Samlivsbrudd - masse spørsmål!

[AnonymBruker]

Jeg vurderer av ulike grunner å flytte fra min samboer. Vi har ett to år gammelt barn. Dette er et veldig vondt valg å ta, og jeg ønsker selvsagt at alle i familien skal komme ut av dette på best mulig måte, spesielt barnet.

Han er student, men det er ikke jeg, og vi bor i en leilighet som krever at minst en av oss studerer. Derfor må han fortsette å bo i leiligheten vi bor i nå. Men han vil ikke ha råd til å betale husleien der alene. Hvis barnet har registrert bosted hos far, har han da rett på støtte fra husbanken? Og hvor stor del av husleien dekker de? Pr. i dag er husleien nesten like høy som studielånet han får utbetalt.

Hvis barnet har registrert bosted hos far, kan jeg fortsatt ha over 50% av omsorgen? Vil det i så fall gå ut over hvor mye støtte han får fra husbanken?

Jeg ønsker ikke 50/50 omsorgsfordeling, da jeg mener barnet er for lite, og vil ha problemer med hyppig flytting frem og tilbake. Blir det likevel 50/50, har jeg tenkt på om det er mulig å leien en rimelig bolig som jeg og samboer flytter frem og tilbake til i en overgangsfase. Dette vil også være økonomisk hensiktmessig, da en slik bolig ikke trenger å være passende for barn (f.eks en ettroms eller en hybel).

Hvordan fungerer mekling ved familievernkontoret? Kan de svare på denne typen spørsmål?

Andre ting jeg bør tenke på?

Anonymous poster hash: 62820...720

[AnonymBruker]

Spiller ingen rolle hvor barnet er folkeregistrert. Husbanken har ingen goder å gi dere. Barnets beste må stå i fokus - ikke far dårlige økonomi!!!!

Anonymous poster hash: 80951...939

[AnonymBruker]

Spiller ingen rolle hvor barnet er folkeregistrert. Husbanken har ingen goder å gi dere. Barnets beste må stå i fokus - ikke far dårlige økonomi!!!!

Anonymous poster hash: 80951...939

Jeg tror barnets beste vil være å fortsette å bo der det bor nå. Og å ikke ha en far som bor på hybel. Og ifølge husbankens nettsider kan studenter få bostøtte derson de har barn.

Ts

Anonymous poster hash: 62820...720

[smilo]

Husbanken har ingenting med studenter å gjøre, men det er mulig du mener Lånekassen.

Kan far ha hoedansvaret for barnet mens han studerer?

[AnonymBruker]

Man kan søke bostøtte fra husbanken uavhengig av forsørgerstatus.

Anonymous poster hash: 955e1...753

[liv]

Kun den med hovedansvaret får bostøtte og forsørgerstipend, overgangsstønad etc.

[AnonymBruker]

Jeg vurderer av ulike grunner å flytte fra min samboer. Vi har ett to år gammelt barn. Dette er et veldig vondt valg å ta, og jeg ønsker selvsagt at alle i familien skal komme ut av dette på best mulig måte, spesielt barnet. Han er student, men det er ikke jeg, og vi bor i en leilighet som krever at minst en av oss studerer. Derfor må han fortsette å bo i leiligheten vi bor i nå. Men han vil ikke ha råd til å betale husleien der alene. Hvis barnet har registrert bosted hos far, har han da rett på støtte fra husbanken? Og hvor stor del av husleien dekker de? Pr. i dag er husleien nesten like høy som studielånet han får utbetalt. Hvis barnet har registrert bosted hos far, kan jeg fortsatt ha over 50% av omsorgen? Vil det i så fall gå ut over hvor mye støtte han får fra husbanken? Jeg ønsker ikke 50/50 omsorgsfordeling, da jeg mener barnet er for lite, og vil ha problemer med hyppig flytting frem og tilbake. Blir det likevel 50/50, har jeg tenkt på om det er mulig å leien en rimelig bolig som jeg og samboer flytter frem og tilbake til i en overgangsfase. Dette vil også være økonomisk hensiktmessig, da en slik bolig ikke trenger å være passende for barn (f.eks en ettroms eller en hybel). Hvordan fungerer mekling ved familievernkontoret? Kan de svare på denne typen spørsmål? Andre ting jeg bør tenke på? Anonymous poster hash: 62820...720

Synes det er bra du tenker på helheten i situasjonen. Barnets beste styres også av farens situasjon.

Sannsynligvis vil både lånekassen og husbanken ha regler om at man har barn minst 50% av tiden i huset, men jeg er ikke helt sikker på det. Ville sjekket husbankens hjemmeside, så finner du ut helt sikkert.

Jeg har vært med på en ordning med 60-40, der jeg og barnefar delte en god del av den støtten jeg fikk (overgangsstønad, barnetrygd). Det gjorde at samlivsbruddet i det hele tatt ble mulig rent økonomisk og boligmessig. Mange mente det var naivt av meg og rådet meg til å slutte med det, men for meg føltes det kun rett å gjøre det slik og har aldri angret. Kan jo hende en slik løsning er aktuelt for dere også.

Med 50/50 vil han både få støtte fra lånekasse og husbank, tror jeg. Sjekk det.

60 til far og 40 til mor er også en løsning. Det vil jo hjelpe hans økonomi.

Det er heller ikke sikkert at 50/50 er så ille for toåringen, det kommer an på mange ting, blant annet hvor mye tid dere bruker sammen alle tre. Om mulig kan dere jo ha dager der dere gjør ting i lag. Det gjorde vi av og til.

Anonymous poster hash: 2f31b...1a6

[AnonymBruker]

Du må tenke på deg selv og barnet. Faren til barnet kommer ikke til å være like grei mot deg som du er mot han. Hans økonomi er hans ansvar ikke ditt. Tenker du ikke på din egen sak her så kommer du til å angre stort.

Anonymous poster hash: 3fee3...74a

[AnonymBruker]

Du må tenke på deg selv og barnet. Faren til barnet kommer ikke til å være like grei mot deg som du er mot han. Hans økonomi er hans ansvar ikke ditt. Tenker du ikke på din egen sak her så kommer du til å angre stort. Anonymous poster hash: 3fee3...74a

Dette er ikke helt sikkert. Slike ting hørte jeg også. Mel din egen kake, han er ikke ditt problem etc.

Men man kan ha et godt samarbeid selv om man skiller lag. Det må hver og en vurdere. TS virker som en gjennomtenkt og hensynsfull person.

Jeg angrer i hvert fall ikke på det jeg gjorde.

Anonymous poster hash: 2f31b...1a6

[AnonymBruker]

Du må tenke på deg selv og barnet. Faren til barnet kommer ikke til å være like grei mot deg som du er mot han. Hans økonomi er hans ansvar ikke ditt. Tenker du ikke på din egen sak her så kommer du til å angre stort.

Anonymous poster hash: 3fee3...74a

For meg er barnets beste det aller viktigste. Jeg tror det er viktig for barnet å ha mye kontakt med pappaen sin, og da er det viktig for meg å legge til rette for det. Hvis jeg bare skulle tenkt på meg selv, ville det gått ut over barnet, i hvert fall i vårt tilfelle.

Anonymous poster hash: 62820...720

[AnonymBruker]

Synes det er bra du tenker på helheten i situasjonen. Barnets beste styres også av farens situasjon.

Sannsynligvis vil både lånekassen og husbanken ha regler om at man har barn minst 50% av tiden i huset, men jeg er ikke helt sikker på det. Ville sjekket husbankens hjemmeside, så finner du ut helt sikkert.

Jeg har vært med på en ordning med 60-40, der jeg og barnefar delte en god del av den støtten jeg fikk (overgangsstønad, barnetrygd). Det gjorde at samlivsbruddet i det hele tatt ble mulig rent økonomisk og boligmessig. Mange mente det var naivt av meg og rådet meg til å slutte med det, men for meg føltes det kun rett å gjøre det slik og har aldri angret. Kan jo hende en slik løsning er aktuelt for dere også.

Med 50/50 vil han både få støtte fra lånekasse og husbank, tror jeg. Sjekk det.

60 til far og 40 til mor er også en løsning. Det vil jo hjelpe hans økonomi.

Det er heller ikke sikkert at 50/50 er så ille for toåringen, det kommer an på mange ting, blant annet hvor mye tid dere bruker sammen alle tre. Om mulig kan dere jo ha dager der dere gjør ting i lag. Det gjorde vi av og til.

Anonymous poster hash: 2f31b...1a6

Takk for nyttige innspill!

Ts

Anonymous poster hash: 62820...720

[AnonymBruker]

Bare sånn at det er nevnt så anbefales ikke delt omsorg når barnet er under 3 år, tidligst da kan man begynne å trappe opp samværet.

Anonymous poster hash: 83ab6...33a

[AnonymBruker]

Det beste er hvis dere jobber med forholdet, og at barnet ikke opplever en splittet familie i så ung alder...

Ulike grunner = dine følelser har dabbet av?

Anonymous poster hash: e9beb...cfc

[AnonymBruker]

Bostøtte gies til studenter med barn de selv forsørger. Fikk fra lånekassen i tillegg. Men det man må være obs på, er kommunen som du søker bostøtte fra ser på studielån som inntekt ikke som et lån. Og inntektsgrensen er så og så mye.

Anonymous poster hash: 12b51...3f4

[Sofia123]

Det beste er hvis dere jobber med forholdet, og at barnet ikke opplever en splittet familie i så ung alder...

Ulike grunner = dine følelser har dabbet av?

Anonymous poster hash: e9beb...cfc

Hvorfor det? Foreldrene mine skilte seg når jeg var 3 år. Hva husker jeg fra det? Ingenting.

Bedre med lykkelige foreldre på hver sin kant enn to foreldre som ikke elsker hverandre, men bor sammen av tvang.

Tror faktisk det ofte kan være bedre å gjøre sånt når barnet er så ungt og ikke husker det enn senere når man er knyttet og vant til å være sammen alle tre.

Endret 31. desember 2014 av Sofia123