AnonymBruker Skrevet 27. desember 2014 #1 Skrevet 27. desember 2014 Vi har ett vennepar med en sønn på 7-8 år som krever oppmerksomhet konstant! Om han ikke få holde på med ipad eller tv spill, så er han høylytt, utagerende, hyler/skriker, slenger seg rundt på gulv og i sofaen mens han avbryter foreldrenes samtale eller vokse generelt. Han bringer inn noen leker til stua mens vi er på besøk f.eks og leker intenst og bråkete samtidig som han roper at pappa og alle må se osv. Han har en frekk holdning og er veldig utakknemmelig når han får noe. Er dette normal oppførsel? Kan forstå det vil være kjedelig i lengden å være uten noen å leke med, men "må" da foreldrene underholde sine barn iom at de krever dette? Anonymous poster hash: 14be5...650
Ulrikke Skrevet 27. desember 2014 #2 Skrevet 27. desember 2014 Vi kan spille brettspill, tegne eller andre sånne typer ting, men jeg LEKER aldri med min 9-åring inne.... Det har jeg ikke gjort siden hun var veldig liten.... Høres ikke helt sunt ut det du forteller.... Hvordan reagerer foreldrene da? Hvis han opplever at det lønner seg, er det klart han vil fortsette.... Med mindre han har en diagnose eller sliter i alle andre sammenhenger også?
AnonymBruker Skrevet 28. desember 2014 #3 Skrevet 28. desember 2014 Så lenge han er frisk og ellers oppegående, så har ikke foreldrene satt tydelige grenser. Det virker som om det er blitt mer vanlig at foreldre leker med barna sine, en del av dem er ikke flinke til å si at "nei, nå har jeg andre ting å gjøre". Foreldrene mine lekte aldri meg meg. Jeg husker jeg var ute og lagde sandkaker alene når nabobarna ikke var der. Jeg koste meg allikevel, for meg var det ikke normalt at voksne var med å lekte eller så tegnefilmer. Jeg ble også irettesatt når jeg avbrøt dem i samtaler. Anonymous poster hash: dbfba...9d4 2
~white lady~ Skrevet 28. desember 2014 #4 Skrevet 28. desember 2014 Det er ikke "normal" oppførsel. (Hva nå det er...) Slik du beskriver, høres han i grunn bare uoppdragen ut. Min sjuåring hadde ikke fått lov å holde på sånn- å avbryte voksne som snakker er en uting. Herje kan man gjøre ute, eller på rommet sitt. Var nettopp i et selskap med en likedan gutt, og foreldrene brydde seg ikke nevneverdig om at han forstyrret de voksne med herjingen sin. Manglende grensesetting kalles det, og er dessverre blitt altfor vanlig i dag. 1
Gjest brusmaskin Skrevet 28. desember 2014 #5 Skrevet 28. desember 2014 (endret) Vi har ett vennepar med en sønn på 7-8 år som krever oppmerksomhet konstant! Om han ikke få holde på med ipad eller tv spill, så er han høylytt, utagerende, hyler/skriker, slenger seg rundt på gulv og i sofaen mens han avbryter foreldrenes samtale eller vokse generelt. Han bringer inn noen leker til stua mens vi er på besøk f.eks og leker intenst og bråkete samtidig som han roper at pappa og alle må se osv. Han har en frekk holdning og er veldig utakknemmelig når han får noe. Er dette normal oppførsel? Kan forstå det vil være kjedelig i lengden å være uten noen å leke med, men "må" da foreldrene underholde sine barn iom at de krever dette? Anonymous poster hash: 14be5...650 Du vet jo ikke om dette er normalsituasjonen, da du kun vet hva som skjer når du er på besøk ... Det er sikkert ikke så ofte heller. Besøk kan forandre barn ganske mye, det vet de fleste. Å skulle trekke den konklusjonen at dette er et barn som må underholdes konstant, synes jeg er drøyt. Je vet foreldre som overser ungene sine når de har pratsomme mennesker på besøk, og jeg vet mennesker som kommer på besøk og fortsetter å prate selv om ungene forsøker å snakke til sine foreldre. Noen voksne sier "hysj, nå prater de voksne", til ungen - altfor få sier "hysj nå prater jeg med ungen min", til gjesten. Noen ender opp med slitsomme unger under besøk fordi de ikke klarer å gi ungen den rette oppmerksomheten til å begynne med, fordi de har gjester som krever oppmerksomhet. Mange går litt på akkord med hvordan de egentlig er mot barna,fordi de tror gjesten kommer først. Da blir barna krevende. Endret 28. desember 2014 av brusmaskin 2
AnonymBruker Skrevet 28. desember 2014 #6 Skrevet 28. desember 2014 Du vet jo ikke om dette er normalsituasjonen, da du kun vet hva som skjer når du er på besøk ... Det er sikkert ikke så ofte heller. Besøk kan forandre barn ganske mye, det vet de fleste. Å skulle trekke den konklusjonen at dette er et barn som må underholdes konstant, synes jeg er drøyt. Je vet foreldre som overser ungene sine når de har pratsomme mennesker på besøk, og jeg vet mennesker som kommer på besøk og fortsetter å prate selv om ungene forsøker å snakke til sine foreldre. Noen voksne sier "hysj, nå prater de voksne", til ungen - altfor få sier "hysj nå prater jeg med ungen min", til gjesten. Noen ender opp med slitsomme unger under besøk fordi de ikke klarer å gi ungen den rette oppmerksomheten til å begynne med, fordi de har gjester som krever oppmerksomhet. Mange går litt på akkord med hvordan de egentlig er mot barna,fordi de tror gjesten kommer først. Da blir barna krevende. Jeg er ofte på besøk og omgås moren til dette barnet både hos dem og ute på café etc(hvor barnet er med og oppfører seg på samme måte). Anonymous poster hash: 14be5...650
Gjest brusmaskin Skrevet 28. desember 2014 #7 Skrevet 28. desember 2014 (endret) Jeg er ofte på besøk og omgås moren til dette barnet både hos dem og ute på café etc(hvor barnet er med og oppfører seg på samme måte). Anonymous poster hash: 14be5...650 Det forandrer jo ikke på det faktum at det er snakk om besøk eller kafebesøk, og det er jo denne forandringen som kan være problemet for barnet ( og den voksne). Mange tar unger med på kafe, men forventer at de skal underholde seg selv mens mamma snakker med venninnen. Tar en ungen med på kafe, krever det sannsynligvis mer oppmerksomhet enn ellers, likevel får den mindre. Endret 28. desember 2014 av brusmaskin 1
~white lady~ Skrevet 28. desember 2014 #8 Skrevet 28. desember 2014 Du vet jo ikke om dette er normalsituasjonen, da du kun vet hva som skjer når du er på besøk ... Det er sikkert ikke så ofte heller. Besøk kan forandre barn ganske mye, det vet de fleste. Å skulle trekke den konklusjonen at dette er et barn som må underholdes konstant, synes jeg er drøyt. Je vet foreldre som overser ungene sine når de har pratsomme mennesker på besøk, og jeg vet mennesker som kommer på besøk og fortsetter å prate selv om ungene forsøker å snakke til sine foreldre. Noen voksne sier "hysj, nå prater de voksne", til ungen - altfor få sier "hysj nå prater jeg med ungen min", til gjesten. Noen ender opp med slitsomme unger under besøk fordi de ikke klarer å gi ungen den rette oppmerksomheten til å begynne med, fordi de har gjester som krever oppmerksomhet. Mange går litt på akkord med hvordan de egentlig er mot barna,fordi de tror gjesten kommer først. Da blir barna krevende. Unger skal da ikke prate i munnen på de voksne. Det er fryktelig slitsomt å være på besøk hos folk som lar ungene styre hele showet. Det skal da ikke være nødvendig at ungen må fortelle en masse historier til forelderen akkurat den timen de har besøk. 2
Gjest brusmaskin Skrevet 28. desember 2014 #9 Skrevet 28. desember 2014 Unger skal da ikke prate i munnen på de voksne. Det er fryktelig slitsomt å være på besøk hos folk som lar ungene styre hele showet. Det skal da ikke være nødvendig at ungen må fortelle en masse historier til forelderen akkurat den timen de har besøk. At unger krever litt mer oppmerksomhet når andre er på besøk, er helt naturlig. Det fins gode måter å løse dette på. Om en ikke liker å måtte konkurrere om oppmerksomheten med et barn, møter en vennene sine uten barn. Møtes en hvor barna er tilstede, er barna likeverdig tilstede.
Gjest Magdalene Skrevet 28. desember 2014 #10 Skrevet 28. desember 2014 Å måtte underholde de hele tiden i dem alderen er nok ikke vanlig, men jeg bygger mer enn gjerne Lego med seksåringen, eller sitter og tegner litt med henne. Det er ofte under lek vi har de gode samtalene, noe jeg ikke ville vært foruten. Det er ikke slik at jeg gjør det hele tiden.
AnonymBruker Skrevet 28. desember 2014 #11 Skrevet 28. desember 2014 Som liten var jeg alenebarn til jeg ble 8 år, og de jevngamle søskenbarna bodde langt unna så jeg traff dem ikke så ofte. Det vat stort sett i bhg jeg lekte med venner, som jeg kan huske. Derfor ble jeg selvstendig ganske tidlig, da mine foreldre ikke kunne gi meg oppmerksomhet døgnet rundt. Jeg lærte at det er lov å kjede seg! Ikke at jeg er bedre enn andre, men det er stor forskjell på meg og stebarnet på 8 år. Stebarn må alltid gjøre ett eller annet. Xbox, ipad, lego osv. Med en gang han kjeder seg begynner maset på oss om å finne på noe. Han krever mye oppmerksomhet og han roper ganske høyt for å få det. Som eneste barn/barnebarn på morsiden er han vant med oppmerksomhet hele tiden, men på fars side er det mange unger og da får ikke stesønn all oppmerksomhet. Noe som igjen fører til at han alltid skal sitte i fanget på far. Han blir veldig klengete med andre ord. Viktig at foreldrene setter grenser også, barna skal tross alt bli selvstendige.Anonymous poster hash: 01c67...290
Luckiness Skrevet 28. desember 2014 #12 Skrevet 28. desember 2014 Det mest normale er vel at foreldre "leker" med ting som faller litt mer naturlig enn å leke rollespill f.eks. Være med å ake, tegne, spille spill, kanskje sette sammen noe lego... Men utover det, så er det viktig at barn klarer å leke alene. Det er en egenskap i seg selv. Kanskje denne gutten ikke har mange venner og derfor krever mer oppmerksomhet av foreldrene i lek? Og at han ikke ser hvordan andre barn oppfører seg i lek, siden han virker voldsom osv?
AnonymBruker Skrevet 28. desember 2014 #13 Skrevet 28. desember 2014 Beskrivelsen du gir, passer til min 4-åring.. Høres ut som om gutten trenger noe å gjøre på fritiden.Anonymous poster hash: ec122...399 1
bush babe Skrevet 29. desember 2014 #14 Skrevet 29. desember 2014 Du vet jo ikke om dette er normalsituasjonen, da du kun vet hva som skjer når du er på besøk ... Det er sikkert ikke så ofte heller. Besøk kan forandre barn ganske mye, det vet de fleste. Å skulle trekke den konklusjonen at dette er et barn som må underholdes konstant, synes jeg er drøyt. Je vet foreldre som overser ungene sine når de har pratsomme mennesker på besøk, og jeg vet mennesker som kommer på besøk og fortsetter å prate selv om ungene forsøker å snakke til sine foreldre. Noen voksne sier "hysj, nå prater de voksne", til ungen - altfor få sier "hysj nå prater jeg med ungen min", til gjesten. Noen ender opp med slitsomme unger under besøk fordi de ikke klarer å gi ungen den rette oppmerksomheten til å begynne med, fordi de har gjester som krever oppmerksomhet. Mange går litt på akkord med hvordan de egentlig er mot barna,fordi de tror gjesten kommer først. Da blir barna krevende. Gjester som krever oppmerksomhet?? Er det ikke derfor man får besøk? Mener du barnet skal være i sentrum uansett da, at det ikke skal tåle at foreldre får venner på besøk og bruker tid på disse? Høres ut som om du er en av disse froeldrene som setter barnet foran alt, og har en masete unge som ikke får grenser. Barn og voksne bør kunne være i bakgrunnen en gang i blandt når man har besøk, selvfølgelig skal alle parter få prate og fortelle, men da får de vente på tur som vanlige folk. Barn bør også lære seg dette, at det er en forskjell når man er alene med familien, eller når man har besøk. Og at andre kan få foreldrenes oppmerksomhet en periode. Og gå på akkord med hvordan man egentlig er? Noe så tullete! Hvis barn ikke har lært at det er en forskjell på oppmerksomheten de får når foreldrene har besøk, og ellers, så er det meget spesielt spør du meg!! 4
Gjest brusmaskin Skrevet 29. desember 2014 #15 Skrevet 29. desember 2014 (endret) Gjester som krever oppmerksomhet?? Er det ikke derfor man får besøk? Mener du barnet skal være i sentrum uansett da, at det ikke skal tåle at foreldre får venner på besøk og bruker tid på disse? Høres ut som om du er en av disse froeldrene som setter barnet foran alt, og har en masete unge som ikke får grenser. Barn og voksne bør kunne være i bakgrunnen en gang i blandt når man har besøk, selvfølgelig skal alle parter få prate og fortelle, men da får de vente på tur som vanlige folk. Barn bør også lære seg dette, at det er en forskjell når man er alene med familien, eller når man har besøk. Og at andre kan få foreldrenes oppmerksomhet en periode. Og gå på akkord med hvordan man egentlig er? Noe så tullete! Hvis barn ikke har lært at det er en forskjell på oppmerksomheten de får når foreldrene har besøk, og ellers, så er det meget spesielt spør du meg!! Jeg mener kun at det er drøyt å snakke om oppmerksomhetsbehov her, eller at ungen "må underholdes konstant". Dette handler nok mer om at besøk og kafe er en type situasjoner som kanskje barnet er usikker på, og den voksne ikke så flink til å takle dette. At det har å gjøre med at barnet må underholdes konstant, tror jeg er tull. Og jeg mener, ja, at unger er likeverdig tilstede når folk er på besøk. Besøker de meg, besøker de ungene mine også. Det verste jeg vet er voksne som fortsetter å snakke til meg, selv om de ser at barnet mitt forsøker å snakke til meg. Da ber jeg de voksne vente, og lar barnet snakke - konsekvent! Og se! Det er ikke det samme som å skjemme bort unger eller å ikke sette grenser. Foreldrene til barnet det er snakk om, bør heller tenke litt på hvordan barnet kan forberedes til besøk, og den besøkende venninnen bør utvide horisonten litt hva angår barns adferd ... Endret 29. desember 2014 av brusmaskin 1
bush babe Skrevet 29. desember 2014 #16 Skrevet 29. desember 2014 Jeg mener kun at det er drøyt å snakke om oppmerksomhetsbehov her, eller at ungen "må underholdes konstant". Dette handler nok mer om at besøk og kafe er en type situasjoner som kanskje barnet er usikker på, og den voksne ikke så flink til å takle dette. At det har å gjøre med at barnet må underholdes konstant, tror jeg er tull. Og jeg mener, ja, at unger er likeverdig tilstede når folk er på besøk. Besøker de meg, besøker de ungene mine også.Det verste jeg vet er voksne som fortsetter å snakke til meg, selv om de ser at barnet mitt forsøker å snakke til meg. Da ber jeg de voksne vente, og lar barnet snakke - konsekvent! Og se! Det er ikke det samme som å skjemme bort unger eller å ikke sette grenser. Foreldrene til barnet det er snakk om, bør heller tenke litt på hvordan barnet kan forberedes til besøk, og den besøkende venninnen bør utvide horisonten litt hva angår barns adferd ... Og det der mener jeg en syv åring burde ha lært seg er uhøflig! Snakker jeg med noen, enten det er voksne eller barn, så skal vi snakke smmen til vi er ferdig før jeg begynner med noen andre. At du konsekvent henvender deg til barnet ditt hvis det ønsker oppmerksomhet når du er i samtale med noen, vitner jo om helt misforstått barneoppdragelse! En treåring ja, men ikke en syvåring, det er bare flaut. (av foreldrene altså, barnet har vel ikke lært bedre stakkars). 4
AnonymBruker Skrevet 29. desember 2014 #17 Skrevet 29. desember 2014 Sitter han mye med ipad og sånt? Kan det være at han blir overstimulert av det og irritabel? Kanskje ikke vant med å kjede seg? En 7-åring burde klare å aktivisere seg selv uten ipad. Anonymous poster hash: e974f...4d6
AnonymBruker Skrevet 30. desember 2014 #18 Skrevet 30. desember 2014 Og det der mener jeg en syv åring burde ha lært seg er uhøflig! Snakker jeg med noen, enten det er voksne eller barn, så skal vi snakke smmen til vi er ferdig før jeg begynner med noen andre. At du konsekvent henvender deg til barnet ditt hvis det ønsker oppmerksomhet når du er i samtale med noen, vitner jo om helt misforstått barneoppdragelse! En treåring ja, men ikke en syvåring, det er bare flaut. (av foreldrene altså, barnet har vel ikke lært bedre stakkars). Mye gruff på deg, gitt. Gjesp.Anonymous poster hash: 95a52...d21
AnonymBruker Skrevet 30. desember 2014 #19 Skrevet 30. desember 2014 Kan legge til at vi flere ganger har vært på hytteturer sammen hvor barnet har oppført seg på samme måte alle dagene gjennom hele døgnet. Litt mye ipad/tv for min smak, så mulig overstimulert ja. Ikke flink på å kjede seg. Uten oppmerksomhet, så er det hyl skrik fekting karate og dra seg på gulv/sofa. Barnet er i mine øyne uoppdragen og klarer ikke vise respekt. Hermer ofte etter foreldrene sine på en eglete måte, og himler med øyne/kommer med løgner dersom blir irettesatt..Anonymous poster hash: 14be5...650
AnonymBruker Skrevet 31. desember 2014 #20 Skrevet 31. desember 2014 At unger krever litt mer oppmerksomhet når andre er på besøk, er helt naturlig. Det fins gode måter å løse dette på. Om en ikke liker å måtte konkurrere om oppmerksomheten med et barn, møter en vennene sine uten barn. Møtes en hvor barna er tilstede, er barna likeverdig tilstede. Nei. Unger har ingenting i en voksensamtale å gjøre. Kommer det voksenbesøk hit så får ungen gå på rommet sitt og leke eller ut. Ikke sitte og lytte til oss voksne som snakker. Kommer barnet for å fortelle noe eller spørre om noe lar jeg selvfølgelig barnet få snakke ferdig (så lenge det venter på tur), men ellers har unger og voksne ingen felles samtaleemner sånn sett. Familie som onkler, besteforeldre osv ser jeg selvfølgelig annerledes på, de er der for å besøke både meg og barnet. Anonymous poster hash: d26cc...304
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå