så lost som man kan få det!

[AnonymBruker]

nå som jeg har oppmerksomheten deres, kan dere treneglade mennesker hjelpe meg litt?

jeg kan ikke nok om hverken trening eller kosthold, jeg VEIT hva som er bra og dårlig mat, problemet er at jeg ikke aner hva jeg skal lage pluss at jeg er så sykt matlei så nå går det i mat som tar kortest mulig tid.

spiser ikke noe bra med andre ord.

jeg er 164 cm, veier 87 kilo og vil ned på 80 i første omgang for å ikke ta vann over hodet

hva er beste fremgangsmåten? jeg ELSKER å trene styrke å kunen gjort det hver dag, men det er jo ikke bra har jeg merket da kroppen trenger hvile.

er Elipsemaskin bra? jeg kan nemlig ikke løpe da knær og føtter ikke tåler det. jeg vil bare ned i vekt! å nå er jeg på nippet til å gi opp! kan jeg finne matplan noe sted for å gå ned i vekt? ellers spiser jeg bare det som faller meg inn å det er da veldig uheldig. viljestyrken min må trenes i tilleg til kroppen....

TUSEN takk til dere som er så venlige og svarer

Anonymous poster hash: 40958...6d3

[Pringle]

Kjenner meg igjen! Jeg var også sykt matlei, overvektig, slapp, nedfor, skrikende sulten, så stappmett, spiste etter impulsmetoden, samt hatet å lage mat.

Jeg var redd for å gå på en smell, syntes livsstilsomlegging hørtes både flott og slitsomt ut. Jeg tok utgangspunkt i hva jeg allerede hadde av gode vaner - startet med å spise frokost og lunsj hver dag istedenfor bare av og til. Knekkebrød til frokost, havregryn til lunsj, frukt og grønt. Og middag stort sett hver dag. Godteri bare på lørdager. Fikk raskt mindre godtesug, bedre matlyst, følte meg flink. Men var litt sur for at det var så lite å velge mellom - få varer i butikken som både var sunne og passe for en person, syntes jeg.

Så fikk jeg plutselig mange tanker jeg måtte forholde meg til: Var fett kanskje ikke giftig allikevel? Kunne jeg spise meg mett på vanlig mat? Er det virkelig ikke vanskelig å lage god mat? Kanskje det ikke er så kjedelig å lage mat heller? Hvor stor er en passe porsjon? Hvordan kjennes det ut å være passe mett? Hvordan lever, spiser, tenker en normalvektig?

Jeg oppdaget at det er enkelt og morsomt å lage mat med gode råvarer; ekte mat smaker alltid godt. Jeg prøver ut nye smaker ofte. Jeg bruker Myfitnesspal for å beregne kalorier og holde oversikt over proteininntak og kontrollere at jeg spiser mine "fem om dagen". Det blir faktisk mer! Tre porsjoner frukt daglig, og grønnsaker til hvert måltid, variasjon, mest billig, men litt av hvert fra alle matvaregrupper, gjør at jeg er behagelig mett når jeg har spist og passe sulten til måltidene. Nå nyter jeg maten fem ganger om dagen og føler meg tilfredsstilt når jeg har spist.

Jeg sluttet også å basere meg på viljestyrke - dette er også en av mine kjepphester - istedet søker jeg å unngå fristelser. Jeg har lite godteri hjemme, går aldri i butikken på tom mage, bruker alltid huskelapp. Nå har også matdagbokbruken utviklet seg til et beholdnings- og innkjøpssystem som minsker svinn, og det er lett og motiverende å følge.

Hvis du vil ha en ferdig matplan utarbeidet av noen andre, kan du finne mange, men for min del opplever jeg slike svært begrensende. Jeg elsker å bestemme selv.

Du må selv føle på hva kroppen din tåler. Selv er jeg lat, så jeg går bare turer og tar noen enkle styrkeøvelser på stuegulvet. Det holdt for å gå ned 20 kilo, og jeg tror det, sammen med riktig matinntak, vil holde for å holde vekta stabil.

Endret 24. desember 2014 av Pringle

[Gjest Inggolf]

Jeg anbefaler deg å ta en snakk med noen som kan dette på et treningssenter..

Kanskje treningssenteret du trener på tilbyr trenings- og kostholdsveiledning?

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen! Jeg var også sykt matlei, overvektig, slapp, nedfor, skrikende sulten, så stappmett, spiste etter impulsmetoden, samt hatet å lage mat.

Jeg var redd for å gå på en smell, syntes livsstilsomlegging hørtes både flott og slitsomt ut. Jeg tok utgangspunkt i hva jeg allerede hadde av gode vaner - startet med å spise frokost og lunsj hver dag istedenfor bare av og til. Knekkebrød til frokost, havregryn til lunsj, frukt og grønt. Og middag stort sett hver dag. Godteri bare på lørdager. Fikk raskt mindre godtesug, bedre matlyst, følte meg flink. Men var litt sur for at det var så lite å velge mellom - få varer i butikken som både var sunne og passe for en person, syntes jeg.

Så fikk jeg plutselig mange tanker jeg måtte forholde meg til: Var fett kanskje ikke giftig allikevel? Kunne jeg spise meg mett på vanlig mat? Er det virkelig ikke vanskelig å lage god mat? Kanskje det ikke er så kjedelig å lage mat heller? Hvor stor er en passe porsjon? Hvordan kjennes det ut å være passe mett? Hvordan lever, spiser, tenker en normalvektig?

Jeg oppdaget at det er enkelt og morsomt å lage mat med gode råvarer; ekte mat smaker alltid godt. Jeg prøver ut nye smaker ofte. Jeg bruker Myfitnesspal for å beregne kalorier og holde oversikt over proteininntak og kontrollere at jeg spiser mine "fem om dagen". Det blir faktisk mer! Tre porsjoner frukt daglig, og grønnsaker til hvert måltid, variasjon, mest billig, men litt av hvert fra alle matvaregrupper, gjør at jeg er behagelig mett når jeg har spist og passe sulten til måltidene. Nå nyter jeg maten fem ganger om dagen og føler meg tilfredsstilt når jeg har spist.

Jeg sluttet også å basere meg på viljestyrke - dette er også en av mine kjepphester - istedet søker jeg å unngå fristelser. Jeg har lite godteri hjemme, går aldri i butikken på tom mage, bruker alltid huskelapp. Nå har også matdagbokbruken utviklet seg til et beholdnings- og innkjøpssystem som minsker svinn, og det er lett og motiverende å følge.

Hvis du vil ha en ferdig matplan utarbeidet av noen andre, kan du finne mange, men for min del opplever jeg slike svært begrensende. Jeg elsker å bestemme selv.

Du må selv føle på hva kroppen din tåler. Selv er jeg lat, så jeg går bare turer og tar noen enkle styrkeøvelser på stuegulvet. Det holdt for å gå ned 20 kilo, og jeg tror det, sammen med riktig matinntak, vil holde for å holde vekta stabil.

så utrolig flott! takk! motiverte meg masse! jeg tenkte jeg skulle hjem etter jul å renske skapene mine for alt som er dårlig. har jo så mye drittmat. jeg tenker jo som så at, hvis jeg ikke har det som er usundt, så får jeg heller ikke spist det.

Anonymous poster hash: 40958...6d3