Jeg er helt desperat nå.

[Gjest brutal_mann]

Jeg ser hele bildet, det er derfor jeg sier ambulanse er i overkant. Vet du hvor mye press det er på ambulansene? Hvor mange oppdrag de har ila en dag? Hvor mye av det som kunne vært utført av buss, taxi eller privat transport? Vet du at når en blir prioritert til ambulanse så er det andre som ikke får eller må vente mye lenger? Ofte pasienter som egentlig hadde trengt det mer, men som gjerne er mindre hysteriske i telefonen (eldre som er alvorlig syke men ikke vil være til bry f.eks)? Det er faktisk en del av hele bildet med ambulanse, det er ikke masse biler i en garasje som venter på noe å ta seg til. Når en får blir en annen nedprioritert, da er det viktig å ikke kreve mer ressurser enn nødvendig. Tenk om din far med reelle, hjerterelaterte brystsmerter ble alvorlig forverret i sin tilstand fordi ambulansen var opptatt med en jente med sure oppstøt? Hvis du fant ut det under en klagesak fordi din far fikk hjertestans, hadde du da ment du hadde hele bilde i denne saken? Ikke helt tror jeg. AMK var nødt å sende ambulanse fordi ts sa hun hadde vondt i brystet, selv om de ikke forventet at det var verken hjerterelatert eller alvorlig, de må følge protokoll.

At folk får panikkanfall ifm sykdom er ikke uvanlig, det er ubehagelig og skremmende, det dreper ikke. Jeg benekter ikke at ts skal få hjelp når hun har behov for det, men det er noe med å velge rett nivå.

Og tilslutt, når noen prioriterer å skrive på KG fremfor å ta taxi til legevakten når de oppfatter seg akutt syk, da sier det noe om alvorlighetsgraden.

Anonymous poster hash: 2298c...c09

Da ble mitt svar til deg slettet, så jeg svarer igjen på hvorfor jeg mener du overhode ikke ser hele bildet.

Du har ikke en eneste gang bidratt med noe som helt i denne tråden som kan være til hjelp for TS. Ikke en dritt har du gjort for å rekke ut en hånd. Du har overhode ikke vist hverken vilje eller evne til å sette deg inn i TS sin situasjon. For, hva du enn måte mene om ressursbruk så er det en enkeltkomponent innen helsevern som står over alt annet, at pasienten føler seg sett og tatt på alvor. Når det "brenner" så er ikke det som de fleste oppfatter som himling med øynene og nedlatenhet det som hjelper eller som bidrar på noe som helst vis til å løse situasjonen. Når en går glipp av noe så essensielt, da har en overhode ikke vurdert situasjonen korrekt. Hvordan i HELVETE skal TS vite hva det som du så arrogant kaller "rett nivå"? Er vi alle leger? Hvem var til stede hos TS og kunne vurdere situasjonen korrekt? Var du? Hvis det er så at du kan noe om dette faget, har du da ikke lært at uten å faktisk være til stede så er det umulig å virkelig VITE hva som foregår? Igjen, kom deg ned av hesten din og gjør en innsats for de som er i en situasjon der det å tenke klart og å rasjonalisere ikke kan forventes av dem.

Forøvrig morsomt at du nevner disse mer stille som ikke vil være til bry. Hvorfor tror du at de ikke vil være til bry? Jo, fordi de har møtt for mange i helsevesenet som kommer med samme surmaga kritikken som du gjør her. Det er alt for mange som lider i det stille fordi de har blitt skremt og kuet til stillhet.