Må alle i hjemmet være hundefrelst?

[AnonymBruker]

Jeg har en hund på 10år som jeg anskaffet meg før jeg traff min samboer.

Da jeg traff min kjære var han klar på at han ikke er noe "hundemenneske", har er hverken vandt med eller interessert i dyr generelt.

Vi har vært kjærester i to år uten å bo sammen, men vi har jo tilbragt mye tid hos hverandre, og de to kommer helt greit overens. Hunden min blir glad når han kommer, og han hilser på hunden, men så går de liksom hver til sitt. Ikke noe ugreit mellom dem, men hunden min bryr seg ikke så mye siden han vet han ikke får lek eller tur likevel.

De har altså ikke noe problem med hverandre, men er heller ikke bestevenner.

Nå for ikke så lenge siden flyttet vi sammen, og jeg kom til å tenke på om det er uheldig at ikke alle i husholdningen er hundefrelst?

Hunden har ikke noen adferdsendring, han får jo like mye oppmerksomhet av meg som før. Forskjellen er at det er en person til i huset.

Anonymous poster hash: 2eb37...ab9

[Skywise]

I forhold til den du bor sammen med som ikke er hundefrelst, er det nok uheldig. Hunden din er jo gammel nå og gjør lite ut av seg, men om samboeren din ikke er særlig begeistret for hunder ser jeg for meg at en ny valp kan bli et stort irritasjonsmoment.

[AnonymBruker]

I forhold til den du bor sammen med som ikke er hundefrelst, er det nok uheldig. Hunden din er jo gammel nå og gjør lite ut av seg, men om samboeren din ikke er særlig begeistret for hunder ser jeg for meg at en ny valp kan bli et stort irritasjonsmoment.

Har ingen umiddelbare planer om valp, når den tid kommer at min hund ikke lever lenger, så er det nok ei god stund til jeg er klar for ny

Men tenkte egentlig mest i forhold til hunden?

Samboeren min har ikke noe imot hunder, men er ikke typen som går tur eller legger seg på gulvet for å leke.

Er han hjemme og jeg på jobb så gir han del mat og slipper den ut å sånn.

Men tenkte heller om det var uheldig for hunden å bo i samme hus med noen som ikke er "hundefrelst"?

Anonymous poster hash: 2eb37...ab9

[von]

For hunden sin del tror jeg det bare er en fordel at det ikke er en hundefrelst person som skal blande seg opp i oppdragelse og trening. Hunden får beholde sine vaner, og har deg som sin hovedperson å forholde seg til.

[FrkHumle]

For hunden sin del tror jeg det bare er en fordel at det ikke er en hundefrelst person som skal blande seg opp i oppdragelse og trening. Hunden får beholde sine vaner, og har deg som sin hovedperson å forholde seg til.

Enig!

Tror ikke dette er noe problem i det hele tatt så lenge han ikke irriterer seg over hunden.

[Nutz]

Jeg hadde hatt hund i noen år da jeg fikk samboer og han visste omtrent ikke om jeg hadde hund eller kanin, han var ikke vant til kjæledyr.

Vi har nå bodd sammen alle tre i noen år og det har gått helt fint. Det eneste som har forandret seg er at hunden nå ikke sover i sengen min lenger.

Samboer er glad i hunden og koser mye med den og går tur med den i ny og ne, men han har ikke noe ansvar, det er jeg som fortsatt står for alt og det funker kjempebra

[Gjest chiki]

Vi fikk nettopp valp. Jeg er mye mer hundefrelst enn mannen min. Det er jeg som trener, gir mat og leker med den. Mannen tar den med ut, og koser litt med den:)

Så jeg har hovedansvaret, og ser at hunden foretrekker meg og hører mest på meg. Jeg ser ikke på det som noe problem, og tar det som en selvfølge sidne det var jeg som hadde mest lyst på hund. Viktigste for megmer at mannen tar ansvar når det trengs

[Sylvari]

Går helt fint det så lenge du ikke har problemer med å fortsette å ha hovedansvaret. Det skader ikke hunden at han ikke er hundefrelst så lenge han ikke er slem med hunden.