Barn og steforeldre

[Lorangemy]

Dere som lever i en familie hvor det er barn og steforeldre:

Tar dere avgjørelser sammen når det gjelder barn(a), eller er det slik at mor/far alltid har det siste ordet?

Si hvis du som mamma/pappa til et barn er uenig i det din samboer (stemor/far) sier om en enkelt sak. Hvordan blir det? Som den ekte foreldren vil?

Hva synes du som foreldre? Og hva synes du som steforeldre?

Noen synspunkter.

[Gjest Madam Felle]

Jeg er biologisk mamma, og han er stefar.

Vi tar avgjørelsene sammen, og er vi uenige må vi bare prøve å bli enige. Da blir det midt i mellom, om det lar seg gjøre.

Men er det slik at vi absolutt ikke klarer å bli enige, er det nok mitt forslag som veier tyngst. Men det er sjelden det hender.

[Gjest Turi]

Når det gjelder beslutninger om barnet veier hans ord som pappa sterkere enn mitt som stemor.

Men som oftest gjelder beslutningene noe som påvirker hele familien, og da gjelder demokrati med like stemmer som for alt annet :-)

[Gjest gjesta]

Jeg tar beslutninger for mine barn og han for sine. Mener vi at den andre er urimelig så tar vi det opp og da primært på tomannshånd. Mindre viktige ting kan tas opp direkte der og da.

Når det gjelder avgjørelser som har betydning for alle så er vi alle likestilte.

Synes det har gått veldig greit, men nå har vi store barn. De to yngste var 13 da vi ble samboere.

[Gjest Tex]

Jeg er biologisk mor, han er stefar til begge to....

Mitt ord veier tyngst, men jeg prøver så godt jeg kan å la han få like mye å si som meg. Jeg kunne nok vært flinkere på enkelte områder, men det er mest fordi jeg er mye mer hønemor, mens han lar ungene få lov til mer enn jeg ville latt dem....

Han syns tiåringen kan sykle aleine inn til Mariholtet, jeg syns det IKKE så da blir det nok nei.....

Men jeg slipper dem jo litt etter litt jeg også......

[Gjest Tabby]

Her er vi både mor og stemor og far og stefar. Vi bestemmer vel begge like mye, også over hverandres barn, men stort sett er vi enige om hvor grensene skal gå så da er det ikke noe problem. Men for at vårt samliv skal fungere må barna finne seg i at begge bestemmer, og det har gått veldig greit siden barna var ganske små da vi traff hverandre.

[Ulrikke]

Jeg er stemor til tre barn som fyller 9, 5 og 4 i løpet av høsten. Vi har bodd sammen i to år.

Det er nok pappaen som til 7. og sist har det siste ordet. Som regel er det ikke noe problem, for vi er enige. Er vi ikke det, har jeg min fulle rett til å si min mening på tomannshånd (så klart ikke med ungene til stede), og veldig ofte kommer vi fram til et kompromiss - som regel synes han nemlig at jeg har et poeng...

Når vi absolutt ikke blir enige, så forholder jeg meg til hans måte å gjøre ting på, selvom jeg ville gjort det på en helt annen måte selv. Jeg har vridd på det, og tenkt hvordan jeg ville likt at noen behandlet mine barn (som jeg ikke har, hehe) stikk i strid med hvordan jeg ville gjort det selv - og da ble det en selvfølge for meg å gjøre det på hans måte.

Synes det er sånn det skal være, jeg! Ungene kommer like gjerne til meg som til ham og spør om lov, prater, skravler, koser osv - og også biologiske foreldre har jo ulike personlige synspunkter og grenser som ungene merker. Så jeg er absolutt komfortabel med at det er han som har det avgjørende ordet her (men så er han så klart en fornuftig mann... hehe)

[Lala]

Dere som lever i en familie hvor det er barn og steforeldre:

Jeg stemor, han biologisk far

Tar dere avgjørelser sammen når det gjelder barn(a), eller er det slik at mor/far alltid har det siste ordet?

Det er nok han som tar de fleste avgjørelsene sammen med den biologiske moren, men jeg kan jo selvsagt også komme med innspill. Det kommer jo også an på hva slags avgjørelser du mener da. Hverdagslige avgjørelser tas som oftest i samarbeid mellom min kjære og meg selv. Men når det gjelder avgjørselser av større betydning, så har jo som oftest barnets mor og far allerede gjort seg opp en oppfatning av hva som skal skje og innretter livet sitt etter det. (eks valg av barneskole, bosted mm).

Si hvis du som mamma/pappa til et barn er uenig i det din samboer (stemor/far) sier om en enkelt sak. Hvordan blir det? Som den ekte foreldren vil?

Antageligvis men, det kommer jo veldig an på situasjonen da. Vanskelig å si generelt. Nå er jo alle opptatt av barnets beste. Vi har ofte litt ulik oppfatning av hva det er, og da spør vi heller barnets mor hva hun mener. Noen ganger er hun og jeg enige, og noen ganger er hun enig med faren. Flertallet bestemmer.

Men jeg ville nok ikke tolerert hva som helst i mitt hus selv om foreldrene mente det.. Visse generelle regler om hva som er akseptert og ikke akseptert må man ha. Blir nok fler slike regler når barnet blir eldre tenker jeg. Når de er så små så er det stort sett få konflikter. Kan kun huske leggetid og matvaner... Der er forøvrig barnets mor og jeg enige, mens min kjære samboer litt for slapp. Blir ofte til kompromisser.

Hva synes du som foreldre? Og hva synes du som steforeldre?

??????????????????????????????????????????????????????

[Gjest Gjest_nanook]

Jeg er biologisk mor og han stefar. flyttet sammen for et år siden. Uansett vært sammen i snart 4 år.

Det er som regel at vi sammen tar de store viktige avgjørelsene som f. eks leggetider, innetider etc... Men når det gjelder enkelte ting er det jeg som til syvende og sist bestemmer. Må nevnes at guttens far ikke har hatt kontakt siden han var 5 år og bor i det fjerne utland......... Gjør det nok litt enklere for en stefar å steppe inn i en farsrolle.

Forøvrig var dette mitt første innlegg etter å ha motet meg opp :-?

[dreamy]

Både samboeren og jeg har hvert vårt barn så vi er steforeldre begge to..

Stedatteren min er her annenhver helg og når hun har tid og lyst.. Hun spør like mye meg om "lov" til ting som faren. Vi har ett godt forhold tror jeg.. Hun er veldig grei ihvertfall. Men faren tar viktige avgjørelser sammen med moren.. (Konfirmasjon etc.) Og det synes jeg er helt greit og sånn det bør være. Men har det med ferier og ting som anngår meg og det som skjer i "hjemmet" vårt så tar vi avgjørelsene isammen.

Samboeren er stefar til min datter og han er med og tar avgjørelser når det gjelder henne. Vi bor isammen hele tiden og hun må ha respekt for ham også. Jeg samarbeider med faren når det gjelder større ting som tannregulering etc...

Vi finner da ut av ting.. Er ingen fast "oppskrift" på dette teamet..