Fullstendig utslitt og psykisk knekt. Sykemeldes før jul? :(

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke nok om deg til å kunne si det ene eller det andre, men det jeg kan si, er at her fra skjermen min så får jeg en følelse av at du er litt lat og mangler ansvarsfølelse overfor arbeidsplassen din.

Hvis det var din private butikk som du vurderte å sykemelde deg fra, en butikk som hadde måttet holde stengt og mistet inntekt dersom du ikke troppet opp, hadde du gått på jobb eller stengt butikken?

Point is, jeg er drittlei av manglende ansvarsfølelse blandt helsearbeidere, og mener du skal ha en solid grunn for å sykemelde deg lillejuleaften.

Har du det- så er det vel strengt tatt ikke noe å spørre om her på kg

Hilsen sliten helsearbeider som tilbringer julen på jobb

Er det ikke solid grunn nok at hun skriver at hun er utslitt fysisk og psykisk ??? makan til liten empati, jeg er drittlei av at så mange her i verden har lite empati !!!

Anonymous poster hash: 6f5fb...6db

[AnonymBruker]

Jeg ville, som andre har nevnt, bitt tenna sammen gjennom jula, og heller gått til legen etter helligdagene. Hadde aldri hatt samvittighet til å "sykemelde meg" når jeg vet det kan gå ut over andre (mer enn vanlig), med mindre jeg var sengeliggende med oppkastbøya o.l. Og så ville jeg sett meg om etter en annen jobb.

En jobb som sliter sånn på deg, bør du ikke være i.

Anonymous poster hash: 3a15e...0e1

Så du synes det er bedre at hun knekker sammen fullstendig og ødelegger livet sitt ?? det er kanskje for sent å gå til legen etter jul, da har hun kanskje ødelagt helsa si ! kroppen kan ikke velge selv når den knekker sammen helt eller ikke !

Anonymous poster hash: 6f5fb...6db

[tussi84]

Det er stor forskjell på å være kun sliten og utslitt. Tenk dere å ha en hverdag som ser slik ut i lengden. Du jobber 100 prosent men kjenner deg allerede sliten etter et par timer. Selv det å komme seg til jobb kan være verdens største oppgave. Du haler deg gjennom de 8 timene på jobb. Når du kommer hjem legger du deg rett ned på sofaen eller i senga og blir der resten av kvelden. Du prøver å se om du kan lade batteriene. Du orker ikke å gjøre noenting etter jobb. Energien er brukt opp. Du sover kanskje normalt på natta om du er heldig men når du våkner neste dag er du like utmattet som du kom hjem dagen før. Helgene er for korte til at du får tilbake kreftene. Absolutt alt er et strev. Du har dårlig samvittighet fordi du ikke strekker til og fordi du skulle gjort det og det. Noen uten i fra mener du er lat. Du fortsetter å presse deg selv i jobb til tross for at venner familie og din fastlege påpeker at du har røde øyne og ser utslitt ut.

Man kan gjerne fortsette i det samme tempoet men ofte for mange utbrente ender det opp i at man aldri klarer å komme tilbake i jobb fordi presset med å presse seg selv har pågått for lenge. Sjansen for å kunne komme tilbake i jobb noe eller helt ettervært er større jo tidligere man tar problemet på alvor. Man skal ha energi nok til å funke i hverdagen både på jobb og hjemme. En balanse er viktig.

Så vi lader ikke batteriene våre. Derfor er vi heller ikke bare slitne eller late.

[Gjest Blomsterert]

Stusser ved at flere her mener at Ts bør tenke på kollegaene. Ser jo fint ut det,men hvem tenker på de pleietrengende her?

Har ikke sett de er blitt ofret en tanke her.

En som er så nede psykisk,blant annet,vil sikkert gjøre et godt og beroligende inntrykk på dem.

Mange selvsentrerte i helsesektoren eller?

[AnonymBruker]

Det er stor forskjell på å være kun sliten og utslitt. Tenk dere å ha en hverdag som ser slik ut i lengden. Du jobber 100 prosent men kjenner deg allerede sliten etter et par timer. Selv det å komme seg til jobb kan være verdens største oppgave. Du haler deg gjennom de 8 timene på jobb. Når du kommer hjem legger du deg rett ned på sofaen eller i senga og blir der resten av kvelden. Du prøver å se om du kan lade batteriene. Du orker ikke å gjøre noenting etter jobb. Energien er brukt opp. Du sover kanskje normalt på natta om du er heldig men når du våkner neste dag er du like utmattet som du kom hjem dagen før. Helgene er for korte til at du får tilbake kreftene. Absolutt alt er et strev. Du har dårlig samvittighet fordi du ikke strekker til og fordi du skulle gjort det og det. Noen uten i fra mener du er lat. Du fortsetter å presse deg selv i jobb til tross for at venner familie og din fastlege påpeker at du har røde øyne og ser utslitt ut.

Man kan gjerne fortsette i det samme tempoet men ofte for mange utbrente ender det opp i at man aldri klarer å komme tilbake i jobb fordi presset med å presse seg selv har pågått for lenge. Sjansen for å kunne komme tilbake i jobb noe eller helt ettervært er større jo tidligere man tar problemet på alvor. Man skal ha energi nok til å funke i hverdagen både på jobb og hjemme. En balanse er viktig.

Så vi lader ikke batteriene våre. Derfor er vi heller ikke bare slitne eller late.

Jeg synes det er snodig at det er så mange som blir utslitt/utbrent nå for tiden. Vi har kortere arbeidstid enn før i tiden, vi har alskens hjelpemidler, lettvinte løsninger på det meste, sammenliknet med hvordan folk levde før. Da måtte alt gjøres med håndmakt, ingen maskiner som fikset alt fra klesvask til oppvask og annet husarbeid. De hadde gjerne mange barn, husdyr og kanskje en eldre generasjon de måtte ta seg av i tillegg. Hørte aldri om at noen var utbrent på den tiden. Nå er folk uføre pga at de er utbrente.

Anonymous poster hash: 5b36c...202

[AnonymBruker]

Jeg synes det er snodig at det er så mange som blir utslitt/utbrent nå for tiden. Vi har kortere arbeidstid enn før i tiden, vi har alskens hjelpemidler, lettvinte løsninger på det meste, sammenliknet med hvordan folk levde før. Da måtte alt gjøres med håndmakt, ingen maskiner som fikset alt fra klesvask til oppvask og annet husarbeid. De hadde gjerne mange barn, husdyr og kanskje en eldre generasjon de måtte ta seg av i tillegg. Hørte aldri om at noen var utbrent på den tiden. Nå er folk uføre pga at de er utbrente.

Anonymous poster hash: 5b36c...202

Vi gjør så mange flere ting på en gang nå og strever mer med å fremstå vellykkede. Det er det som sliter mennesker ut, ikke hardt arbeid og stort ansvar.

Og søken etter lykke (som de ikke var så opptatt av i gamle dager), har blitt et slit for mange. Man skal være tipp topp og lykkelig hele tiden. Ingen som klarer det, men alle strever med å prøve å være der...

Anonymous poster hash: d4885...b78

[AnonymBruker]

Vi gjør så mange flere ting på en gang nå og strever mer med å fremstå vellykkede. Det er det som sliter mennesker ut, ikke hardt arbeid og stort ansvar.

Og søken etter lykke (som de ikke var så opptatt av i gamle dager), har blitt et slit for mange. Man skal være tipp topp og lykkelig hele tiden. Ingen som klarer det, men alle strever med å prøve å være der...

Anonymous poster hash: d4885...b78

Da får man gå i seg selv og snu på flisa, finne ut hva som virkelig er viktig, og så kanskje man klarer å leve et langt liv - både i jobb og privat.

Jeg tror kanskje det handler om andre ting enn det du beskriver, men man kan jo ikke beskylde folk for latskap uten å få alle uføre på nakken her inne. Passer jo kjempebra å bli sykmeldt dagen før jul! Og det er en kjensgjerning at legekontorene er sprengt i desember, for da må folk sykemeldes så de rekker å ordne alt til jul. Men nå banner jeg i kjerka...

Anonymous poster hash: 5b36c...202

[AnonymBruker]

Det er stor forskjell på å være kun sliten og utslitt. Tenk dere å ha en hverdag som ser slik ut i lengden. Du jobber 100 prosent men kjenner deg allerede sliten etter et par timer. Selv det å komme seg til jobb kan være verdens største oppgave. Du haler deg gjennom de 8 timene på jobb. Når du kommer hjem legger du deg rett ned på sofaen eller i senga og blir der resten av kvelden. Du prøver å se om du kan lade batteriene. Du orker ikke å gjøre noenting etter jobb. Energien er brukt opp. Du sover kanskje normalt på natta om du er heldig men når du våkner neste dag er du like utmattet som du kom hjem dagen før. Helgene er for korte til at du får tilbake kreftene. Absolutt alt er et strev. Du har dårlig samvittighet fordi du ikke strekker til og fordi du skulle gjort det og det. Noen uten i fra mener du er lat. Du fortsetter å presse deg selv i jobb til tross for at venner familie og din fastlege påpeker at du har røde øyne og ser utslitt ut.

Man kan gjerne fortsette i det samme tempoet men ofte for mange utbrente ender det opp i at man aldri klarer å komme tilbake i jobb fordi presset med å presse seg selv har pågått for lenge. Sjansen for å kunne komme tilbake i jobb noe eller helt ettervært er større jo tidligere man tar problemet på alvor. Man skal ha energi nok til å funke i hverdagen både på jobb og hjemme. En balanse er viktig.

Så vi lader ikke batteriene våre. Derfor er vi heller ikke bare slitne eller late.

Jepp, jeg har hatt det sånn, og det er fult mulig å gjøre noe med. For det første sjekke om det er mangel på vitaminer, jern, stoffskifte ol, deretter sjekke innemiljø og andre forhold som påvirker, om nødvendig kontakte psykolog for å finne mestringsmetoder og hjelp til avspenning, innsovningstabletter for å bedre søvnen osv. Problemet er at dette krever innsats, det gidder ikke mange, da er det bedre å bli sykemeldt.

Jeg synes det er snodig at det er så mange som blir utslitt/utbrent nå for tiden. Vi har kortere arbeidstid enn før i tiden, vi har alskens hjelpemidler, lettvinte løsninger på det meste, sammenliknet med hvordan folk levde før. Da måtte alt gjøres med håndmakt, ingen maskiner som fikset alt fra klesvask til oppvask og annet husarbeid. De hadde gjerne mange barn, husdyr og kanskje en eldre generasjon de måtte ta seg av i tillegg. Hørte aldri om at noen var utbrent på den tiden. Nå er folk uføre pga at de er utbrente.

Anonymous poster hash: 5b36c...202

Det er curling og bomullsbarna som nå er nye i arbeidslivet, og det merkes.

Anonymous poster hash: d6580...f5d

[AnonymBruker]

Man blir ikke utbrent etter 4 måneder i jobb - hvor man allerede har brukt opp alle egenmeldinger og benyttet en sykemelding i tillegg.

Hva er man utbrent for da? Jeg vil heller tro at TS har begynt i en jobb hun ikke takler og ikke trives i. Da sykemelder man seg ikke, man søker ny jobb.

Anonymous poster hash: e0691...c73

[AnonymBruker]

Hei igjen.

Ser at de fleste av dere her som har kommentert har missforstått innlegget mitt. Kanskje jeg som har vært dårlig på å forklare, men jeg er ikke utbrent pga. jobben. Jeg er utbrent på det psykiske (private problemer, som ikke har noe med jobben å gjøre). Det spiller ingen rolle om jeg må jobbe på et kontor, eller løpe på en travel avdeling. Jeg har bare ikke energi til å fokusere på jobb. Jeg sover ikke om natten pga. et sinnsykt tankekjør. Jeg har nesten ingen energi eller glede i hverdagen, og synes bare det å måtte dra på butikken å handle mat som stressende. Jeg må på en måte bygge opp livet mitt og få tilbake energien min før jeg kan bruker 8 timer hver dag på jobb. Jeg synes enhver vakt er en kamp å komme igjennom, og enhver fridag som hellig.

Jeg har forøvrig gått på jobb i dag, og prøver så godt jeg kan å holde ut lengst mulig uten å måtte melde fravær. Hvor lenge jeg holder ut før jeg regelrett ikke klarer å stå opp av sengen er usikkert..

ts

Anonymous poster hash: 20992...df9

[AnonymBruker]

Man blir ikke utbrent etter 4 måneder i jobb - hvor man allerede har brukt opp alle egenmeldinger og benyttet en sykemelding i tillegg.

Hva er man utbrent for da? Jeg vil heller tro at TS har begynt i en jobb hun ikke takler og ikke trives i. Da sykemelder man seg ikke, man søker ny jobb.

Anonymous poster hash: e0691...c73

Aldeles enig!

Utbrent etter fire måneder...det skal virkelig ikke være mulig.

Anonymous poster hash: 5b36c...202

[AnonymBruker]

Vi har også fått en sykemelding på arbeidsplassen min. Sykemeldingen kom idag, men det er også mange som er hjemme med egenmelding om dagen, så i flere dager har sjefen "vært ute etter meg" for å få meg til å jobbe de få dagene jeg har fri.

Skal i utgangspunktet jobbe mer enn nok i julen, og har ikke lyst på flere vakter.

Tok en vakt (samvittighet) Men vil også være hjemme med samboer og barn ihvertfall 1 dag i løpet av julen.

Anonymous poster hash: b0f61...4d5

[AnonymBruker]

Jeg har selv v ært i samme situasjon som TS, og det endte med at jeg ALDRI kom tilbake til jobb igjen, jeg drev rovdrift på meg selv og holdt ut, og overså signalene...det førte til fullstendig at jeg møtte veggen.Ikke hør på de som sannsynligvis aldri har vært i samme situasjon som deg, bare sykmeld deg fort som svint, du har ansvaret for deg selv, og ingen har bruk for en syk person på jobb som ikke engang klarer å gjøre jobben sin ordentlig.Klem

Anonymous poster hash: 6f5fb...6db

Eh jo men rovdrift- i 4 mnd?! Antar du sto litt lengre i din jobb om du ble så utslitt at du aldri kom tilbake i jobb...

Og til TS: du må regne med 6-12 mnd før en kommer skikkelig inn i en jobbhverdag. Om du kjenner det ikke går så må du redusere stillingen eller si opp.

Anonymous poster hash: 7b14d...c06

[AnonymBruker]

Hei igjen.

Ser at de fleste av dere her som har kommentert har missforstått innlegget mitt. Kanskje jeg som har vært dårlig på å forklare, men jeg er ikke utbrent pga. jobben. Jeg er utbrent på det psykiske (private problemer, som ikke har noe med jobben å gjøre). Det spiller ingen rolle om jeg må jobbe på et kontor, eller løpe på en travel avdeling. Jeg har bare ikke energi til å fokusere på jobb. Jeg sover ikke om natten pga. et sinnsykt tankekjør. Jeg har nesten ingen energi eller glede i hverdagen, og synes bare det å måtte dra på butikken å handle mat som stressende. Jeg må på en måte bygge opp livet mitt og få tilbake energien min før jeg kan bruker 8 timer hver dag på jobb. Jeg synes enhver vakt er en kamp å komme igjennom, og enhver fridag som hellig.

Jeg har forøvrig gått på jobb i dag, og prøver så godt jeg kan å holde ut lengst mulig uten å måtte melde fravær. Hvor lenge jeg holder ut før jeg regelrett ikke klarer å stå opp av sengen er usikkert..

ts

Anonymous poster hash: 20992...df9

Må ærlig innrømme at jeg ble mektig imponert at du gikk på jobb i dag. Bra jobba :-) så utrolig godt at du valgte å bite tenne sammen til over jul så kollegene dine får velfortjent fri sammen med familien sin! Med å holde ut jula så vet du også med deg selv at "denne gangen prøvde jeg virkelig" før du blir sykemeldt igjen

Anonymous poster hash: 7e1b5...d5a