Min julehistorie ( langt innlegg)

[AnonymBruker]

Har nå kommet meg ut av et merkelig forhold/samboerskap. Så for meg at de første dagene skulle bli skikkelig kjipe, men det ble de ikke. Sitter her og føler at jeg virkelig har gjort det jeg skulle gjort for lenge siden, nemlig flytte ut og gi F i hele dusten. Maken til umoden 35 åring skal man lete lenge etter. Vi begynte å date så smått i mars, og tiden frem til august ble veldig uvanlig for min del. Han overroste meg med blomster, gaver, ny bil og det var ikke måte på hva jeg ikke fikk. Meldinger flere ganger om dagen om hvor høyt han elsket meg ( ja etter bare noen måneder) osv osv osv. Da vi flyttet sammen litt for kjapt i september, gikk det bare en vei- nedover. Fra å ikke skulle komme på en plass langt nedpå lista fordi han hadde barn- som han lovte, ble jeg bare dytta helt utenfor alt som kunne kalle inkludering. Jeg satte meg selv til side pga barna og gjorde mine egne ting, men etterhvert ble alt bare rart. Han endret seg totalt til det motsatte av det han var da jeg traff han. Konfliktsky, aldri noe nærhet eller sex ( hver 4 uke eller noe sånn) aldri sa han var glad i meg eller ga meg inntrykk av han brøy seg.

Jeg kom inn på en side der han hadde chattet med en jente, en dag jeg ikke var hjemme. Han hadde snakket med henne hele natta, og meldingene var langt over grensene når man er i et forhold. Jeg tok det opp med han og han nektet for at det var noe bak det, og at det var hans humor. Her var det meldinger som: Savner deg og at han skulle ønske hun kunne komme hjem til han osv. I følge han var det en humor de to hadde, men de hadde ikke snakket sammen siden 7. klasse da. Så kjøpte ikke den, men jeg latet som ingenting. Han sa jeg bare kunne hente det jeg hadde kjøpt til leiligheten fordi han ikke gadd mer.

Etter så mange måneder med usikkerhet fra min side og å prøve å forstå hvorfor han ble som han ble; rant begret over for min del. Jeg ble sendt på ullevål sitt krise og traumemottak. Hørte ikke fra han på 3 dager, men sendte han en melding mens jeg var der og spurte om han kunne fikse noe på bilen som jeg hadde betalt for allerede. Han lurte på hvor jeg var hen, og da jeg fortalte det ble han bare forbanna også hørte jeg ikke noe mer fra han. Fikk også beskjed om at jeg skulle holde meg langt unna barna hans.

Da jeg ble utskrevet spurte jeg han om jeg kunne få sove i leiligheten et par dager, og det var ikke noe problem. Grudde meg stort til å møte han igjen , da jeg ikke visste hva som ble sagt eller gjort fremover.

Da jeg kom hjem var han helt vanlig. Som om ingenting hadde skjedd, ja akkurat som om jeg hadde vært i butikken en tur! Fikk ingen spm om hvordan det gikk med meg eller noe, han kom heller ikke å besøkte meg eller spurte om jeg trengte noe da jeg var på ullevål.

Jeg tenkte at han sikkert måtte ha litt tid og at vi kom til å snakke når vi var alene. Da kvelden kom og ungene hadde lagt seg startet jeg så smått og forsiktig, men alt han sa var bare: ååååh orker ikke å snakke om det der nå. Jeg respekterte det og bare satte på et smil. Dagene kom og jeg latet som at jeg alt var i skjønneste orden, sånn som han.

Så ble det til at jeg spurte om jeg kunne feire julaften med han og ungene eller hva han tenkte om det. Fikk til svar at: Ja, må du spørre om det hele tia? Jeg har jo sagt ja jo!!! ( og det var en gang jeg spurte om det , og det var flere uker siden)

Julaften kom. Vi skulle være hos hans foreldre, og vi ble mange. For meg er julaften en vanskelig tid da jeg ikke har noe gode relasjoner til denne høytiden. På kvelden ble jeg sittende helt stum. Klarte ikke å late som at ting var bra sånn han gjorde. Han lo og spøkte og det virket som at vi var verdens lykkeligste familie.

Da vi kom hjem sa han at han syns det var helt forferdelig at jeg hadde oppført meg sånn jeg hadde. Ikke snakket med noen og bare sittet helt stum. Jeg sa at jeg ikke klarte å late som at ting var bra når de ikke var det. Og at jeg tross alt hadde spurt han flere ganger hvorfor han oppførte seg sånn han gjorde mot meg, og hvorfor han plutselig forandret seg, men at jeg bare fikk : vet ikke til svar.

Fikk det vanlige svaret igjen: vet ikke.

Da sa jeg : Jeg orker ikke mer,nå er det slutt. Dagen etter pakket jeg alle tingene mine og reiste.

Noe jeg følte var forferdelig, men også riktig. Når jeg sitter her 2 dager etterpå, føles det som at 30 kg er borte fra mine skuldre. Jeg var redd for at jeg skulle sitte og være deprimert over å gå fra han! Men det er jeg ikke, nå er jeg bare lettet. Dette er forøvrig kortversjonen, er flere hendelser , men det blir for mye å skrive.

Min konklusjon er at: Det er bedre å være singel enn å være ensom og ikke ha det bra i et forhold. Man føler det bare mye tyngre fordi man jobber og jobber , men ikke har noen som jobber med deg.

Ønsker alle en fin romjul.

Anonymous poster hash: 35a77...bdf

[Gjest Mythic]

Greit med lange innlegg, men avsnitt er en fin ting

Godt at du har det bedre nå. Fortsatt god jul!

[AnonymBruker]

Greit med lange innlegg, men avsnitt er en fin ting

Godt at du har det bedre nå. Fortsatt god jul!

Man får ikke laget avsnitt når man bruker IPad. Avsnittene ser du delvis allikevel når det siste ordet i "avsnittet" slutter tidlig. Som her

Ønsker for øvrig også både deg og TS god romjul!

Anonymous poster hash: c9599...8e8

[AnonymBruker]

Man får ikke laget avsnitt når man bruker IPad. Avsnittene ser du delvis allikevel når det siste ordet i "avsnittet" slutter tidlig. Som her

Ønsker for øvrig også både deg og TS god romjul!Anonymous poster hash: c9599...8e8

Ups, det får man visst med den nye versjonen gitt. Ja ja, god jul allikevel!

Anonymous poster hash: c9599...8e8

[Anders42]

Når jeg leser alle slags innlegg her inne på KG som handler om det samme som dette så kan jeg ikke la være å tenke at tiden FØR man blir sammen er veldig viktig. Forelskelse gjør blind, det vet man jo , men bør man ikke kanskje tenke litt nøyere igjennom ting før man blir sammen med noen? Det er mange ting man kan lese om som kanskje burde vært avklart eller opplyst om FØR man slår seg sammen med noen

Sjekklister er jo populært innenfor kvalitetssikring , kanskje alle sjelene her inne på KG skulle gå sammen å lage den perfekte sjekkliste for nye forhold ? Hehe.. mye ekspertise her inne.

[gjest 321]

Når jeg leser alle slags innlegg her inne på KG som handler om det samme som dette så kan jeg ikke la være å tenke at tiden FØR man blir sammen er veldig viktig. Forelskelse gjør blind, det vet man jo , men bør man ikke kanskje tenke litt nøyere igjennom ting før man blir sammen med noen? Det er mange ting man kan lese om som kanskje burde vært avklart eller opplyst om FØR man slår seg sammen med noen

Sjekklister er jo populært innenfor kvalitetssikring , kanskje alle sjelene her inne på KG skulle gå sammen å lage den perfekte sjekkliste for nye forhold ? Hehe.. mye ekspertise her inne.

Du har et poeng, men jeg tror ikke man klarer å holde seg så rasjonell at man kan dra fram sjekklista under en datingperiode. Dessuten er vel litt problemet at man ser alle de gode sidene, så personen ser kanskje bra ut på sjekklista til å starte med. Det er først litt utover at man ser alle sidene man ikke setter pris på som da veier ned for alle de positive tingene man så i starten.

I TS sitt tilfelle endrer jo personen seg også etterhvert. Så han var en annen til å begynne med.

Den perfekte sjekklista er vel også ulik fra person til person, men det hadde vært gøy med en standard sjekkliste allikevel. Hva som er de viktigste tingene/egenskapene.

(skjønner at du ikke var helt seriøs med dette, men det haddde vært et festlig konsept.)

[AnonymBruker]

kjærlighet gjør blind ja ! Det skal jeg skrive under på :D

Tror man ihvertfall burde gi datingperioden 6 mnd. Da får man testet ut om det virkelig er noe å satse på .

For å si det sånn; jeg har lært av dette kapittelet, og det skal brukes for hva det er verdt.

TS

Anonymous poster hash: 35a77...bdf