Dine tenårings-trass-historier

[AnonymBruker]

Har dere noen historier å dele ang. tenåringstrass?

Trenger litt oppmuntring nå, hehe... Når rett og slett ikke inn hos datteren i huset, snart 15. Vi foreldre er visst de verste personene på jord noen ganger, og oppførselen er til tider så sjokkerende at vi bare blir sittende å gape.....

Det skal sies at hun mot andre er ordentlig. Har aldri hatt trøbbel med oppførsel på skole og sammen med andre, og tar skolen seriøst. Ingen "kjæresteproblemer" etc. Det er på hjemmebane det tas ut. På foreldre og søsken.

Blir så oppgitt mange ganger, at jeg får mest lyst til å sende henne på en "folkeskikk-skole"

Typisk for henne er at alt som går galt er vår feil, uansett. Kjører hun foten i dørstokken, kan du banne på at det enten er mor eller fars feil.......

Mange ganger tenker jeg at dette er da ikke normal oppførsel??

Anonymous poster hash: 3a795...85f

[AnonymBruker]

Er tenåring selv

Anonymous poster hash: fa2f1...8a1

[AnonymBruker]

Jeg er vel kroneksempelet på en helvetes tenåring. Mange år tilbake i tid, men jeg var grusom mot mine foreldre, og spesielt min mor som var alene i ukedagene. Jeg kalte henne opp, fløy ut døra, nektet å si hvor jeg var, rømte, truet med å ringe barnevernet selv, skulket, drakk og sov akkurat hvor jeg vil.

Hadde de vært strengere før jeg begynte sånn så hadde det kanskje gått bedre, men hadde de begynt å stramme inn da jeg var 15 så hadde vi nok ikke endt opp med kontakt etter jeg ble voksen. Jeg flyttet ut da jeg var 16 og det var rett og slett redninga for forholdet mitt til min mor.

Husker jeg kastet mat i ansiktet på faren min en gang fordi jeg var sint, husker veldig godt at alt var noen andre sin skyld og at jeg ikke klarte å kontrollere sinnet. Så jeg ble sint, og så gjemte jeg meg på rommet mitt og var redd og lei meg etterpå, fordi jeg ikke skjønte hvorfor jeg var så sint. Nektet å grine foran min foreldre, så det hadde nok ikke hjulpet om de snakket med meg heller.

Anonymous poster hash: 6ed2f...b9d