AnonymBruker Skrevet 27. desember 2014 #1 Skrevet 27. desember 2014 Jeg har et barn som sliter veldig etter samlivsbrudd. Hun er sju år og det er fire år siden jeg gikk fra faren pga utroskap. Samarbeidet går greit, og jeg snakker alltid positivt om faren. Datteren min virker blid og glad foran andre, men hjemme når det er bare oss er det vanskelig, hun virker deprimert, og svært liten selvfølelse. Hvis jeg er litt streng i stemmen reagerer hun veldig og sier hun føler seg ikke noe verdt. Hun kan reagere velig sterkt og si at hun vil dø osv. Hun gir opp når hun skal gjøre vanskelige ting og snakker seg selv ned, jeg er dum, jeg greier ikke noe osv. Nå i julen har jeg nesten blitt sprø, det er så vondt at hun er såå negativ hele tiden, alt er dumt og galt. Alt som skal gjøres er et slit og konflikter oppstår hele tiden. Jeg blir rett og slett veldig provosert av oppførselen hennes, jeg kjenner at jeg ikke i lengden holder ut forsøke å løfte henne og være positiv når hun bare ser at glasset er halvtomt i alt! Samtidig vet jeg jo at hun bare er en liten jente som har det veldig vondt. Jeg vet ikke hvordan jeg skal hjelpe henne, jeg gir henne all verdens kjærlighet og mye tid, gjør hyggelige ting sammen. Hun forteller at hun savner pappa når hun er her, og meg når hun er hos pappaen. Når hun forteller meg om det som er vanskelig for henne føler hun seg forstått av meg sier hun, og det er godt å vite at hun kan åpne seg for meg. Jeg får så vondt av henne og er fortvilet over situasjonen. Hun bærer så mye vondt inni seg. Jeg har ikke dårlig samvittighet for å ha gått fra mannen som bedro meg, ønsker ikke gå i detaljer men situasjonen var såpass alvorlig at det var ingen annen utvei. Jeg vil gjøre hva som helst for datteren min, hun er så utrolig flott jente. Kanskje hun som mange andre kjenner ekstra på savnet av kjernefamilien nå i julen, vi har vært på besøk hos mange som har begge foreldrene, og eks og jeg feirer ikke jul sammen. Begynner å lure på om det skader henne, bør jeg strekke meg langt og forsøke å feire jul med eks for å redde helsen til min datter, eller hva bør jeg gjøre? Hilsen bekymret og fortvilet mor Anonymous poster hash: c2678...cf4
Biloba Skrevet 28. desember 2014 #2 Skrevet 28. desember 2014 Få henvisning til BUP fra fastlege eller helsestasjon. 1
Piri Formis Skrevet 28. desember 2014 #3 Skrevet 28. desember 2014 Tror ikke dette bare skyldes at foreldrene hennes flyttet fra hverandre. Et samlivsbrudd i seg selv gir ikke barn dårlig selvtillit. Få henvisning til BUP og profesjonell hjelp til datteren din.
AnonymBruker Skrevet 28. desember 2014 #4 Skrevet 28. desember 2014 Jeg ville i det minste ha foreslått at man hadde et ordentlig mellommenneskelig forhold til barnet hvor man kan prate til hverandre som om man var venner, hvis ikke det allerede var slik, men det høres jo ut for meg som om TS allerede er der. Ellers så ble det nok med mine skilte foreldre og meg, at jeg som barn nok valgte å ikke bli videre kjent med dem pga. krangling og skittkasting, og hvor jeg omsider har forakt for dem den dag i dag, for mine foreldre var dessverre ikke så omsorgsfulle eller intelligente som TS høres ut som. Anonymous poster hash: 3db61...32b
AnonymBruker Skrevet 28. desember 2014 #5 Skrevet 28. desember 2014 Statistisk sett går det veldig fint med barn hvor foreldrene har godt samarbeid og lite konflikter. Dette tror jeg er sekundært; hun sliter nok generelt. Jeg tenker det er helt åpenbart at du må ta kontakt med BUP. Anonymous poster hash: e28e5...367
Gjest Mythic Skrevet 28. desember 2014 #6 Skrevet 28. desember 2014 Her ligger det nok dypere ting til grunn enn et samlivsbrudd. Det er ikke normalt for barn i den alderen å snakke seg selv ned, være deprimerte og snakke om å dø! Her må du ta kontakt med BUP så fort du kan.
AnonymBruker Skrevet 28. desember 2014 #7 Skrevet 28. desember 2014 Statistisk sett går det veldig fint med barn hvor foreldrene har godt samarbeid og lite konflikter. Dette tror jeg er sekundært; hun sliter nok generelt. Jeg tenker det er helt åpenbart at du må ta kontakt med BUP. Anonymous poster hash: e28e5...367 Uansett hva statistikk sier så vil det alltid være unntak. Det er for meg tydelig at dette barnet har det tungt pga at hun til enhver tid savner en av foreldrene sine. Jeg forstår at enkelte ganger er det ikke noe annen vei enn å gjennomføre et samlivsbrudd. Men uansett vil det være en stor belastning for barn som er involvert. Ts: jeg ville anbefalt deg å kontakte lege og bup. Jenta di trenger hjelp og ikke en irritert mamma.Anonymous poster hash: e0697...c19
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå