Erfaring med å gå rundt å lengte etter en annen mens dere er gift/har samboe

[AnonymBruker]

Noen her som etter flere år med samme partner, faller for en annen? Jeg er forelsket eller veldig betatt av en annen. Fantaserer om intimitet med han. Jeg drømmer om at vi er sammen. Helt forferdelig å si til mannen " elsker deg". Jeg gjør jo det,men opphengt i en annen. Hva gjorde dere? Klarte dere å motstå? Dette er første gang det skjer, etter 8 år. Ikke noe gøy.

Anonymous poster hash: c9da5...80f

[AnonymBruker]

Jeg har det på samme måte, og det er jækli komplisert. Sikkert mange her inne som kommer til å mene at du styrer følelsene dine osv, men det er ikke s¨enkelt. Det man kan styre (til en viss grad) er graden av involvering i den andre personen. Men også der er det rimelig komplisert...

Lykke til, ønsker jeg deg. Dette er godt-vondt, og du/vi må ta tiden til hjelp og tilslutt kjenne på hva som er "riktig".

Anonymous poster hash: 194df...806

[AnonymBruker]

Ja, jeg har vært betatt av min svoger i noen år nå, og det hjelper ikke at han har innrømmet at han er forelska i meg....

Jeg prøver etter beste evne å legge lokk på følelsene, men kjenner sittringen i kroppen når jeg får en klem av han, eller han blir litt nærgående på fest...

Dette er vannskelig, for jeg er jo gift med broren han, så jeg kan jo ikke bare unngå alle kontak. Og han er en fantastisk onkel for barna våre.

Men ekteskapet vårt er dødt, og tanken på en annen kommer oftere og oftere. Samtidig som jeg aldri kommer til å skille med fra mannen, har tross alt lovet han evig troskap, og vi har to barn sammen som fortjener foreldrene sine.

Men jeg synes ikke det er lett bestandig å styre følelsene...

Anonymous poster hash: 19ab8...2d5

[AnonymBruker]

Jeg har vært sammen med mannen min i veldig mange år. Jeg elsker han, og kan ikke se for meg et liv uten han. Likevel er det en jeg aldri tror jeg kommer til å glemme. Sist jeg møtte han, var det nesten 10 år siden vi hadde "surret" litt sammen. Følelsene var der med èn gang igjen. Jeg "bobla" i 3 år, og kjempet med meg selv. Vi møtte hverandre ganske mange ganger, men holdt oss kun til dype kyss. Vi er helt besatt av hverandre, men jeg elsker min mann like fullt og vil ikke ødelegge familien.

Nå har han "heldigvis" flyttet sammen med eksen sin, og vi har ikke hatt kontakt på et år. Likevel tenker jeg på han nesten daglig. (Noen jeg gjorde i årene vi ikke hadde kontakt også. Kanskje ikke daglig, men dog)

Har ingen gode råd. Det er rett og slett bare VONDT. Uansett hva jeg velger vil det ende i sorg og vonde følelser.

Anonymous poster hash: 13072...5e6

[AnonymBruker]

Noen her som etter flere år med samme partner, faller for en annen? Jeg er forelsket eller veldig betatt av en annen. Fantaserer om intimitet med han. Jeg drømmer om at vi er sammen. Helt forferdelig å si til mannen " elsker deg". Jeg gjør jo det,men opphengt i en annen. Hva gjorde dere? Klarte dere å motstå? Dette er første gang det skjer, etter 8 år. Ikke noe gøy.

Anonymous poster hash: c9da5...80f

Jeg har det på akkurat samme måte nå, og det er helt forferdelig:( jeg er gift og har et barn, men jeg har falt så hardt for en kollega at det gjør vondt. Jeg prøvde lenge og motstå han, men etter et år så klarte jeg ikke lenger og var utro den natten sammen kommer jeg aldri til å glemme.. han føler det samme for meg, og vil gjerne ha meg for seg selv, men han respekterer at jeg har en familie og vil ikke ødelegge for meg.

Jeg tenker på han konstant, og samvittigheten gnager noe innmari.

Men jeg elsker mannen min og vil ikke miste familien min, så får bare holde ut med disse tankene

Anonymous poster hash: 7915b...64d

[AnonymBruker]

Ja. Det at den andre personen også er gift, gjør det vanskeligere å nærme seg. Heldigvis får en kanskje si. Har ikke gjort noe galt. Men vil nok ikke si nei om muligheten byr seg.

Det er også fint å ha en slik gjensidig kontakt med et annet menneske uten at det utvikler seg.

Anonymous poster hash: 6ac37...f95

[AnonymBruker]

Jeg var skikkelig forelsket i en kollega i flere år. Tenkte ofte på han og drømte om hvordan vi kunne hatt det hvis vi var sammen.

Men jeg hadde mann og barn og glad i familien min og gjorde aldri noe upassende med denne kollegaen (annet enn smil og god kontakt).

Så fant min mann seg en annen... og når jeg da ble singel dalte følelsene for kollegaen. og det har aldri blitt noe av noe mer der. Jeg tror at man dagdrømmer om noe annet fordi man savner noe i forholdet sitt/hverdagen sin. Men mest sannsynlig vil man ikke få det noe bedre med den andre. Gresset blir like lite grønt der etterhvert. Man får gjøre det beste av det man har,og hvis ting skjærer seg får man være litt nøyere med valget neste gang.

Konklusjonen: Dagdrømming er lov, men ikke gjør noe mer.

Anonymous poster hash: e4102...dca

[AnonymBruker]

Noen her som etter flere år med samme partner, faller for en annen? Jeg er forelsket eller veldig betatt av en annen. Fantaserer om intimitet med han. Jeg drømmer om at vi er sammen. Helt forferdelig å si til mannen " elsker deg". Jeg gjør jo det,men opphengt i en annen. Hva gjorde dere? Klarte dere å motstå? Dette er første gang det skjer, etter 8 år. Ikke noe gøy.

Anonymous poster hash: c9da5...80f

Anonymous poster hash: 49161...112

[AnonymBruker]

Min erfaring er at det går over etter en stund..

Anonymous poster hash: 03512...35c

[AnonymBruker]

Jeg har det slik. Hjelpes så godt å lese om andre som føler på samme måte, uten alle negative svar.

Jeg falt hodestups for en fyr for 7 år siden. Det ble ikke noe mer, men vi møttes jevnt og trutt og hadde fantastisk sex. Dessverre var han nok ikke moden for et forhold.

Jeg traff min nåværende mann for 5 år siden, og glemte han andre helt (hadde kuttet ham ut følelsesmessig lenge før det). Så møttes vi ved dn tilfeldighet en tur på byen (dagtid), og siden har jeg knapt gått en dag uten å tenke på ham. Kroppen sitrer. Men jeg elsker kjæresten min, og tror ikke han andre og jeg kunne hatt en like god og trygg fremtid. Likevel klarer jeg ikke slutte å tenke på han andre, og møter jeg ham/hører fra ham, er det akkurat som om jeg blir forelsket på ny; sover dårlig, mister litt matlyst... Hører med til historien at han for litt siden sa han er hodestups forelsket i meg. Og ønsket vi hadde møttes først nå. Han vet jeg er samboer og har det bra, men tror han kjenner på de samme følelsene, og forsøker vel nå å overbevise meg om at han er en bedret mann.

Håper jo at disse følelsene svinner litt hen igjen, for sant å si føles det intime med samboer ikke helt bra lengre..

Anonymous poster hash: 70174...c60

[AnonymBruker]

Jeg elsker mannen min av hele mitt hjerte, men det er tydeligvis plass til å elske flere enn kun ham. Elsker en annen mann i tillegg, og han elsker meg også. Men siden vi begge er gift og har barn, kommer vi ikke til å gjøre noe mer med de følelsene med det første. Kanskje når ungene har flyttet ut. Men det føles grusomt å ikke skulle bo med ektemannenen min, for han er det så godt å leve med. Jeg vet jo hva jeg har, men jeg vet ikke hva jeg får dersom jeg hadde gått til han andre. Det føles som om jeg rives i stykker...

Anonymous poster hash: 6a6f2...7b4

[AnonymBruker]

Det er bare å manne eller kvinne seg opp, og holde seg unna. Det går over. Særlig hvis man investerer litt energi i å finne ut hva man savner i sitt eget forhold.

Anonymous poster hash: a4453...243

[AnonymBruker]

Jeg har det slik. Hjelpes så godt å lese om andre som føler på samme måte, uten alle negative svar.

Jeg falt hodestups for en fyr for 7 år siden. Det ble ikke noe mer, men vi møttes jevnt og trutt og hadde fantastisk sex. Dessverre var han nok ikke moden for et forhold.

Jeg traff min nåværende mann for 5 år siden, og glemte han andre helt (hadde kuttet ham ut følelsesmessig lenge før det). Så møttes vi ved dn tilfeldighet en tur på byen (dagtid), og siden har jeg knapt gått en dag uten å tenke på ham. Kroppen sitrer. Men jeg elsker kjæresten min, og tror ikke han andre og jeg kunne hatt en like god og trygg fremtid. Likevel klarer jeg ikke slutte å tenke på han andre, og møter jeg ham/hører fra ham, er det akkurat som om jeg blir forelsket på ny; sover dårlig, mister litt matlyst... Hører med til historien at han for litt siden sa han er hodestups forelsket i meg. Og ønsket vi hadde møttes først nå. Han vet jeg er samboer og har det bra, men tror han kjenner på de samme følelsene, og forsøker vel nå å overbevise meg om at han er en bedret mann.

Håper jo at disse følelsene svinner litt hen igjen, for sant å si føles det intime med samboer ikke helt bra lengre..

Anonymous poster hash: 70174...c60

Glemte å skrive at jeg elsker samboeren, og ikke ser for meg en tilværelse uten ham. Men jeg har tydeligvis sterke følelser for han andre også. Og nå har de litt av og på vart i 7 år, så ser ikke for meg at det finnes en av-knapp jeg

Anonymous poster hash: 70174...c60

[AnonymBruker]

Det er bare å manne eller kvinne seg opp, og holde seg unna. Det går over. Særlig hvis man investerer litt energi i å finne ut hva man savner i sitt eget forhold.

Anonymous poster hash: a4453...243

Jeg vet hva jeg savner i mitt ekteskap, og mannen min er vel vitende om det. Han klarer likevel ikke gi meg det jeg savner. Og slik vil jeg tro mange har det... Mannen min savner ingenting i vårt forhold, så han er så og si alltid fornøyd. Muligens så fornøyd at det er vanskelig for ham å se at jeg ikke er like fornøyd.

Å skille seg når man har småbarn hadde rett og slett gjort vondt for veldig mange mennesker. Jeg er med mine barn hver dag, og hadde ikke klart annenhver uke uten dem. Akkurat nå ønsker jeg at vi alle skal ha det greit, så kanskje velger jeg noe annet når mine barn har flyttet hjemmefra.

Anonymous poster hash: 6a6f2...7b4

[AnonymBruker]

Glemte å skrive at jeg elsker samboeren, og ikke ser for meg en tilværelse uten ham. Men jeg har tydeligvis sterke følelser for han andre også. Og nå har de litt av og på vart i 7 år, så ser ikke for meg at det finnes en av-knapp jeg

Anonymous poster hash: 70174...c60

Du vet når du får ditt første barn og tenker at du aldri kommer til å elske et annet barn like høyt? Og så kommer andremann, og du elsker det barnet også like høyt? Den følelsen kjenner jeg på når det gjelder min mann og han andre. Begge to er dyrebare for meg. Ikke så rart det finnes polygami egentlig.

Anonymous poster hash: 6a6f2...7b4

[AnonymBruker]

Ja, jeg har vært betatt av min svoger i noen år nå, og det hjelper ikke at han har innrømmet at han er forelska i meg....

Jeg prøver etter beste evne å legge lokk på følelsene, men kjenner sittringen i kroppen når jeg får en klem av han, eller han blir litt nærgående på fest...

Dette er vannskelig, for jeg er jo gift med broren han, så jeg kan jo ikke bare unngå alle kontak. Og han er en fantastisk onkel for barna våre.

Men ekteskapet vårt er dødt, og tanken på en annen kommer oftere og oftere. Samtidig som jeg aldri kommer til å skille med fra mannen, har tross alt lovet han evig troskap, og vi har to barn sammen som fortjener foreldrene sine.

Men jeg synes ikke det er lett bestandig å styre følelsene...

Anonymous poster hash: 19ab8...2d5

Dette står det respekt av. Jeg valgte selv å bli i et dødt ekteskap til barna var voksne fordi jeg mente at det var til det beste for dem. Og for meg er det å sette barna først, selv om mange er uenige med meg om det.

Uansett, det tragiske her er jo at det er svogeren din du har blitt betatt av. Uansett om du velger skilsmisse med tiden er han en du aldri kan leve ut følelsene dine med.

Både av hensyn til mannen og barna dine.

Anonymous poster hash: 4cc4e...c8f

[AnonymBruker]

Du vet når du får ditt første barn og tenker at du aldri kommer til å elske et annet barn like høyt? Og så kommer andremann, og du elsker det barnet også like høyt? Den følelsen kjenner jeg på når det gjelder min mann og han andre. Begge to er dyrebare for meg. Ikke så rart det finnes polygami egentlig.

Anonymous poster hash: 6a6f2...7b4

God sammenlikning må innrømme hele denne tråden gjorde meg litt godt!

Anonymous poster hash: 70174...c60

[AnonymBruker]

Yepp...

Det er så vanskelig. . Føler jeg står i ei alt for stri elv å kjemper imot en støm som jeg ikke har sjans til å stå imot og at jeg lever på en løgn her hjemme.

Vært betatt før av andre,det skjer jo. Men aldri som dette her.

Dere som blir i et 'dødt' ekteskap.. hvordan klarer dere det? Hvordan klarer dere å handle 'rett' dag ut og dag inn mens tankene er et annet sted? Mens livet, det vi har et av, rusler i vei. Å du går gjennom hverdagen tappa for overskudd, å 'tar deg sammen' og lever for en time aleine til egne tanker.

Det er bare ufattelig slitsomt.

Så ja TS, jeg vet hvordan du har det.

Anonymous poster hash: f973c...eb8

[AnonymBruker]

Selv etter 15 år tenker jeg daglig på ei som jeg var fryktelig betatt av.

Utrolig vanskelig å bli kvitt så lenge man setter den personen på pidestall som "perfekt"

Anonymous poster hash: 1d258...a60

[AnonymBruker]

Så godt å kunne lese en givende tråd om dette emnet, uten så mye anklager og negativitet. Godt å få forståelse for sine følelser!

Jeg har det akkurat på samme måte. Det er veldig vanskelig da forelskelsen er gjensidig. Jeg lever i drømmen om min andre, og jeg lever også lykkelig med familien. Min andre og jeg sender kun hyggelige meldinger noen ganger i året. Jeg overlever situasjonen med tanken om at familien er viktigst. Jeg elsker min mann og han er virkelig en kjempefin kjæreste og mann. Og det aller viktigste: Barnet mitt skal ha en stabil og trygg oppvekst, og det har han hos oss nå.

Takk igjen for fin tråd!😊

Anonymous poster hash: 1d20b...6f9