

[AnonymBruker]

Har to tisper. Det er ca 1,5 år mellom de. De har slossa litt før innimellom av disverse grunner, men kommet greit overens stortsett. Nå hater de hverandre. Bare de ser hverandre så er det knurring, glefsing og hyling. Deres siste slosskamp var for litt over en uke siden. Skjedde met et uhell. Vi har de adskilt, men med litt uflaks så ble den ene sluppet inn til den andre. Full kamp fra sekundet de så hverandre. Jeg gikk mellom og fikk tilslutt dradd de fra hverandre og ble bitt. Heldigvis skadet de ikke hverandre slik de bruker.

Hvorfor har de plutselig fått et slik intenst hat for hverandre og hva kan jeg gjøre med det?

Anonymous poster hash: b38a8...21b

[Majott]

Hvilke raser er dette? Det er ikke alle raser som går bra sammen med samme kjønn. Særlig når aldersforskjellen er liten, og det er den hos dere. Det anbefales minst 2 år mellom.

Regner med den yngste nå er blitt voksen, altså over to år? Det er ofte da det blir alvor.

Du må bare holde dem fra hverandre innendørs. Hver kamp forsterker bare uvennskapet. Ute kan de gå tur sammen om begge er i bånd med hver sin fører.

Dette er rent generelle "regler" for slike situasjoner. Uten å vite mer om hundene og deres situasjon, kan jeg ikke gi deg bedre råd.

[AnonymBruker]

Jack Russell terrier. Eldste "Pernille" er født 03.11 og yngste "Mari" er født 08.12.

Pernille har bestandig vært litt, nja, spesiell. Hun er litt smågretten, vil helst ligge under sofaen, bak skittentøyskurven eller en annen plass der hun får være i fred både fra mennesker og hunder. Veldig stresset til tider og rir ofte på foten min. Aldri noen andres, kun på meg.

Mari er veldig avhengig av meg. Veldig glad i kos, elsker å være sammen med mennesker og andre hunder.

Mari kom til oss da hun var 8 uler gammel og Pernille var 1 år og 5 mnd gammel. Det gikk helt fint fram til "valpelisensen" gikk ut. Da begynte det å bli trøblete. Pernille likte ikke at Mari ville leke, likte ikke at hun lå i sofaen og likte ikke at hun spiste i samme rom som henne. Det viste hun ved å stivne, snu seg bort eller knurre. Noen måneder senere hadde de sin første slosskamp og Pernille måtte sy et sting på våtlinja på øyet. Neste slosskamp kom noen måneder senere igjen og igjen måtte Pernille sy under øyet. Så gikk det veldig fint en periode. Så kom løpetiden. Da ble det slosskamp, men heldigvis ingen skader. De fortsatte å være uvenner så vi holdt de adskilt inne, men gikk tur sammen ute. Da var de venner.

Påsken i år så ble det fight igjen og denne gangen var det ille. Mari bet Pernille så hardt at hun knakk tanna og Pernille hadde et sår under øyet som gikk helt inn til beinet. Resten av påsken var de totalt adskilt. Når vi kom hjem fra påskeferie var alt greit igjen. Så gikk det fint lenge, vi flyttet til ny by og de var så gode venner som de aldri har vært før. Lekte, koste, spiste og sov sammen. Helt til de en dag fløy i hverandre igjen. Fikk de adskilt uten at de skadet hverandre, men denne gangen ble jeg bitt. Venner igjen neste dag. Noen uker senere fikk vi oss ny hund, en kastrert hannhund føst 06.12.

Så kom løpetiden og de sloss igjen. Holdt de adskilt hele løpetiden og noen uker etter. Gikk turer sammen, men var ikke venner så vi måtte holde avstand. Krurret bare de så hverandre. Så skjedde det et uhell. Mari kom seg inn i rommet til Pernille og sprang rett bort til henne. Det sa bare pang. Ikke noe forvarsel. Full kamp. Jeg ble bitt 3 plasser når jeg skilte de. Dette går ikke mer.

Anonymous poster hash: b38a8...21b

[Gjest Sitrondrops]

.

Endret 30. desember 2014 av Sitrondrops

[Majott]

Det høres ut som dette bare blir verre med tiden, og det er nok ikke noe trivelig for hundene å hele tiden måtte passe seg for hverandre heller.

Noen ganger er det sånn at hunder (særlig samme kjønn) ikke tåler hverandre, og det nytter ikke med trening heller. Da må man enten holde de atskilt hele tiden, eller omplassere den ene til et hjem uten andre hunder. Jeg har liten tro på bedring mellom dem nå etter så lang tid, og når de sloss bare de ser hverandre, men det er mulig andre har bedre erfaringer og råd.

[AnonymBruker]

Dette høres ikke ut som en god tilværelse for noen av hundene eller eiere. I dette tilfellet ville jeg valgt å omplassere den ene, så begge kan få den oppmerksomheten (og roen) de trenger fra eier.

Anonymous poster hash: 46cd7...0cd

[Wildberry]

Vanligvis er jeg ikke en som foreslår omplassering, men i dette tilfellet ville jeg nok det. Jeg tror nok du kan få de til å fungere i lag i perioder, men før eller siden vil det bli kamp igjen. Det har du sett flere ganger allerede, og det er farlig for deg og hundene. Ikke bra når det går så langt at det blir skader på dere alle tre!

Men du har 3 hunder nå? En kastrert hann? Hvordan går de to jentene sammen med han? Pernille tåler gutten helt fint, eller er hun på vakt der også?

Dette er en av de tingene jeg er veldig redd for å en gang oppleve som hundeeier. Å få to hunder som i voksen alder ikke tåler synet av hverandre kan ikke være lett. Det eneste man kan gjøre for å forebygge er å være nøye med at oppdretter tar hensyn til valpens personlighet når de velger hvem man skal få, og prøve å passe på at det ikke blir problematisk i oppveksten. Etter det er det rett og slett kjemi det går på.

[Portvinpiken]

De fleste slike tilfeller kan jobbes med og det vil gå bra, men det er krevende og tar tid. Det er helt umulig å kunne svare på hvorfor og vite årsaken uten at man har møtt hundene og eier. Mange små detaljer som skal på plass. I dette tilfellet ville jeg virkelig anbefalt møte med en god atferdskonsulent. Noen finner du her:

http://www.etiskhundehold.com/norge.html

http://nafs.no/atferdskonsulenter