For oss som følte oss alene i julen selv om vi er blant venner og familie.

[AnonymBruker]

Jeg tenkte å starte en tråd for oss som følger oss alene i julehøytiden selv om vi er blant familie og venner.

Flere og flere har vært ærlige i media om at de føler seg alene eller ensomme. Derfor tenkte jeg at jeg sikkert ikke er alene.

Selv har jeg familie og venner men på selve julaften føler jeg meg alene tiltross for selskapet. Jeg detter litt utfor fordi jeg ikke har kjæreste, barn, ektemann, jobb eller mange venner i det fylke jeg bor i nå (jeg er dessverre syk). Jeg synes det er vondt å kjenne på fordi jeg hadde ett veldig fint liv når jeg var frisk. Jeg prøver å glemme det, samtidig som jeg skammer meg over å kjenne på disse følelsene når jeg er så heldig som har familie, venner i andre fylker og bor i Norge. Alikevell sitter den vonde følelsen inni meg.

Jeg skulle ønske det var noen andre som skønnte hva jeg går gjennom, det kan være utrolig tøft å være ung og syk. Det blir enda mer vanskelig under høytider fordi da blir det så synlig. Samt man får mange spørsmål om hvorfor jeg ikke har blitt frisk enda eller gjør noe med livet.

Det skal nevnes at jeg har en betennelse i hode som fører til kroniske hodesmerter som jeg har hatt over tre år.

Skulle ønske jeg var frisk, og dette jobber jeg mot men det er vanskelig å behandle og få rett hjelp.

Noen andre der ute som kjenner på noe lignende?

Anonymous poster hash: d5faa...6da

[Hjertehåp]

Jeg føler meg også veldig alene og utenfor. Var på jobb på julekvelden og de andre hadde en avtale om å kjøpe en gave hver så lodde ut. Jeg fikk ikke beskjed om dette så jeg satt der og så på mens de åpnet gaver.

[AnonymBruker]

Oh yes. Jeg er hos svigerfamilien. Her samles man ikke for sosialt samvær. Hovedformålet er kun til måltider, og jeg føler det er litt for åpenbart. Mindre enn et døgn igjen nå for oss her heldigvis.

Anonymous poster hash: 0fd96...a57

[AnonymBruker]

Ja, ser at jeg er så forskjellig fra min familie, så føler meg utenfor. Og de drikker noe utrolig mye. Jeg er den eneste med barn. Så på julaften dro de på bar, og jeg og barna ble sittende alene på kvelden. Vi er på besøk hos de.

Anonymous poster hash: 13282...777

[Calypso]

Følte meg ensom men jeg føler meg litt tullete på grunn av det siden det er folk som faktisk ER ensomme på julaften, hvis dere skjønner?

Uansett, jeg er jo ganske usosial så jeg fikk ikke like mange gaver som de andre og nei det er selvfølgelig ikke gavene som er det viktigste men det styrker liksom den ensomhetsfølelsen litt likevel.
I tillegg satt jeg og lengtet etter en fyr jeg liker veldig godt men som bor laaangt unna.

[AnonymBruker]

Føler meg ensom fordi vi stresser som gale før 24., har en forsåvidt hyggelig kveld, og i går var jeg hos foreldrene mine, men de sov hele dagen, og da vi endelig skulle spise middag kl 9 (fjordland...), så snakket de begge i telefonen fremfor med meg... Hadde hatt det bedre hjemme helt alene...

Anonymous poster hash: 66932...2fd

[Gjest Strandet]

Litt off topic kanskje: Hm. 'Alene' er noe man er (alle en). 'Ensom' er noe man gjerne føler seg.

Endret 26. desember 2014 av Strandet

[Gjest The damned]

Ja, jeg kan føle meg ensom.

Var hos svigers i år, og jeg klarer ikke helt det å slappe av og snakke med dem. Hadde jo en hyggelig kveld, men føler at de kan bli litt irritert fordi jeg sier så lite. Så føler meg litt utenfor.

I tillegg så bryr ikke min egen familie seg noe særlig, og jeg har ingen venner. Noe som jeg føler ekstra på rundt høytider, men jeg prøver å være glad for det jeg har.

Er veldig glad for at jeg ikke er helt alene. Det hadde vært helt forferdelig, for da måtte jeg mest sannsynlig ha feiret jul alene.

Jeg er veldig glad i julen, men samtidig så forsterker det vonde følelser som jeg også har ellers.

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen i dette. Det er utrolig vanskelig å slite med depresjoner og spiseforstyrrelser hele året selvsagt, men julen er spesielt tøff. Det er et ekstra press på å skulle være lykkelig, og jeg får dårlig samvittighet av å ikke føle julegleden selv når jeg er sammen med venner og familie. Jeg prøver jo så godt jeg kan å late som alt er bra og at jeg koser meg masse med dem, og noen øyeblikk er veldig fine, men jeg føler meg helt utslitt når dagen er over.

Anonymous poster hash: aed12...bba

[AnonymBruker]

For første gang har jeg kjent på denne ensomheten i jula. Har slitt med tilbakevendende depresjon i noen år nå, men det er først denne høsten at jeg har søkt hjelp. Har begynt i behandling på DPS i hjembyen min, og disse timene hjelper veldig. Likevel kjenner jeg at jeg blir litt "frynsete" av det, at nerver og følelser ligger litt mer utenpå om dere skjønner? Julaften og 1.juledag gikk jeg med en konstant tomhetsfølelse og var gråtkvalt, uten at jeg helt kan sette fingeren på hvorfor. Jeg bare følte meg veldig langt unna de andre, selv om vi satt i samme rom.. Jeg er svært knyttet til familien min, men av en eller annen grunn kjentes de ut som fremmede. Alle skal være så lykkelige hele tiden og sette pris på det de har. Jeg tar det som det kommer, dag for dag. Ett steg om gangen på veien til å bli "frisk". Kanskje det er denne glipen mellom meg og dem som utløser følelsen av å være alene. Beklager, dette ble veldig langt. Men dette var en tråd som allerede med overskriften beskrev eksakt hvordan jeg har følt det.

Anonymous poster hash: c6075...f19