Gutt som krever all oppmerksomheten

[AnonymBruker]

Har en stesønn på 9 år som er hos oss annenhver helg og i ferier. (Har også en datter på 6 som jeg og barnefar har 50/50 da vi nesten er naboer, om det er av betydning)

I helgene har vi det veldig fint alle sammen, men i ferier og spesielt denne julen, er stesønn veldig oppmerksomhetssyk og klengete på far. Datter har vært hos sin far, så stesønn må ikke "krangle" om oppmerksomheten fra noen. I et selskap vi var i, skulle far dra for å hente bestemor. Han si i fra til gutten før han dro, men 10 sek etter far dro kom han til meg og spurte om når han kom tilbake. Etterpå gikk gutten og lekte med søskenbarna sine, og 2 min senere kom han tilbake til meg og spurte om når faren kom. Sånn holdt han på til far kom tilbake 15 min senere.

Min datter kom til oss i går kveld. De to stesøsknene leker godt i lag og gutten gledet seg til hun skulle komme. I dag tidlig sto de opp begge to og satte på tven og koste seg. Så bra tenke jeg og far for da kan vi også ligge å kose oss og dra oss litt for en gangs skyld. Men det gikk ikke lang tid før gutten kom inn på rommet og begynte å mase på at far skulle stå opp. Far sa han skulle komme om 10 min. Stadig var gutten innom rommet vårt og sa at far måtte komme med en gang. Mens datter kom ikke inn en gang og spurte om vi skulle stå opp.

Tidligere i dag skulle far på do. Det gikk 20 sek før gutten gikk etter far. Far hadde låst døren og gutten sa han måtte på do han også. Så sa jeg at det fins 2 do her i huset, han kunne vel gå på den andre, men nei, da fikk han heller holde seg til far var ferdig.

Og sånn fortsetter det. Ikke at min datter er bedre enn noen andre, men hun er ikke så klengete og det har hun ikke vært siden hun var 3-4 år. Hverken jeg eller far gjør forskjell på barna, og vi gir dem kjærlighet begge to. Ikke vet vi om noen problemer i guttens mors familie heller, som kan virke inn. Jeg unner gutten og far å ha alenetid altså, det samme har jeg med min datter, men det er så veldig hvor gutten klenger likevel. Til og med hvis jeg og far klemmer hverandre, kommer gutten og sniker seg i mellom, mens datter bryr seg ikke om vi klemmer uten henne. Eller hvis han spiller playstation maser han alltid om at en av oss må se på at han spiller.

Beklager langt innlegg, er bare litt oppgitt over at gutten krever all oppmerksomheten til stadighet. Vi har bodd sammen i 3 år, så skjønner ikke hvorfor det har blitt verre med tiden. Vi venter et felles barn, det vet ikke barna våre om enda, men jeg er spent på hvordan det blir for gutten. Å dele oppmerksomhet med enda et barn.

Anonymous poster hash: 06ece...1a9

[AnonymBruker]

Gutten er utrygg. Dere får bare ta tiden til hjelp, evt kontakte BUP hvis han ikke blir bedre. Han sliter nok med et eller annet og er redd for at pappa skal forlate ham.

Anonymous poster hash: c615b...b1f

[FrkHumle]

Det første dere bør slutte med er å sammenligne de to barna. Ikke sett de opp mot hverandre sånn du har gjort nå ved å nevne at gutten kom inn x antall ganger, mens jenta ikke gjorde det.

Jeg ville antatt at gutten er utrygg slik som i svaret over. Har det hendt noe i familien hans den siste tiden? Noen dødsfall? Mange barn kan bli veldig utrygge av å miste en besteforelder feks, og tro at foreldrene også skal forsvinne da. Har han opplevd noe usikkert mtp alkohol? Sykdom?

Det siste jeg ville tolket dette som er oppmerksomhetsbehov, det virker heller til at gutten er redd for å slippe faren av syne. (Ergo ikke noe problem når babyen kommer, fokuser på gutten og finn ut hvorfor han er utrygg.)

[AnonymBruker]

Vet jeg ikke burde det. Det har ikke skjedd noe i noen av familiene siden bruddet mellom foreldrene hans, og han har alltid krevd mye oppmerksomhet, men han har blitt værre i det siste.

Forstår at det ikke er lett for gutten, men når til og med datteren reagerer på at han alltid skal være sammen med faren sin. Hun føler seg utelatt sier hun, selv om barna leker godt sammen.

Anonymous poster hash: 06ece...1a9

[AnonymBruker]

Vet jeg ikke burde det. Det har ikke skjedd noe i noen av familiene siden bruddet mellom foreldrene hans, og han har alltid krevd mye oppmerksomhet, men han har blitt værre i det siste.

Forstår at det ikke er lett for gutten, men når til og med datteren reagerer på at han alltid skal være sammen med faren sin. Hun føler seg utelatt sier hun, selv om barna leker godt sammen.

Anonymous poster hash: 06ece...1a9

Her er det vel det viktigste at gutten får den tryggheten han trenger? Sier virkelig datteren din på seks år at hun føler seg utelatt fordi stebroren vil være sammen med faren sin? Veldig fremmelig unge, så jeg si. Og ikke noe å bry seg om.

Anonymous poster hash: c615b...b1f

[Gjest Mythic]

Han viser jo alle tegn på å være utrygg. Her er det viktig å møte behovet hans for forutsigbarhet og oppmerksomhet. Vær tålmodig og gi han tid til å finne ro når han er sammen med dere. Ikke nok med at han har vært med på et samlivsbrudd mellom mor og far, men han har også fått deg og datteren din å forholde seg til.

Og ikke sammenlikne barna. Din datter er trygg, dermed kan du ikke forvente at de skal oppføre seg likt.

[FrkHumle]

Vet jeg ikke burde det. Det har ikke skjedd noe i noen av familiene siden bruddet mellom foreldrene hans, og han har alltid krevd mye oppmerksomhet, men han har blitt værre i det siste.

Forstår at det ikke er lett for gutten, men når til og med datteren reagerer på at han alltid skal være sammen med faren sin. Hun føler seg utelatt sier hun, selv om barna leker godt sammen.

Anonymous poster hash: 06ece...1a9

Du kan ikke kalle det her å kreve oppmerksomhet. Se på svarene du har fått. Vi leser innlegget ditt utenfra, og det lyser fra det at gutten er utrygg av en eller annen grunn. Det er ikke krav om oppmerksomhet når gutten tydeligvis trenger bekreftelser på at faren kommer tilbake hele tiden.

Og hvis datteren din har sagt noe sånt så har du spurt sånn at hun kun kan si ja, ingen seksåring kommer med noe sånt og i sånne ord. Dette har jo ingenting med datteren din å gjøre. Hun kan ikke komme mellom far og sønn når sønnen tydeligvis trenger faren av en eller annen grunn. Hun har da deg og er tydeligvis trygg i familien.

Skaff sønnen hjelp, ta det opp med fastlege, skole e.l. Det kan være ting dere ikke vet om, alt fra problemer med en venn som plutselig snudde han ryggen sånn at han er redd for å bli avvist osv.

[Gjest brusmaskin]

Enig med det over. Usikker gutt, ikke sammenlign med annet barn.

Bry deg om ham heller enn å gjøre ham til et problem elker en avviker.

[AnonymBruker]

Slik du beskriver er mitt stebarn også.

Barnet har hengt etter andre barn utviklingsmessig og sosialt, og har nok alltid vært utrygt/engstelig etc og foreldrene har gjort lite for å redusere dette, så utryggheten/angsten har økt og kommet til uttrykk på flere og flere måter.

Har i grunn ingen tips og råd å komme med, annet enn å fortelle barnet at dere skjønner at han kanskje kan være engstelig og redd men at far, mor (og du) skal være der og kan hjelpe han .

kan også anbefale å lese om trygghetssirkelen.. (hjelp barna ut av favnen for å utforske, men ta i mot med åpne armer når det trenger trygghet/varme - før det igjen skal ut og utforske..)

Anonymous poster hash: ba081...206

[AnonymBruker]

Vet jeg ikke burde det. Det har ikke skjedd noe i noen av familiene siden bruddet mellom foreldrene hans, og han har alltid krevd mye oppmerksomhet, men han har blitt værre i det siste.

Forstår at det ikke er lett for gutten, men når til og med datteren reagerer på at han alltid skal være sammen med faren sin. Hun føler seg utelatt sier hun, selv om barna leker godt sammen.

Anonymous poster hash: 06ece...1a9

Hva i all verden føler din datter seg utelatt fra??

Hun bor 50% hos sin far, mens denne gutten er hos faren sin bare annenhver helg. Kanskje gutten rett og slett føler seg utrygg fordi dere ikke forskjellsbehandler? Jenta har faren i nabohuset, og i tillegg har hun guttens far i tillegg mer enn gutten selv.

La gutten og far gjøre ting alene selv om dere alle er samlet. De ser hverandre lite og med så lite tid er det viktig at sønnen blir trygg på faren og deres forhold.

Din datter har ingenting å syte for!!

Anonymous poster hash: 62ade...a9c

[AnonymBruker]

Høres ut som barnet til min bror....!

Han er oppmerksomhetssyk og krever mye oppmerksomhet fordi mora setter han på en gullstol og oppfyller dette ekstreme (og unatulige) behovet av oppmerksomhet. Han har ingen søsken hos mora som han må dele oppmerksomhet med.

Mistenker man kan dra litt paralleller mellom sønnen til din mann og min kjære nevø?

Anonymous poster hash: a5a0a...209